Beredskap mot ran

I den senere tid har flere hoteller vært utsatt for ran. Hendelser som dette skaper betydelig angst, og ikke sjelden langvarige psykiske problemer for de ansatte eller gjester som utsettes for dem. I alt beredskapsarbeid er det en del å gjøre på forebyggende tiltak, tiltak under selve hendelsen og i etterkant av hendelsen.

Forebyggende tiltak
Det er viktig at hotellene våre kartlegger og vurderer risikoen for ran i egen virksomhet og gjør tiltak for å redusere både sannsynligheten og konsekvensene for en slik hendelse skal oppstå -   sier Gro O. Haugen, HMS-rådgiver i NHO Reiseliv. -  Det er samme tankegang som ved for eksempel brannsikkerhet, man bør ha en beredskap på området.  

Listen under er ikke uttømmende. Den er bearbeidet på bakgrunn av en felles brosjyre om ran som vi i sin tid utarbeidet sammen med andre organisasjoner.

Fysiske  sikringstiltak
Kassaskuffen bør være låsbar og skjermet mot kundesiden. Pass alltid på å ha minst mulig penger i kassa. Summen skal tilpasses vekslingsbehovet. Sørg for jevnlig å overføre større kontantsummer fra kassaskuffen til seddelboks - som bør festes med gjennomgående skruer eller ekspansjonsbolter. Velg seddelboks fra en seriøs leverandør. Følg leverandørens råd om montering. Seddelboksen kan erstattes med droppsafe hvis den er plassert i umiddelbar nærhet til kassa.

Verdiskap/safe bør være listeført av Forsikringsselskapenes Godkjenningsnemnd (FG-godkjent). Informasjon om de enkelte verdiskap/safer må rettes til de lokale forsikringsselskaper. Det plasseres i eget kontor eller avstengt rom. Nøkkelen til verdiskapet/ safen skal ikke oppbevares i lokalet etter stengetid. Nøkkelen skal ikke stå i låsen på dagtid.

For å hindre at uvedkommende tar seg inn i virksomheten, må bakdør/personalinnganger sikres best mulig med lås (kodet lås eller sikkerhetslås). Det må være lett å se ut før bakdøren åpnes - vindu eller kikkehull. Monter utelys og ringeklokke. Det er et godt hjelpemiddel for politiets etterforskning å ha en høydemåler ved hoveddøren eller ved andre områder en raner må passere. Denne hjelper deg til å danne deg et inntrykk av ranerens høyde.

Det bør finnes en mobiltelefon/alarm eller annet alternativ kommunikasjonsmiddel til rådighet. Erfaring viser at en raner kan sette den ordinære telefonen ut av drift. Ransalarm kan kobles til eksisterende alarmanlegg. Det er utarbeidet godkjenningskriterier for alarmer fra Forsikringsselskapenes Godkjenningsnemnd.

Kameraovervåkning anbefales ute på området. Datatilsynet skal ha melding om oppsett av kamera.

Opplæring og øvelser
Opplæring er viktig i daglig sikkerhetsadferd. Opplæring kan aktivt bidra til at ran ikke finner sted og er dessuten avgjørende når det gjelder korrekt adferd under og etter ran. Sikkerhetsopplæring kan redusere den psykiske påkjenning ansatte og kunder blir utsatt for under et ran. En raner er under sterkt psykisk press og kan oppføre seg irrasjonelt. Du vil også oppleve det samme. Derfor er ransøvelser viktig. Under og umiddelbart etter et ran er det viktig at du observerer og følger visse spilleregler. Etter reaksjoner etter slike opplevelser bør også gjennomgås.

Under selve hendelsen - hva kan gjøres?
1. Følg ranerens instrukser!
2. Bevar fatningen. Tenk egen, kollegenes og gjestenes sikkerhet.
3. Forsøk å utløse eventuell alarm så snart dette kan skje uten fare for egen eller andres sikkerhet.
4. Observer typiske kjennetegn hos raneren: kjønn, alder, utseende, kroppsbygning, hår, høyde, antrekk og spesielle særtrekk (tatovering, arr eller lignende).
5. Prøv også å oppfatte navn, språk og dialekt.

Etter hendelsen- hva kan gjøres?
1. Observer ranerens fluktrute, mulige kjøretøy o.l.
2. Ring politiet 112 (eventuelt også 113) selv om ransalarmen er utløst.
3. Lås døren. Skjerm for innsyn.
4. Ta hånd om ransutsatte kolleger og gjester. Tilkall om mulig legehjelp.  
5. Beskytt eventuelle tekniske spor.
6. Ikke rør ting raneren har tatt eller gått på.
7. Noter navn på vitner. Be dem vente til politiet kommer.
8. Skriv ned signalement m.v. Ikke diskuter med kolleger eller vitner.
9. Ta kontakt med daglig leder, eventuell sikkerhetsansvarlig. (Følg varslingslisten som er utarbeidet) 10. Henvis pressen til politiet.
11. Sørg for å varsle pårørende og andre ansatte i bedriften.
13. Påse at kolleger som skal til politiet for avhør får følge. La ikke ransutsatte personer være alene i timene etter ranet. La ikke enslige dra hjem alene.

Ettervernet tar sikte på å unngå eller redusere problemene knyttet til ranet. Det må sørges kollegial støtte eller profesjonell støtte. Kunnskap om det å håndtere etterreaksjoner  er viktig å forberede seg på gjennom opplæring og øvelser. Etterreaksjoner kan bli vesentlig redusert dersom man vet noe om disse i forkant.

Sjokkfasen
En naturlig reaksjon som kommer umiddelbart etter ranet og som kan vare fra noen minutter til flere timer. Her kan arbeidskolleger gi den beste førstehjelp.

Reaksjonsfasen
Denne fasen kan pågå fra noen dager til flere uker etter ranet. Selv om de fleste kommer ganske raskt over et ranssjokk, kan det være nødvendig å kjenne symptomene ved langvarige skader for å hjelpe i tide.

Bearbeidelsesfasen
Bearbeidelsesfasen kan pågå i til dels lang tid ette ranet. Som arbeidsgiver har man ansvar for at de ansatte som har vært utsatt for ran får den bistand som er påkrevd. Ved en vedvarende etterreaksjon bør den ransutsatte få legehjelp og henvisning til psykolog eller annen profesjonell bistand. Det er ganske vanlig for den ransutsatte å få etterreaksjoner. De er uheldig om man registrerer slike problemer hos kolleger etter et ran uten at man gjør noe med det. Man må likevel huske at dette i utgangspunktet er normale reaksjoner på en unormal hendelse.

Tiden etter ranet
Man føler at hendelsen er tilbakelagt og at hendelsen fremsår som en erfaring. Et arbeidsmiljø hvor tryggheten for de ansatte prioriteres vil være av stor betydning for videre trivsel på arbeidsplassen. Denne listen er ikke ment som et alternativ til profesjonell hjelp, men vil være med på å gjøre den enkelte ansatt bevisst på hvilke reaksjoner som den ransutsatte vil bli utsatt for.