Alkoholloven med kommentarer

Kapittel 1. Alminnelige bestemmelser
§ 1-1. Lovens formål
Reguleringen av innførsel og omsetning av alkoholholdig drikk etter denne lov har som mål å begrense i størst mulig utstrekning de samfunnsmessige og individuelle skader som alkoholbruk kan innebære. Som et ledd i dette sikter loven på å begrense forbruket av alkoholholdige drikkevarer.

§ 1–2. Lovens virkeområde
Loven får anvendelse på innførsel til, utførsel fra, og omsetning av alkoholholdig drikk i Norge. Departementet kan gi forskrifter om lovens anvendelse på Svalbard, Jan Mayen og kontinentalsokkelen og kan fastsette særlige regler under hensyn til de stedlige forhold.

§ 1–3. Definisjon av alkoholholdig drikk
I denne lov brukes alkoholholdig drikk som fellesbetegnelse på drikker som inneholder mer enn 2,5 volumprosent alkohol, likevel slik at aldersgrensebestemmelsen i § 1–5  får anvendelse på drikk mellom 0,7 og 2,5 volumprosent alkohol. Med brennevin forstås drikk som inneholder tilvirket alkohol ublandet eller i blanding med andre produkter. Enhver drikk som inneholder 22 volumprosent alkohol eller mer, regnes som brennevin.
Som alkoholholdig drikk etter denne lov regnes ikke væsker som ved denaturering eller av andre grunner er uhensiktsmessig som berusningsmiddel og heller ikke væsker som bare er tilsatt den mengde alkohol som er nødvendig for oppløsning eller holdbarhet. Bestemmelsene i denne lov gjelder ikke alkohol som i medhold av annen lov selges, kjøpes, utleveres eller sendes til medisinsk eller teknisk eller vitenskapelig bruk, eller sprit til desinfeksjonsbruk. Departementet kan gi forskrifter om hvilke alkoholholdige produkter som skal regnes som alkoholholdig drikk, og om hvilke som skal regnes som brennevin. I tvilstilfelle kan departementet avgjøre spørsmålene med bindende virkning.

§ 1–4. Definisjon av salg, skjenking og engrossalg
Med salg forstås overdragelse av alkoholholdig drikk til forbruker mot vederlag for drikking utenfor salgsstedet. Med skjenking forstås salg for drikking på stedet. Som skjenking regnes det også når bevillingshaver vet om at det drikkes i deler av hans hus som han har rådighet over, eller på andre steder i hans besittelse, eller på husets nærmeste tilliggelser. Med engrossalg forstås overdragelse av alkoholholdig drikk mot vederlag som ikke omfattes av første og annet ledd.

§ 1–4a. Bevillingsplikt 
Salg, skjenking, og tilvirkning av alkoholholdig drikk kan bare skje på grunnlag av bevilling etter denne lov.

§ 1–4b. Bevillingshaver 
Bevilling etter denne lov gis til den for hvis regning virksomheten drives.

Kommentar
Her reguleres hvem bevillingen skal gis til. Før endringen pr. 01.01.98 ble bevillingen tildelt en fysisk person. Nå skal bevillingshaver være en fysisk eller juridisk person avhengig av hvilken selskapsform som benyttes. Eksempel på juridisk person er ansvarlig selskap, aksjeselskap eller en annen sammenslutning/selskapsform. Loven er ikke lenger til hinder for at bevillingshaver kan ha flere bevillinger, men hvert skjenkested må i utgangspunktet ha separat bevilling. Dette innebærer at man kan bli pålagt å ha egne separate bevillinger i adskilte avdelinger selv om disse er underlagt samme driver i samme hus.

§ 1–5. Aldersgrense
Salg, skjenking eller utlevering av alkoholholdig drikk med 22 volumprosent alkohol eller mer må ikke skje til noen som er under 20 år.
Salg, skjenking eller utlevering av alkoholholdig drikk med lavere alkoholinnhold enn 22 volumprosent må ikke skje til noen som er under 18 år.
Den som selger eller skjenker alkoholholdig drikk med 22 volumprosent alkohol eller mer, må ha fylt 20 år, og den som selger eller skjenker annen alkoholholdig drikk, må ha fylt 18 år. Dette gjelder likevel ikke servitør med kokk- eller servitørfagbrev, eller ved salg av drikk som inneholder mellom 0,7 og 2,5 volumprosent alkohol når en person over 18 år har daglig tilsyn med salget. Departementet kan gi forskrifter om unntak fra aldersgrensebestemmelsene for lærlinger og andre under opplæring. Departementet kan gi forskrifter om aldersgrensen for innførsel av alkoholholdig drikk.

§ 1–6. Bevillingsperioden
Kommunal bevilling til salg av alkoholdig drikk  med høyere alkoholinnhold enn 4,7 volumprosent kan gis for 4 år av gangen, og med opphør senest 30. juni året etter at nytt kommunestyre tiltrer. Kommunal bevilling til salg av annen alkoholholdig drikk enn nevnt i første ledd og til skjenking av alkoholholdig drikk kan gis for perioder inntil 4 år, og med opphør senest 30. juni året etter at nytt kommunestyre tiltrer. Slike bevillinger kan dessuten gis for en bestemt del av året, og for en enkelt bestemt anledning. Statlige skjenkebevillinger gis inntil videre. Statlige tilvirkningsbevillinger gis inntil videre, men kan dersom særlige forhold tilsier det gis for en bestemt periode. Dersom spørsmålet om fornyelse av gitt bevilling ikke er endelig avgjort innen bevillingsperiodens utløp, er bevillingen fortsatt gyldig inntil utgangen av den måned hvor endelig vedtak om ny bevilling er truffet, likevel ikke ut over 3 måneder fra begynnelsen av den nye bevillingsperioden.

§ 1–7. Bevilling for salg og skjenking
Bevilling for salg og skjenking gis av kommunen med mindre det gis statlig bevilling etter kapittel 5. Bevilling for skjenking på tog eller ombord i skip som ikke er omfattet av statlig bevillingsmyndighet etter § 5–2, gis av den kommunen som skipet eller toget har som utgangspunkt for sin virksomhet. Når slik virksomhet har flere kommuner som virkeområde, må bevilling gis av samtlige kommuner.Før kommunestyret avgjør søknaden, skal det innhentes uttalelse fra sosialtjenesten og politiet. Det kan også innhentes uttalelse fra skatte- og avgiftsmyndighetene. I kommuner som har militær øvingsplass, skal uttalelse innhentes fra vedkommende militære avdeling. Kommunen kan pålegge søkeren å dokumentere de opplysninger som er nødvendige for å kunne ta stilling til om kravene i §§ 1–7b og 1–7c er oppfylt, herunder ved behov pålegge søkeren å legge frem finansieringsplan, driftsbudsjett og likviditetsbudsjett for virksomheten. Melding om gitte bevillinger sendes politiet og skatte- og avgiftsmyndighetene.
Kommunen kan delegere bevillingsmyndigheten til en interkommunal sammenslutning. Avgjørelser fattet av den interkommunale sammenslutningen kan pålegges til vertskommunens klageorgan.

Kommentarer
Kommunen kan i tillegg til å innhente opplysninger fra politi og sosialtjenesten, innhente uttalelser fra skatte- og avgiftsmyndighetene, d.v.s. at det ikke er obligatorisk, men opp til kommunen. Dette har sammenheng med de vilkår som kan stilles etter §§ 1-7a, 1-7b og 1-7c. Tredje ledd pålegger søker å fremskaffe og dokumentere nødvendige opplysninger, men bare så langt det er mulig å fremskaffe disse.

§ 1–7a. Kommunens skjønnsutøvelse ved behandling av søknad om salgs- eller  skjenkebevilling 
Ved vurderingen av om bevilling bør gis, kan kommunen blant annet legge vekt på antallet salgs- og skjenkesteder, stedets karakter, beliggenhet, målgruppe, trafikk- og ordensmessige forhold, næringspolitiske hensyn og hensynet til lokalmiljøet for øvrig. Det kan også legges vekt på om bevillingssøker og personer nevnt i § 1–7b første ledd er egnet til å ha bevilling.  En bevilling etter § 4-2 tredje ledd kan bare utvides hvis tilvirkningen skal skje ved skjenkestedet, og tilvirkningen og skjenkingen vil utgjøre en del av stedets helhetlige karakter og serveringstilbud. Kommunen kan beslutte at det ikke skal gis mer enn et bestemt antall bevillinger til salg eller skjenking.

Kommentar
Første ledd gir eksempler på hensyn det kan legges vekt på i skjønnsutøvelsen ved behandlingen av bevillingssaker. Hensynene er ikke uttømmende, men det er fortsatt begrensninger i form av at det skal være alkohol- og edruskapspolitiske hensyn. End­ringen i bestemmelsen innebærer også at det kan legges større vekt på bevillingssøker og sentrale personers egnethet til å ha en bevilling, også i relasjon til skatte- og avgiftslovgivningen.

§ 1–7b. Krav til vandel
Bevillingshaver og personer har vesentlig innflytelse på virksomheten, må ha utvist uklanderlig vandel i forhold til alkohollovgivningen og bestemmelser i annen lovgivning som har sammenheng med alkohollovens formål, samt skatte- og avgifts- og regnskapslovgivningen.Person som eier en vesentlig del av virksomheten eller av et selskap som driver virksomheten, som oppebærer en vesentlig del av dens avkastning eller som i kraft av sin stilling som leder har vesentlig innflytelse på den, vil alltid anses å ha vesentlig innflytelse på virksomheten.I vurderingen av om en person har vesentlig innflytelse på virksomheten, kan det også tas hensyn til personens nærståendes innflytelse på virksomheten. Med nærstående menes
1) ektefelle eller person som vedkommende bor sammen med i ekteskapslignende forhold
2)slektninger i rett oppstigende eller nedstigende linje, samt søsken
3)ektefelle til eller person som bor sammen med person som nevnt i nummer 2 i ekteskapslignende forhold
Ved vurderingen av bevillingshavers og andre personers vandel etter første ledd kan det ikke tas hensyn til forhold som er eldre enn 10 år.Departementet kan gi forskrifter om innholdet i og dokumentasjon av vandelskravene.Vandelskravene gjelder ikke for bevilling til AS Vinmonopolet, for adgang til å drive engrossalg etter § 1-4c, eller for bevilling etter § 5-3 og kapittel 6.

Kommentar
Vandelskravene er fra og med 1. juli 2005 innskjerpet slik at alle som har vesentlig innflytelse på virksomheten nå må ha utvist uklanderlig vandel. Den personkrets som tidligere utgjorde «vandelskretsen» er nå eksemplifiseringer på personer som alltid anses å utføre vesentlig innflytelse. Spørsmålet om vedkommende utøver vesentlig innflytelse må avgjøres etter en helhetsvurdering. Det er den reelle innflytelse som er avgjørende. I tredje ledd er det innført en regel om at det ved vurderingen av vesentlig innflytelse, også kan vektlegges om vedkommende persons nærstående er knyttet til virksomheten.

§ 1–7c. Styrer og stedfortreder
For hver bevilling skal det utpekes en styrer med stedfortreder som må godkjennes av bevillingsmyndigheten. Det kan gjøres unntak fra kravet om stedfortreder når det vil virke urimelig bl.a. av hensyn til salgs- eller skjenkestedets størrelse. Kravet om styrer og stedfortreder gjelder ikke for bevilling til A/S Vinmonopolet og statlig bevilling etter kap. 3A. Styrer og stedfortreder må være ansatt på salgs- eller skjenkestedet eller arbeide i virksomheten i kraft av eierstilling. Som styrer kan bare utpekes den som har styringsrett over salg eller skjenking, herunder ansvar for å føre tilsyn med utøvelsen av bevillingen. I styrers fravær påhviler styrers plikter stedfortreder. Bevillingshaver må straks søke om godkjenning av ny styrer dersom styrer slutter. Styrer og stedfortreder må være over 20 år og ha dokumentert kunnskap om alkoholloven og bestemmelser gitt i medhold av den. Dokumentasjonskravet gjelder ikke ved tildeling av bevilling for en enkelt bestemt anledning etter § 1–6 annet ledd og ambulerende bevilling etter § 4–5. Styrer og stedfortreder må ha utvist uklanderlig vandel i forhold til alkohollovgivningen og bestemmelser i annen lovgivning som har sammenheng med alkohollovens formål. Ved vurderingen av styrers og stedfortreders vandel etter fjerde ledd, kan det ikke tas hensyn til forhold som er eldre enn 10 år. På anmodning fra bevillingsmyndighetene har styrer og stedfortreder plikt til å legimitere seg. Departementet kan gi forskrifter om innholdet i og dokumentasjon av vandels- og kvalifikasjonskravene, herunder om betaling for avleggelse av prøve.

Kommentarer
Dersom bevillingshaver er en fysisk person kan man også være styrer eller stedfortreder. Dersom styrer eller stedfortreder ikke er medeier kreves det et formelt ansettelsesforhold. Det er den som faktisk har det daglige ansvaret for skjenkingen, d.v.s. den som har instruksjonsmyndighet over de ansatte som utøver skjenkingen, som kan/skal utpekes som styrer. Tittel/stillingsbetegnelse er ikke avgjørende.Styrer og stedfortreder må i tillegg til alder kunne dokumentere kunnskaper om alkoholloven og dens forskrifter, Kunnskapsprøven. De plikter videre å legimitere seg ved krav fra bevillingsmyndigheten, f.eks ved kontroll.

§ 1–7d. Kommunal alkoholpolitisk handlingsplan
Kommunen skal utarbeide en alkoholpolitisk handlingsplan. Departementet kan gi forskrifter om innholdet av kommunal alkoholpolitisk handlingsplan.
KommentarBestemmelsen pålegger alle kommuner å utarbeide og vedta alkoholpolitisk handlingsplan. Det er viktig at bransjensrepresentanter lokalt engasjerer seg i denne prosessen av hensyn til fremtidige stabile og fornuftige rammevilkår.

§ 1–8. Inndragning av salgs- og skjenkebevillinger
Kommunestyret kan i bevillingsperioden inndra en bevilling for resten av bevillingsperioden, eller for en kortere tid dersom vilkårene i § 1–7b ikke lenger er oppfylt, eller dersom bevillingshaver ikke oppfyller sine forpliktelser etter denne loven eller bestemmelser gitt i medhold av denne. Det samme gjelder ved overtredelse av bestemmelser gitt i eller i medhold av annen lovgivning når bestemmelsene har sammenheng med denne lovs formål. Ved vurderingen av om bevillingen bør inndras, og for hvor lenge, kan det blant annet legges vekt på type overtredelse, overtredelsens grovhet, om bevillingshaveren kan klandres for overtredelsen og hva som er gjort for å rette opp forholdet. Det kan også legges vekt på tidligere praktisering av bevillingen. En bevilling kan også inndras dersom det skjer gjentatt narkotikaomsetning på skjenkestedet eller dersom det ved skjenkestedet skjer gjentatt diskriminering av grunner som nevnt i straffeloven § 349a. En bevilling kan inndras dersom den ikke er benyttet i løpet av det siste året. Departementet gir forskrifter om avgrensning og utfylling av inndragningsadgangen etter dette ledd. Statlige skjenkebevillinger kan når som helst inndras av departementet, selv om vilkårene etter første ledd ikke foreligger.

Kommentar
Brudd på andre bestemmelser som har nær sammenheng med Alkohollovens formål (§1-1) kan også være grunnlag for inndragelse. Brudd på vilkår satt i bevillingsvedtaket, jfr. § 4-4, er inndragningsgrunnlag.Fra og med 1. juli 2005 vil gjentatt diskriminering på grunn av religion, hudfarge, nasjonal eller etnisk opprinnelse eller homofil legning, leveform eller orientering kunne lede til inndragning. Det siktes her først og fremst til diskriminering med hensyn til adgang til stedet, å få servering, plassering i lokalet, serveringsnivå etc. Skjenkestedet har intet ansvar for gjesters diskriminering av andre personer.For at bestemmelsen skal kunne komme til anvendelse må det foreligge gjentagelse.Bevillingsmyndigheten/kommunen har bevisbyrden for at slike overtredelser som loven krever foreligger, men bestemmer selv hvor ”streng” reaksjonen skal være under forutsetning av at like saker behandles likt. Andre ledd nevner visse hensyn som det kan legges vekt på ved vurderingen av om inndragning skal skje, og inndragningens lengde, men oppregningen er ikke uttømmende. Fjerde ledd gir også grunnlag for å inndra en bevilling som ikke benyttes.

§ 1–8a. Politiets stengningsadgang
Politiet kan stenge et sted som driver salg eller skjenking av alkoholholdig drikk uten å ha bevilling. Politiet kan stenge et salgs- eller skjenkested for inntil to dager når det er nødvendig for å hindre forstyrrelse av offentlig ro og orden, ivareta enkeltpersoners eller allmennhetens sikkerhet eller for å avverge eller stanse lovbrudd.

Kommentar
Departementet har i forarbeidene uttalt at det er en forutsetning at det foreligger en alvorlig situasjon som ikke kan avhjelpes uten at skjenkestedet stenges, og at formålet med bestemmelsen er å gi politiet hjemmel til å gripe inn i unntakstilfelle. Stengningen kan ikke skje for lengre tid enn det som er nødvendig for å gjenopprette en lovlig situasjon, og maks i to dager.

§ 1–9. Kontroll med salg og skjenking
Kontroll med utøvelsen av kommunal bevilling til skjenking av alkoholholdig drikk, salg av alkoholholdig drikk med høyst 4,7 volumprosent alkohol, og statlig bevilling etter § 5–3 første ledd, tilligger kommunen. Kontroll med utøvelsen av statlig bevilling etter §§ 5–2 og 5–3 annet ledd tilligger departementet. Bevillingsmyndigheten kan når som helst kreve tilgang til salgs- og skjenkestedets lokaler og regnskaper, herunder kreve å få nødvendige opplysninger om regnskap og drift fra bevillingshaver. Bevillingshaver plikter uten erstatning eller vederlag å utlevere nødvendige vareprøver til bevillingsmyndigheten. Departementet kan gi forskrifter om kontroll med salg og skjenking og om utøvelsen av kontrollen. Departementet kan gi forskrifter om internkontroll for å sikre at krav fastsatt i eller i medhold av denne lov overholdes.

Kommentar
Bestemmelsen gir ikke bare hjemmel for kontroll på selve skjenkestedet, men også lager og andre tilknyttede lokaler. Kravet om tilgang til regnskapet innebærer også kunde- og leverandørlister og inngående/utgående fakturaer.

§ 1–10. Overdragelse, død og konkurs
Bevillingen faller bort ved overdragelse av virksomheten. Det samme gjelder ved overdragelse av alle eller en dominerende andel av aksjene eller andelene i et selskap som eier slik virksomhet. Virksomheten kan likevel fortsette på den tidligere bevilling i inntil tre måneder, så fremt bevillingsmyndigheten er underrettet om dette, og senest innen 30 dager etter overdragelsen. Dersom søknad om ny bevilling ikke er endelig avgjort av kommunen innen tre måneder, kan kommunen gi tillatelse til at det drives videre på den tidligere bevilling i inntil ytterligere en måned. Alkoholholdig drikk som inngår i varebeholdningen, kan overdras sammen med virksomheten etter forskrifter gitt av departementet. Bevillingen faller bort ved bevillingshavers død. Dødsboet kan likevel fortsette virksomheten i henhold til den tidligere bevillingen i tre måneder etter dødsfallet dersom bevillingsmyndigheten underrettes om det, eller innen samme frist overdra alkoholholdig drikk til bevillingshavere etter denne lov. Bevillingen faller bort ved bevillingshavers konkurs. Konkursboet kan i perioden fram til endelig avslutning av bobehandlingen overdra alkoholholdig drikk som inngår i boet til bevillingshavere etter denne lov. Panthaver kan etter en konkurs få tillatelse fra departementet til å selge pantsatt alkoholholdig drikk til innehaver av bevilling etter denne lov. Departementet kan gi forskrifter om innholdet i og utøvelsen av tillatelsen.

Kommentar
Bevillingen bortfaller automatisk ved overdragelse, død og konkurs, d.v.s. at skjenkingen ikke kan fortsette før bevillingsmyndigheten har behandlet og innvilget en ny søknad. Overgangsordningen på 3 måneder opprettholdes kun ved overdragelse. Kom­munen kan innvilge seg selv ytterligere én måneds saksbehandlingstid.

§ 1–14. Opplysninger til statistiske formål
Departementet kan gi forskrifter om plikt for bevillingshaver og den som driver engrossalg til å avgi opplysninger til statistiske formål. Det skal føres et register med opplysninger om innehaver av bevillinger etter denne lov, og over de som kan drive engrossalg. Departementet kan gi forskrifter om føring og bruk av registeret, og om be­­vil­lingsmyndighetenes og toll- og avgiftsetatens plikt til å avgi opplysninger til registeret.

§ 1–15. Opplysnings- og meldeplikt
Politiet og skatte- og avgiftsmyndighetene plikter uten hinder av taushetsplikt å gi de opplysninger som er nødvendige for behandlingen av salgs- og skjenkebevillingssaker. Dersom politiet eller skatte- og avgiftsmyndighetene avdekker forhold som kan antas å ha vesentlig betydning for bevillingsspørsmålet, plikter de av eget tiltak og uten hinder av taushetsplikt, å informere bevillingsmyndigheten om det. Departementet kan gi forskrifter om melde- og opplysningsplikten. Bestemmelsen gjelder ikke statlige bevillinger etter kap. 6.

§ 1–16. Klage 
Kommunens enkeltvedtak etter § 1–8 og kap. 3, 4 og 7 kan påklages til fylkesmannen. Fylkesmannen kan prøve om vedtaket er innholdsmessig lovlig, er truffet av rette organ og om det er blitt til på lovlig måte.

Kommentar
Departementet har i forarbeidene bl.a. uttalt at klageadgangen svarer til domstolenes alminnelige adgang til å overprøve forvaltningsvedtak, d.v.s. at selve skjønnsutøvelsen ikke kan overprøves av klageinstansen, og at klageinstansen heller ikk kan innvilge søknaden. Klageinstansen kan kun fastslå at vedtaket er ugyldig, d.v.s. at man kan se bort fra vedtaket og at saken eventuelt må behandles på nytt.

Kapittel 2. Innførsel og utførsel

§ 2-1. Retten til innførsel av alkoholholdig drikk
Alkoholholdig drikk kan bare innføres fra utlandet av den som kan drive engrossalg, har tilvirkningsbevilling, utvidet salgsbevilling etter § 3-1 tredje ledd eller skjenkebevilling utvidet til å gjelde innførsel etter § 4-2 tredje ledd. Etter forskrifter gitt av departementet kan alkoholholdig drikk likevel innføres av A/S Vinmonopolet uten bevilling som nevnt i første ledd. Uten slik bevilling kan alkoholholdig drikk også innføres til personlig bruk og av fremmede makters representasjoner i Norge for tjenestebruk, når det skjer avgiftsfritt eller etter forskrifter gitt av departementet.

§ 2-2. Retten til utførsel av alkoholholdig drikk
Som ledd i næringsvirksomhet kan alkoholholdig drikk bare utføres til utlandet av den som har tilvirkningsbevilling eller som kan drive engrossalg.

§ 2-3. Hjemmel for forskrifter om innførsel og utførsel av alkoholholdig drikk
Departementet kan gi forskrifter om innførsel og utførsel av alkoholholdig drikk.

Kapittel 4. Kommunale skjenkebevillinger

§ 4–1. Skjenking av alkoholholdige drikker
Det kan ikke gis bevilling til salg og skjenking i samme lokale. Flere skjenkebevillinger til samme lokale kan bare gis til én bevillingshaver, med mindre det i bevillingene fastsettes skjenketider som ikke er overlappende, jfr. § 4-4. Det kan bare skjenkes alkoholholdig drikk som er levert av en som har tilvirknings-, eller salgsbevilling eller som kan drive engrossalg, eller som er tilvirket eller innført med hjemmel i § 4-2 tredje ledd.

§ 4–2. Omfanget av bevillingen.
Bevillingen kan gjelde alkoholholdig drikk med høyst 4,7 volumprosent alkohol, alkoholholdig drikk med lavere alkoholinnhold enn 22 volumprosent eller all alkoholdig drikk.
Bevillingen kan være alminnelig eller bare gjelde skjenking til deltakere i sluttet selskap. Bevillingen kan utvides til å omfatte tilvirkning av alkoholholdig drikk som ikke er brennevin, eller til innførsel av slik alkoholdig drikk som bevillingen gjelder, for skjenking i egen virksomhet. Bevillinger gitt for en bestemt del av året eller for en enkelt bestemt anledning, jf § 1-6, annet ledd, kan ikke utvides til å omfatte tillatelse til innførsel for skjenking i egen virksomhet. Også statlige skjenkebevillinger kan utvides til å omfatte slik innførsel. Bestemmelsene i lovens kapittel 1 og 4 får anvendelse så langt de passer. Bevillingen gjelder for et bestemt lokale og en bestemt type virksomhet. Bevillingen kan for en enkelt anledning utvides til å gjelde også utenfor skjenkelokalet. Tilvirkning på grunnlag av kommunal tillatelse knyttet til en skjenkebevilling, kan ikke utøves i samme anlegg som tilvirkning etter lovens kapittel 6.

Kommentar
Bestemmelsens annet ledd innebærer at kommunen kan utvide en skjenkebevilling til også å omfatte tilvirkning av annen alkoholholdig drikk enn brennevin, og til å omfatte innførsel av alkoholholdig drikk av samme kategori som bevillingen gjelder for, til skjenking i egen virksomhet. Bestemmelsen presiserer videre at skjenkebevillingen faller bort ved flytting eller driftsendringer i forhold til det som ble lagt til grunn da bevillingen ble gitt. Det vil si at flytting, utvidelse av lokalene eller endringer i konsept nødvendiggjør en behandling og godkjenning i kommunestyret eller formannskap.

§ 4–3 Vilkår knyttet til bevillingen
Det kan settes vilkår for bevillingen i samsvar med alminnelige forvaltningsrettslige regler.

Kommentar
Vilkåret må ha saklig sammenheng med den bevilling som gis, f.eks. fremme alkohollovens formål, avverge skadevirkningene ved skjenking av alkoholholdig drikk eller lette kontrollen.

§ 4–4. Tidsinnskrenkninger for skjenking av alkoholholdige drikker
Skjenking av alkoholholdig drikk med 22 volumprosent alkohol eller mer kan skje fra kl. 13.00 til 24.00. Skjenking av annen alkoholhodig drikk kan skje fra kl. 08.00 til 01.00. Kommunestyret kan generelt for kommunen eller for det enkelte skjenkested innskrenke eller utvide tiden for skjenking i forhold til det som følger av første ledd. Fastsatt skjenketid kan utvides for en enkelt anledning. Skjenking av alkoholholdig drikk med 22 volumprosent alkohol eller mer er forbudt mellom kl. 03.00 og 13.00. Skjenking av annen alkoholdig drikk er forbudt mellom kl. 03.00 og 06.00. Tiden for skjenking av alkoholholdig drikk med mer enn 22 volumprosent alkohol eller mer  kan ikke fastsettes utover den tid det kan skjenkes annen alkoholholdig drikk. Konsum av utskjenket alkoholholdig drikk må opphøre senest 30 minutter etter skjenketidens utløp. På overnattingssteder kan det skjenkes alkoholholdig drikk med lavere alkoholinnhold enn 22 volumprosent til overnattingsgjester uten hensyn til begrensningene i denne paragraf.

Kommentar
Loven fastsetter en normaltid for skjenking av alkoholholdig drikk. Kommunen kan utvide og innskrenke skjenketidene både generelt for kommunen og for det enkelte skjenkested. Loven fastsetter videre en maksimalskjenketid, d.v.s. at skjenketiden ikke kan utvides til å gjelde for alkoholholdig drikk med lavere alkoholinnhold enn 22 volumprosent mellom kl. 03.00 og 06.00 og for alkoholholdig drikk med mer enn 22 volumprosent mellom kl. 03.00 og kl. 13.00. Det er ikke lenger noe forbud mot skjenking av brennevin på valgdager. Det presiseres at konsum av utskjenket alkohol må opphøre senest 30 min. etter skjenketidens opphør.
Bestemmelsene om begrensninger i skjenketiden for alkoholholdig drikk med lavere alkoholinnhold enn 22 volumprosent gjelder ikke for overnattingsgjester, d.v.s. at det kan skjenkes slik alkohol til overnattingsgjester hele døgnet, men departementet har i forarbeidene uttalt at det er en forutsetning at skjenkingen skjer utenfor de vanlige skjenkeområdene, f. eks. på rom eller i resepsjon. Skjenkestedets åpningstider reguleres av serveringsloven.

§ 4–5. Ambulerende skjenkebevilling.
Kommunestyret kan gi en eller flere bevillinger som ikke blir knyttet til bestemt person eller skjenkested, og kan tillate at en eller flere av disse bevillinger blir utøvd på et sted eller steder som godkjennes for en enkelt anledning og for skjenking til deltakere i sluttet selskap. En ambulerende bevilling kan ikke utvides til å omfatte tilvirkning eller innførsel av alkoholholdig drikk, for skjenking i egen virksomhet.

§ 4–6. Hjemmel for forskrifter om alkoholfrie drikker. 
Departementet kan gi forskrifter om skjenkesteders plikt til å føre et rimelig utvalg av alkoholfrie festdrikker og andre alkoholfrie drikker, om deres plikt til å ha slike drikker med i sine vinkart, prislister o.l. og om serveringen av dem.

§ 4–7. Utøvelse av bevillingen
Bevillingen skal utøves på en slik måte at de vilkår som er nevnt i bevillingsvedtaket, i denne lov og i bestemmelser gitt i medhold av denne, til enhver tid er oppfylt, og for øvrig på en forsvarlig måte. Departementet kan gi forskrifter som utfyller og presiserer innholdet i plikten til å utøve bevillingen i samsvar med bestemmelser gitt i eller i medhold av denne lov.

Kapittel 5. Statlige skjenkebevillinger

§ 5–2. Skjenkebevilling på tog, fly og skip
Departementet kan etter å ha innhentet nødvendige uttalelser gi
1. bevilling til å skjenke alkoholholdig drikk med lavere alkoholinnhold enn 22 volumprosent på tog som er kollektive transportmidler.
2.bevilling til å skjenke alkoholholdig drikk med lavere alkoholinnhold enn 22 volumprosent om bord i fly på innenlandske flygninger
3. bevilling til å skjenke alkoholholdig drikk om bord i skip som er kollektive transportmidler, og om bord i cruiseskip på turer av flere dagers varighet.Bevilling etter første ledd nr. 3 gir bare rett til å skjenke alkoholholdig drikk til passasjerene og, med førerens samtykke, til mannskapet og andre som følger skipet.
Bevilling etter første ledd nr. 3 til skjenking om bord i skip som er kollektive transportmidler, gir videre bare rett til å skjenke alkoholholdig drikk med 22  volumprosent alkohol eller mer dersom skipet går i fart mellom Norge og utlandet eller i kystfart over fire dagers varighet. Før departementet avgjør søknaden, kan det innhentes uttalelse fra skatte- og avgiftsmyndighetene. Departementet kan pålegge søkeren å dokumentere de opplysninger som er nødvendige for å kunne ta stilling til om kravene i §§ 1–7b og 1–7c er oppfylt. Departementet fastsetter de nærmere vilkår og innskrenkninger for utøvelsen av bevillingen som det til enhver tid finner nødvendig.

§ 5–3. Skjenkebevilling til Forsvarets befalsmesser m.v
Befalsmesser som drives i samsvar med retningslinjene for slik virksomhet kan gis bevilling av departementet til å skjenke alkoholholdig drikk. Når særlige grunner tilsier det, kan departementet gi Forsvaret og Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap adgang til å gi skjenkebevilling til befalsmesser ved anlegg som av hensyn til rikets sikkerhet er sikkerhetsgradert. Før bevilling etter første ledd blir gitt, skal det foreligge uttalelser fra politiet, sosialtjenesten og kommunestyret. Melding om gitte bevillinger sendes politiet. Departementet fastsetter de nærmere vilkår og innskrenkninger for utøvelsen av bevillingen som det til enhver tid finner nødvendig. For øvrig gis bevillingen etter første ledd etter bestemmelsene i kapittel 4.

Kapittel 6. Tilvirkning

§ 6-1. Tilvirkning av alkoholholdig drikk
Tilvirkning av alkoholholdig drikk kan bare skje på grunnlag av bevilling gitt av departementet, eller tillatelse etter § 4-2 tredje ledd. Bevillingen kan omfatte alkoholholdig drikk som ikke er brennevin, brennevin, eller all alkoholholdig drikk. Bevillingsplikten gjelder ikke tilvirkning til eget bruk av alkoholholdig drikk som ikke er brennevin.Tilvirkningsanlegget skal være innrettet på tilfredsstillende måte. Departementet kan gi forskrifter om dette.

Kapittel 8. Spesielle påbud og forbud
 

§ 8-1. Forbud mot tilvirkning og omdestillering av brennevin.
Det er forbudt å foreta tilvirkning eller omdestillering av brennevin for andre enn de som har tillatelse til det.

§ 8-2. Forbud mot ulovlig forvaring og lagring av alkoholholdig drikk.
Det er forbudt å forvare eller lagre brennevin som er ulovlig tilvirket eller omdestillert, og å forvare eller lagre alkoholholdig drikk som antas å ha vært eller skulle være gjenstand for ulovlig omsetning. Forbudet i første ledd mot lagring av ulovlig tilvirket eller omdestillert brennevin omfatter også oppbevaring til eget bruk.

§ 8-2a. Forbud mot kjøp av ulovlig tilvirket eller omdestillert brennevin.
Det er forbudt å kjøpe brennevin som er ulovlig tilvirket eller omdestillert.

§ 8-3. Forbud mot tilvirkning, oppbevaring og omsetning av gjærende eller gjæret udestillert væske
Det er forbudt å tilvirke eller overdra eller ha i sin besittelse en gjærende eller gjæret udestillert væske, med mindre det må antas
1. at væsken er bestemt til framstilling av eller er vare som ikke er brennevin,
2. at væsken er bestemt til framstilling av brennevin som lovlig kan tilvirkes, eller
3. at væsken er bestemt til framstilling av eller er vare som ikke inneholder over 2,50 volumprosent alkohol.
Overdragelse mot vederlag av væske som nevnt, er forbudt selv om den er bestemt til framstilling av alkoholholdig drikk som nevnt under nr. 1.

§ 8-4. Preparater som anvendes til alkoholholdig drikk.
Departementet kan utferdige bestemmelser om kontroll med og forbud mot innførsel og omsetning av druesaft, maltekstrakt, preparater og andre varer som hovedsakelig anvendes ved tilvirkning av eller som tilsetning til alkoholholdig drikk.

§ 8-5. Forbud mot apparater for tilvirkning av brennevin mv.
Uten tillatelse av departementet er det forbudt å ha i besittelse, innføre eller omsette apparater, herunder deler og utstyr, som er bestemt for eller som finnes tjenlige for tilvirkning eller omdestillering av sprit eller brennevin.

§ 8–6. Forbud mot bruk av alkoholholdig drikk som gevinst eller premie
Det er forbudt å auksjonere bort eller bruke alkoholholdig drikk som gevinst eller premie, og å la dette skje. Forbudet er likevel ikke til hinder for bruk av alkoholholdig drikk som gevinst eller premie i privat sammenheng.

Kommentar
Forbudet gjelder også bruk av alkohol som premie i ferdighetskonkurranser.

§ 8–6a. Forbud mot utdeling av alkoholholdig drikk i markedsføringsøyemed
Det er forbudt å dele ut alkoholholdig drikk til forbruker i markedsføringsøyemed.

Kommentar
Forbudet rammer ikke produktpresentasjon overfor ansatte i næringen, men det er forbudt for et skjenkested å utdele alkohol for å profilere bestemte drikkevarer som tilbys på stedet, og også i den forbindelse å ta en helt symbolsk pris. Vilkåret er at det må foregå i markedsføringsøyemed og det er derfor ikke forbudt å redusere pris eller gi bort alkoholholdig drikk til gjester av andre grunner, for eksempel som en ekstra service eller som en erstatning for skade eller begrunnet misnøye over produkt eller service for øvrig.

§ 8-8. Ulovlig kjøp
Det er forbudt å kjøpe alkoholholdig drikk med 22 volumprosent alkohol eller mer på vegne av noen som er under 20 år eller annen alkoholholdig drikk for noen som er under 18 år.

§ 8–9. Serverings- og drikkeforbud
Det er forbudt å drikke eller servere alkohol med mindre det foreligger bevilling til dette, og selv om dette skjer uten vederlag:
1. i lokaler med tilleggelser hvor det drives serveringsvirksomhet,
2. i lokaler som vanligvis er allment tilgjengelig for offentligheten,
3. i forsamlingslokaler eller andre felleslokaler,
4. på annet sted der offentlige møter, fester, utstillinger eller andre tilstelninger finner sted,
5. på gate, torg, vei, i park eller på annen offentlig plass,
6. på skip, fly, tog, buss eller annet innenriks transportmiddel for allmennheten.   
På steder som nevnt i første ledd, må heller ikke eier eller annen ansvarlig oppbevare, servere eller tillate servering eller drikking av alkohol.
Forbudet mot drikking og servering av alkohol i lokaler som nevnt i første ledd nr. 1, 2 og 3 gjelder ikke når eier, leier, driver eller ansatt disponerer lokalene til eget bruk til sluttet selskap. Forbudet mot drikking og servering av alkohol i lokaler som nevnt i første ledd nr. 3 gjelder ikke når beboer i borettslag eller annet boligsamvirke disponerer lokalene til eget bruk til sluttet selskap.
Forbudet mot drikking og servering av alkohol i lokaler som nevnt i nr. 2 og 3 gjelder heller ikke når lokalet leies eller lånes ut til privatperson for en enkelt bestemt anledning til sluttet selskap, og utleier for øvrig ikke står for andre deler av arrangementet.

Kommentar
Regelen innebærer at det er adgang til alkoholservering uten bevilling på bestemte vilkår i f.eks. samfunns- og grendehus.

§ 8–11. Forbud mot salg og skjenking til berusede personer.
Det er forbudt å selge eller skjenke alkoholholdig drikk til personer som er åpenbart påvirket av rusmidler, eller skjenke alkoholholdig drikk på en slik måte at vedkommende må antas å bli åpenbart påvirket.

§ 8-12. Forbud mot omsetning med rabatt
Det er forbudt for innehavere av salgsbevilling å gi spesielle rabattilbud ved omsetning av alkoholholdig drikk.

Kommentar
Det er ikke noe forbud om å gi rabattilbud for de som har skjenkebevillinger. Det er imidlertid ikke tillatt å reklamere for dette.

§ 8-13. Forbud mot innførsel og omsetning av visse alkoholholdige drikker
Det er forbudt å skjenke, selge eller omsette en gros brennevin som inneholder over 60 volumprosent alkohol. Det er videre forbudt å innføre slikt brennevin til landet uten tilvirkningsbevilling, jr. § 6-1. Departementet kan likevel bestemme at enkelte særlige sorter brennevin som måtte ha et høyere alkoholinnhold skal være unntatt fra denne bestemmelsen.

Kapittel 9. Reklameforbud

§ 9–2. Reklame for alkoholholdig drikk.
Reklame for alkoholholdig drikk er forbudt. Forbudet gjelder også reklame for andre varer med samme merke eller kjennetegn som drikk som inneholder over 2,50 volumprosent alkohol. Slike varer må heller ikke inngå i reklame for andre varer eller tjenester.
Departementet gir forskrifter om avgrensing, utfylling, gjennomføring av og unntak fra bestemmelsene i første ledd. Departementet kan gjøre ytterligere unntak fra forbudene når særlige grunner foreligger.

Kommentar
Det kan bare reklameres for f. eks. lettøl når produktet har et eget varekjennetegn eller varemerke, og som da ikke benyttes også for sterkere øl. Hvor langt bestemmelsen / forbudet rekker, er meget omstridt. Saken om bryggerilogo på fotballdrakter ble behandlet av Høyesterett i 2000, som slo fast at bryggerilogo på fotballdrakter rammes av reklameforbudet. Dette gjelder ikke dersom det klart fremkommer at det er lettøl det er tale om.

§ 9-3. Tilsyn
Sosial- og helsedirektoratet fører tilsyn med at bestemmelsene om reklameforbud fastsatt i eller i medhold av denne lov overholdes.

§ 9-4. Retting og tvangsmulkt
Finner Sosial- og helsedirektoratet at reklameforbudet er overtrådt kan det pålegge retting av forholdet. Samtidig fastsettes en frist for rettingen. Samtidig med at pålegg om retting gis, kan tvangsmulkt fastsettes. Mulkten løper fra oversittelse av fristen for retting, og kan fastsettes i form av engangsmulkt eller dagmulkt. Mulkten tilfaller staten. Dersom Sosial- og helsedirektoratet ved avdekking av en overtredelse finner særlig grunn til å tro at det vil bli begått nye brudd på reklameforbudet som ikke kan stanses etter første og annet ledd, kan det på forhånd fastsette at mulkt vil løpe fra det tidspunkt ny overtredelse tar til. Slik tvangsmulkt kan fastsettes for inntil ett år. Når særlige grunner taler for det, kan Sosial- og helsedirektoratet helt eller delvis frafalle ilagt tvangsmulkt. Departementet kan gi forskrifter om fastsettelse, beregning og innkreving av tvangsmulkt.

§ 9-5. Klage
Vedtak etter § 9-4 kan påklages Markedsrådet. Ved behandlingen i Markedsrådet gjelder de saksbehandlingsregler som er gitt i eller i medhold av lov 16. juni 1972 nr. 47 om kontroll med markedsføring og avtalevilkår (markedsføringsloven) så lagt de passer.

Kapittel 10. Straff

§ 10-1. Alminnelige bestemmelser om straff
Den som forsettlig eller uaktsomt overtrer eller medvirker til overtredelse av bestemmelser gitt i eller i medhold av denne lov, straffes med bøter eller fengsel inntil 6 måneder. Dersom overtredelsen er særlig grov, er straffen bøter eller fengsel inntil 2 år. Ved avgjørelsen legges vekt på om overtredelsen har stort omfang eller om det foreligger andre omstendigheter av særlig skjerpende art. Ved overtredelse av §§ 2-1, 3-1, 8-1, 8-2 g 8-3 som gjelder et meget betydelig kvantum alkoholholdig drikk, kan fengsel inntil 6 år anvendes. Gjelder overtredelsen tilvirking, omdestillering eller overdragelse mot vederlag, av brennevin eller væske som beskrevet i § 8-3, skal alltid fengselsstraff anvendes med mindre særlig formildende omstendigheter foreligger. Overtredelse etter denne lov er forseelse, uansett straffens størrelse. Kommer denne paragrafens tredje ledd til anvendelse, er overtredelsen likevel forbrytelse. Forsøk på forseelse er også straffbart.

§ 10-2. Straff ved gjentatt overtredelse
Dersom den skyldige tidligere er straffet etter bestemmelser gitt i eller i medhold av denne lov eller alkoholloven av 5. april 1927, kan bøter eller fengsel inntil 2 år anvendes.

§ 10-3. Tilintetgjøring av alkoholholdig drikk mv.
Dersom vilkårene for inndragning etter straffelovn er oppfylt, kan påtalemyndigheten beslutte at ulovlig tilvirket brennevin og gjærende eller gjæret udestillert væsle, tilintetgjøres. Det samme gjelder annen alkoholholdig drikk når den er skjenket i glass eller finnes i opptrukket flaske.

§ 10-4. Beslag til statskassen
Alkoholholdig drikk som antas å ha vært gjenstand for eller antas bestemt for overtredelse av denne lov, og hvis eier og besitter ikke kjennes, tilfaller statskassen såframt eier ikke har meldt seg innen 1 måned etter at varen kom i det offentliges besittelse.