NHO Reiseliv

Innhold

Den økonomiske situasjonen i reiselivet

Nyhet, Lønn og tariff

Publisert

Sakrisøy, Lofoten. Foto: Thomas Rasmus Skaug / Visitnorway.com

Illustrasjonsfoto: Losby Gods

Reiselivet trenger forutsigbare rammevilkår for å kunne skape og bevare arbeidsplasser. Et dyrt lønnsoppgjør på toppen av en femti prosent momsøkning og innføring av generell minstelønn vil trekke i motsatt retning. Reiselivet er nå svært sårbart for økte utgifter.

Reiselivsbransjen trenger forutsigbare rammevilkår for å skape og bevare arbeidsplasser:

  • I overnattingsbransjen er marginene ekstremt små. Driftsmarginen var på 0 prosent i 2018
  • Overnattingsbransjen har fått en momsøkning på 50 prosent på to år. Økningen går direkte på hotellenes bunnlinje
  • For ansatte som jobber over tid i næringen har lønnsutviklingen vært over 4 prosent de siste 2 årene. Det er mer enn resten av LO/NHO området

Reiseliv er en næring som trenger mange ansatte. Lønnskostnadene i reiselivet utgjør en større del av de totale driftskostnadene enn i noen annen næring, ifølge SSB: 38,1 prosent (2017). Ser vi på overnatting- og serveringsbransjene hver for seg, blir følsomheten for økte lønnsutgifter enda tydeligere.

Fire av ti utgiftskroner til lønn

I overnattingsbransjen er marginene ekstremt små. Driftsmarginen var på 0 prosent i 2018. Også innenfor servering øker lønnskostnadene med høyere hastighet enn driftsinntektene, som fører til reduserte marginer. Gjennomsnittlig driftsmargin for serveringsbedrifter er på 2 prosent (2018).

Momsøkning på 50 prosent

Reiselivsmomsen økte fra åtte til 10 prosent 1. januar 2016, og fra 10 til 12 prosent 1. januar 2018. Det gir en momsøkning på 50 prosent på to år. Avgiftsøkningen fordyrer det norske reiselivsproduktet ytterligere, og gjør det vanskeligere for bedriftene å drive. Økningen går direkte på hotellenes bunnlinje og påvirker marginene betraktelig. For enkelte bedrifter innebærer det i 2018 over milliontap som går direkte på bunnlinjen, med konsekvenser for ansettelser, sesongutvidelse og oppgradering.

Flere enn 1 av 3 hoteller går med underskudd

En av reiselivsnæringens største utfordringer er ujevn sesongstruktur. Store deler av næringen har for eksempel noen hektiske sommermåneder, men lite besøk resten av året. For mange bedrifter medfører det at virksomheten drives med tap i deler av året. I 2017 gikk 36 prosent av hotellene i Norge med underskudd, viser en oversikt fra Horwath HTL.

Kun 1 av 4 er tilknyttet de største hotellkjedene

Ifølge SSB har Norge om lag 1500 bedrifter som driver hotellvirksomhet (2016). Det er 8 hotellkjeder – altså som har et sentralt kontor og markedsfører seg sammen, med litt ulik eierstruktur – og de har 368 av hotellene. Det vil si at de står for drøye 25 prosent av markedet. Resten er mindre kjedehoteller eller frittstående hoteller uten kjedetilknytning.

Mange av de frittstående hotellene sliter økonomisk - særlig de som er ute i distriktene. De er spesielt sårbare for økte utgifter.

Reell lønnsvekst

Innen overnatting og servering er 34 prosent av de ansatte mellom 15 og 24 år, mens i næringslivet generelt er 12 prosent i denne aldersgruppen (SSB, 2018). Flere av de overnattings- og serveringsansatte jobber i korte perioder, for eksempel i sommervikariater, og er kun kort innom bransjen. Det gjør at reiselivets lønnsstatistikk må forstås deretter.

Hvis en skiller ut de unge som kun er innom bransjen i kort tid, og ser på de ansatte som jobber over tid i næringen har lønnsutviklingen vært god de siste årene. Lønnsøkningene for disse har vært over 4 prosent de siste årene, og det er mer enn resten av LO/NHO området. Gjennomsnittet i 2018 var 2,8 prosent, og rammen for 2019 er anslått til 3,2 prosent.

De sentrale tilleggene i lønnsoppgjøret har gitt en lønnsvekst som er markert høyere enn øvrige arbeidstakergrupper. Høye sentrale tillegg har betydning for bedriftens lønnsomhet, som igjen har betydning på arbeidsgivers mulighet i lokale forhandlinger.

Ekstraregning: Innføring av generell minstelønn

1. januar 2018 ble det innført generell minstelønn for hotell- og restaurantansatte. Allmenngjøringen av Riksavtalen ga lønnsøkning for anslagsvis 25.000 ansatte. Hvis vi antar at hver av de ansatte som har ligget under tarifflønn, får en økning på fem kroner i timen, så utgjør det 244 millioner kroner i økte lønnskostnader for reiselivet. Hvis tallet økes til ti eller 15 kroner, blir regningen henholdsvis 488 og 731 millioner kroner.

 

Vårens oppgjør bli et såkalt hovedoppgjør der partene forhandler om alt i en tariffavtale – fra lønn til arbeidstid og pensjon.

Vi publiserer nyheter om lønnsoppgjøret 2020 fortløpende

Avmeldingen er mottatt!

Din e-post:

 

Meld deg på 1 nyhetsbrev: