NHO Reiseliv

Innhold

Dette mener NHO Reiseliv om tariffoppgjøret og den økonomiske situasjonen for reiselivet

- Reiselivsbedriftene driver i Norge, og vi må ha råd til lønninger som kundene er villig til å betale for, sier Kristin Krohn Devold, administrerende direktør i NHO Reiseliv

Her besvarer NHO Reiseliv sentrale spørsmål om bakgrunnen for tariffoppgjøret i hotell- og restaurantbransjen og den økonomiske situasjonen for reiselivet.

«Hotellene har lite å gå på. Streiken spiser av overskuddet. De vil ha stadig mindre mulighet til å utbetale mer i lønn dersom streiken vedvarer. Noen må si opp ansatte. Andre vil måtte stenge.»
Kristin Krohn Devold

Hvorfor kan ikke reiselivet betale dobbelt så mye som industrien - slik Fellesforbundet har krevd?

- Reiseliv er en internasjonal næring med knalltøff konkurranse mellom land, inkludert mellom Norge og naboer som Sverige og Danmark. Konkurrentene har langt lavere reiselivslønninger enn oss, og våre hoteller har fallende inntjening (RevPAR – omsetning per tilgjengelig rom). Det er inntjeningen til hvert enkelt hotell som betaler lønningene og lønnstilleggene i vår bransje.

Reiselivet kan ikke fortsette med langt høyere lønninger enn våre konkurrenter i Sverige og Danmark. En reiselivsbedrift kan ikke la roboter erstatte størstedelen av arbeidsstokken, ei heller flagge ut til Asia. Vi må være i Norge, tjene penger i Norge og vi må ha råd til lønninger som kundene er villig til å betale for. Trygge arbeidsplasser kjennetegnes ved at de har høyere inntekter enn kostnader. I en vanskelig tid med mange oljerelaterte oppsigelser i arbeidslivet og i industrien er det viktigere enn noen gang at vi ikke påtar oss kostnader som vi ikke kan bære. Reiselivsnæringen gjør det den kan for å kunne fortsette å ansette folk, ikke si dem opp.

Hvordan jobber vi for å unngå at gjester blir skadelidende i forbindelse med streiken?

- Ettersom den innenlandske forretningstrafikken har falt betydelig under oljebremsen, må vi veie opp med flere utenlandske gjester. Ellers blir vi rammet av nedleggelser og oppsigelser. Våre utenlandske kunder kan velge og vrake i land å besøke, og pris er avgjørende sammen med god service. Like viktig er det å beholde konkurranseevnen slik at nordmenn fortsetter å feriere hjemme fremfor å reise utenlands. Svekket kronekurs vil ikke vedvare, og kostnadene vil øke straks oljeprisen stiger og kronen styrker seg.

Hotellederne gjør en fantastisk innsats for å holde hotellene åpne med minst mulig skadevirkning for kunden. Streik har effekt og påfører bedriftene tap. Streik fører til redusert drift, som gir et redusert tilbud til kunden. At de fleste hoteller likevel holder åpent, og at tilreisende får god hjelp, er veldig viktig for inntrykket av Norge som reisemål både på kort og lang sikt. Vi må ikke ødelegge det positive inntrykket av Norge som reisemål som er bygd opp over flere år.

Fellesforbundets medlemmer har rett til å streike. De andre ansatte, som er i stort flertall, har rett til å gå på jobb. Respekt for hverandres roller går veldig bra de fleste plasser, og folk skal jobbe sammen som gode kolleger også når en streik er over.

Hvorfor er det lavere gjennomsnittslønn i reiselivet enn i industrien?

- En årsak til lønnsforskjellen er at inntjening og lønnsomhet varierer fra bransje til bransje. Lønn må tilpasses inntjening. En av grunnene til at det sies opp 30.000 arbeidsplasser i industrien er svekket konkurranseevne. Vi kan ikke gjøre den samme feilen i reiselivet. Vi har ingen steder å flytte.

En annen årsak til lønnsforskjellen er at industrien har automatisert mye mer og kan sette bort lavlønnsoppgaver til andre land. Produksjonen skjer ute, design skjer hjemme.

En tredje årsak er alderen til en tradisjonell industriarbeider sammenlignet med en reiselivsarbeider. 36 prosent av alle ansatte i reiselivet er under 24 år. Reiselivet er en inkluderingsnæring fremfor noen som rekrutterer mange unge med ulik kompetanse. Reiselivet er også en viktig integreringsnæring; 39 prosent av de ansatte i næringen har utenlandsk bakgrunn. Hos våre bedrifter får disse tarifflønn.

Reiselivsbedriftene har stor pågang fra ungdom som ønsker å jobbe for dem, og reiselivet er en av få næringer som holder døren åpen for unge mennesker. Næringens evne og vilje til å ansette unge er ekstra viktig i en tid med økende ungdomsledighet både i Norge og i resten av Europa.

Hvorfor ønsker ikke reiselivet lokale forhandlinger?

- Reiselivet har ikke råd til lønnsoppgjør som gir både i «pose og sekk», først sentrale lønnstillegg på linje med andre næringer, deretter en ekstra runde lokalt. Dette ville fort kunne gi en lønnsutvikling bransjen samlet sett ikke kan bære. Det er mange bransjer i NHO og offentlig sektor som ikke har lokale forhandlinger, bare sentrale. Dette gjelder dermed ikke bare for reiselivet.

I Norge er det mange hotellkjeder. Lik lønn for likt arbeid betyr at selv ansatte på hoteller som taper penger, får lønnstillegg, fordi andre hoteller går med overskudd. Vi mener lokale forhandlinger vil bety større lønnsforskjeller mellom folk som har samme jobb i en og samme hotellkjede. Det er en utvikling våre medlemsbedrifter ikke ønsker.

Hvordan sikre at en streik ikke setter liv og helse i fare?

- Det er arbeidstakerne som bestemmer hvilke bedrifter som skal rammes av streik. Arbeidstakerne må derfor vurdere nøye hvilke bedrifter de skal ta ut og hvorfor, samt forklare dette utad til berørte mennesker.

Det er Helsemyndighetene som vurderer om liv og helse er i fare, ikke partene i en streik eller den enkelte streikende bedrift. Hvis helsemyndighetene, som overvåker helsesektoren nøye, mener det er fare for liv og helse, har regjeringen virkemidler til å løse dette.

Hvordan kan plattformselskaper som Airbnb påvirke streiken?

- Digitaliseringen kan gjøre effekten av streiken mindre. For kundene er det i dag mye lettere å finne ledige hotellrom på nett enn tidligere. Kunder som rammes av streik, vil dermed kunne flytte mellom hoteller. Langt flere vil være i stand til å finne seg en seng og unngå å bli «husløse» som følge av streiken. Det er positivt for gjesten og for Norges internasjonale renommé som reisemål.

Det internasjonale reiselivet har fått tøff konkurranse fra Airbnb og ulike digitale rom-formidlere. Disse aktørene har ofte ingen registrerte ansatte, ingen lønnskostnader, de er ikke gjenstand for tilsyn og har ingen forpliktelser som arbeidsgivere. For at norske hoteller skal være konkurransedyktige på samme nivå som delingsaktørene, må vi unngå særnorske kostnader som gjør at norske hoteller får enda flere konkurranseulemper.

Dersom streiken øker bruken av Airbnb, kan det etablere et nytt og høyere nivå for denne typen overnatting og ta markedsandeler fra hotellene. For kunden er det positivt at det trolig vil være flere som legger ut rom til leie gjennom Airbnb dersom streiken fører til flaskehalser og kapasitetsmangel i deler av hotell-Norge.

 

- Streiken har allerede tatt 2016-overskuddet fra bedriftene. Nå trappes streiken opp og vi er bekymret for at arbeidsplasser kan forsvinne, sier Kristin Krohn Devold i NHO Reiseliv.

Takk for påmeldingen!

Din e-post:

 

Meld deg på 1 nyhetsbrev: