Mange reiselivsbedrifter går nå en usikker høst i møte. Med lave bookingtall fremover, restriksjoner som skjenkestopp ved midnatt, fortsatt restriksjoner for arrangementer og et mer eller mindre rødt europakart, er krisen for reiselivet langt ifra over.
Reiselivet har opplevd en nærmest kontinuerlig unntakstilstand siden 12. mars, og har ifølge nye beregninger tapt 32 milliarder kroner som følge av koronakrisen. Det var klare tegn på at koronapandemien ville flate ut i Norge utover høsten og at reiselivet ville kunne komme tilbake i tilnærmet normal drift. Men, fra 7. august begynte smitten i Europa å øke igjen, og Europakartet ble rødere og rødere. Det ble ikke en oppheving av maksgrensen på 200 personer for konferanser, som næringen hadde ventet, og det ble innført nasjonal skjenkestopp ved midnatt. Myndighetene stengte ned uten å ha kompensasjonstiltak klare.
Reiselivet føler på en stor utrygghet for høsten som gjenspeiles i siste medlemsundersøkelse gjennomført 17. september blant 600 reiselivsbedrifter. Den viser at konkursfrykten stiger på nytt etter å ha falt frem mot slutten av fellesferien. Andelen som planlegger oppsigelser øker og det er særlig større bedrifter med mange ansatte som møter høsten med oppsigelser.
Koronapandemien har ført til det største økonomiske tilbakeslaget i nyere tid. Reiselivet var den næringen som ble først og hardest rammet og er den som vil bruke lengst tid på å komme tilbake til en slags normal tilstand.
Over 80 prosent av våre medlemsbedrifter mener det vil ta mellom ett og tre år før man er tilbake til situasjonen før korona. De økonomiske tiltakene har begrenset skadevirkningene av krisen, men for svært mange er situasjonen svært krevende. Flere, særlig blant sesongbedriftene, har og falt utenfor ordningene.
NHO Reiseliv har fulgt konsekvensene av koronaviruset tett i flere måneder. Vi har sendt ut ukentlige medlemsundersøkelser for å kartlegge siden begynnelsen av mars. Resultatene er dyster lesing, men gir viktig innsikt i bransjen.
I denne situasjonsanalysen finner du oversikt over de tiltakene som reiselivet vil ha behov for i perioden fremover, inkludert avgiftslette, direkte støtte og mer markedsføring.
Permitteringsordningen ble forlenget til 52 uker og snart kommer en ny kompensasjonsordning. Men vi trenger å beholde lav overnattingsmoms, harmonisere serverings- og matmoms, samt ytterligere midler til markedsføring.
I forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett vedtok regjeringspartiene og Fremskrittspartiet en flertallsmerknad hvor regjeringen blir bedt om å ha løpende dialog med reiselivsbransjen. Følgende forslag ble deretter vedtatt: «Stortinget ber regjeringen komme tilbake med en vurdering av situasjonen for reiselivsnæringen, forslag til tiltak tilpasset situasjonen og forvaltningen av evt. nye ordninger senest i forbindelse med statsbudsjettet for 2021."
NHO Reiseliv har klare forventninger om at dette forslaget blir fulgt opp.
For store deler av norsk reiseliv er situasjonen nå tilbake til der den var i mars. Det er derfor svært positivt at Regjeringen nå kommer med en ny ordning for reiseliv. Nedenfor er det skissert noen momenter som er viktige å få på for å gjøre ordningen tilstrekkelig treffsikker og effektfull for hele reiselivsnæringen.
Dato for utbetaling: Regjeringen skriver: ordningen skal gjelde i perioden 1. september til 31. desember 2020. Støtten utbetales som en engangsutbetaling samlet, i starten av 2021. Hele reiselivet er nå i svært vanskelig situasjon og mangler raskt likviditet. Å få penger i starten av neste år kan være for sent for flere bedrifter. Det bør etterstrebes å få utbetalingene ut raskere enn tidlig neste år. Man må utsette skatter og avgifter i tilsvarende periode og gi tilgang til et rentefritt likviditetslån.
Avgrensing til kompensasjon: NHO Reiseliv mener at 30 % omsetningsfall bør videreføres som grenseverdi, og det bør legges til grunn 80 % dekning av uunngåelige faste kostnader. Egenandel har det ikke vært siden mai, og denne bør ikke gjeninnføres. Vi minner og om at det i mars var inngangsport på 20 % omsetningsfall. Da skjedde nedstengingen 12.mars. I august fikk tiltakene innført 7.august svært dramatiske følger for reiselivet. Noe høyere grense enn 30 % vil derfor være svært urimelig.
Løpetiden på kriselån gitt ifm. koronakrisen – må utvides fra tre til seks år når situasjonen nå forlenges, og det vil ta lengre tid før bedriftene kommer på bena igjen.
Øke tillatt mengde i forsamlinger fra 200 til 500 med klare smittevernsføringer som planlagt fra 1.september 2020, eller så snart som mulig. Regjeringen bør og vurdere å ha som mellomløsning å tillate flere kohorter på 200 samtidig, med avstand imellom.
Kravet om bordservering av alkohol på alle serveringssteder mener vi ikke er godt begrunnet og må endres til å reflektere den reelle smittesituasjonen i ulike virksomheter. Også forbudet mot skjenking etter midnatt må fjernes så snart det er forsvarlig mtp. smittesituasjonen og kritisk vurderes siden de i stedet erstattes av privatfester uten noen form for kontroll.
Tiltakene ovenfor er inkludert i NHO Reiselivs innspil til statsbudsjettet 2020, som du kan lese her.
35 prosent av reiselivsbedrifter frykter at de vil gå konkurs som følge av koronaviruset. Det er en økning fra 25 prosent i begynner av august. På det meste var konkursfrykten oppe i 63 prosent i mars, men falt utover våren.
Brytt ned på bransje sier:
Den økende konkursfrykten kommer trolig etter at en grei fellesferie for mange bedrifter er erstattet av nye smittevernrestriksjoner fra myndighetene, et stadig rødere Europakart og en fortsettelse av maksgrensen på 200 deltagere ved konferanser.
Fylkesvis er det spesielt reiselivsbedrifter i Trøndelag som frykter konkurs, men også i Rogaland, Oslo og Troms og Finnmark er konkursfrykten særlig høy.
Av bedriftene som svarer at de frykter konkurs, sier halvparten at de tror det vil skje før året er omme. Halvparten av overnattingsbedrifter (49 prosent) og over halvparten av serveringsbedrifter (53 prosent) at de tror dette vil skje før året er omme.
Konkursfrykten er markant større blant reiselivsbedrifter med flere enn 50 årsverk (55 prosent), som illustrerer at potensielt mange arbeidsplasser er i fare.
Sammenligner vi NHO Reiselivs medlemmer med næringslivet forøvrig, er det tydelig at langt flere bedriftsledere innen reiselivsbransjen vurderer konkursfaren som reell. Grafen nedenfor viser svar i NHOs og NHO Reiselivs medlemsundersøkelser fra mars til september 2020.
9 av 10 reiselivsbedrifter hadde lavere etterspørsel eller kanselleringer som følge av koronaviruset de siste fire ukene. Det viser ferske tall fra NHO Reiselivs medlemsundersøkelse.
Andelen reiselivsbedrifter som opplever et betydelig omsetningstap gjorde et byks etter sommeren og fortsetter i medlemsundersøkelsen 17. september å forverres. Hele 32 prosent av reiselivsbedriftene har mer enn 50 prosent reduksjon i omsetning de siste fire ukene.
Ser man på omsetningstap for reiselivet over hele korona-perioden, vil man se at omsetningstapet steg raskt i mars og april, før det falt utover sommeren, før det nå stiger igjen inn i høst- og vintersesongen. Sammenlignet med snittet blant alle NHOs medlemsbedrifter, opplevde reiselivet betydelig høyere omsetningstap gjennom hele koronaperioden. En annen viktig forskjell er at omsetningstapet nå stiger igjen i reiselivet, men snittet hos NHOs landsforeninger kun øker svakt.
Bransjevis fortsetter det å være store forskjeller i hvordan omsetningen påvirkes av krisen. Destinasjonsselskaper og opplevelsesbedrifter er fortsatt hardest rammet, men blant hotell og overnatting er det også mange som har store omsetningstap - hele 36 prosent har mer enn en halvering i omsetning de siste fire ukene, sammenlignet med samme periode i fjor.
Det er store variasjoner når det gjelder hvilke fylker som har hatt lavere omsetning i september. Som i forrige undersøkelse, kommer Troms og Finnmark og Oslo dårlig ut, men i den nyeste undersøkelsen er det Vestland som opplever størst fall. Her sier halvparten (49 prosent) av bedriftene at de har opplevd mer enn 50 prosent omsetningssvikt, sammenlignet med samme periode i fjor.
Blant bedrifter med 50 årsverk eller flere, svarer hele 7 av 10 bedrifter (68 prosent) at de har hatt 50 prosent reduksjon i omsetning sammenlignet med samme periode enn i fjor. Dette kan tyde på at store kurs- og konferansehoteller er blant bedriftene som merker omsetningssvikten mest blant våre medlemmer.
7 av 10 store bedrifter opplever stort omsetningsfall
Godt over 4 av 10 reiselivsbedrifter har permittert ansatte. Det viser tall fra NHO reiselivs medlemsundersøkelse 17. september 2020.
45 prosent av reiselivsbedriftene har permittert ansatte. NHO Reiselivs medlemsundersøkelser sett i sammenheng, viser at et betydelig antall ansatte ble permittert igjen etter en grei sommer. Antall permitterte forblir høyt, og andelen har steget med noen prosentpoeng i de siste undersøkelsene etter sommeren. Dette stemmer overens med at omsetningen synker og etterspørselen er lav, og må sees i lys av et rødt Europakart, strenge smittevernrestriksjoner, skjenkestopp ved midnatt og et nærmest nedstengt kurs- og konferansemarked.
Gjennom hele koronakrisen har NHO Reiseliv sine medlemmer rapportert inn høye permitteringstall. Dette reflekteres også i ledighetsstatistikken. Ifølge NAVs hovedtall om arbeidsmarkedet permitterte for august 2020, har 19 061 i reiseliv og transport søkt eller fått vedtatt dagpenger under permittering fra NAV. Det utgjør én av fire som har søkt eller fått vedtatt dagpenger.
Flere enn én av tre bedrifter (36 prosent) sier at de har planer for ytterligere permitteringer fremover. Halvparten av hotell og overnattingsbedrifter svarer at de har planer for ytterligere permitteringer fremover, noe som også er tilfellet blant bilutleieselskaper.
En svært bekymringsfull utvikling er at tre av fire (74 prosent) av bedriftene med flere enn 50 årsverk planlegger permitteringer. I forrige undersøkelse i starten av september var dette tallet 54 prosent, altså et hopp på 20 prosentpoeng i løpet av få uker.
I likhet med andre indikatorer, er det også store fylkesvise forskjeller i bedriftenes planer for ytterligere permitteringer fremover. Svalbard, Rogaland, Vestland og Nordland ligger i toppen når det gjelder planer for flere permitteringer.
68 prosent av bedrifter med mer enn 50 årsverk planlegger oppsigelser. Det viser NHO Reiselivs medlemsundersøkelse 17. september 2020.
36 prosent av reiselivsbedriftene har planer for oppsigelser som følge av koronaviruset. Dette er en økning fra tidligere undersøkelser i sommer.
Bransjevis er det bedrifter innen bilutleie (63 prosent) og hotell (42 prosent) som ligger høyest blant de som vurderer oppsigelser. Igjen svarer en svært høy andel av bedrifter med 50 årsverk eller flere, hele 68 prosent, at de nå vurderer oppsigelser.
I forrige undersøkelse svarte 17 prosent av reiselivsbedriftene at de har gjennomført oppsigelser som følge av koronaviruset, en svak økning fra 14 prosent i midten av august. Nå er tallet 19 prosent, som igjen er en økning.
Sammenligninger med NHO-snittet viser at betydelig flere reiselivsbedrifter vurderer oppsigelser som følge av koronaviruset.
Andelen bedrifter som vurderer oppsigelser er markant høyere i Oslo enn resten av landet, og tallet har steget en del siden forrige undersøkelse, da 47 prosent i Oslo sa at de vurderer oppsigelser. Nå svarer så mange som 63 prosent av bedrifter i Oslo at de vurderer oppsigelser.
Trolig kan dette sees i sammenheng med lave besøkstall i sommer, og at kurs- og konferansemarkedet forblir sterkt begrenset - som går utover store konferansehoteller i området rundt Oslo.
Det er også mange reiselivsbedrifter i Rogaland, Vestland, Nordland, Troms og Finnmark og Møre og Romsdal som vurderer oppsigelser.
8 av 10 har lavere ordreinngang i september enn i august. Det viser NHO Reiselivs siste medlemsundersøkelse, gjennomført 17. september 2020.
Siden koronanedstengingen i mars har NHO Reiselivs medlemsbedrifter opplevd lavere etterspørsel og kanselleringer som følge av koronaviruset - og ligget godt over snittet blant alle NHOs landsforeninger. I tiden etter sommerferien ser man dessuten en betydelig økning i etterspørselsfall i reiselivet.
Mens fellesferien førte til høyere gjestetall for en del bedrifter, avtok denne trenden for de fleste etter august. For mange var dette starten på en mørkere tid som ser ut til å bli verre de neste månedene. 62 prosent har færre bookinger for oktober, sammenlignet med samme periode i 2019. En stor andel av disse har en halvvering eller mer i bookingfallet, og ytterligere 27 prosent sier at de ikke har bookinger i det hele tatt. Kun 1 av 10 reiselivsbedrifter ligger på ca samme nivå som i fjor for oktober. Som grafen under viser er trenden den samme for månedene november og desember.
Trenden gjelder dessverre ikke bare for oktober. Med et redusert forretningsmarked, et nærmest stengt kurs- og konferansemarked, og et rødt Europa, er ordrereservene for høsten veldig lave, sammenlignet med fjoråret. Den nyeste medlemsundersøkelsen viser at 8 av 10 reiselivsbedrifter har lavere ordrereserve sammenliknet med samme måned i fjor. Det betyr at hele høst- og julebordsesongen står i fare hvis situasjonen fortsetter i samme retning.
I møte med koronakrisen har reiselivet i løpet av våren og sommeren omstilt seg i rekordfart.
I forbindelse med ulike støtteordninger nevnes omstilling hyppig. Vår medlemsundersøkelse viser at 73 prosent av reiselivsbedriftene allerede har foretatt tilpasninger/omstilling utover direkte smittevernstiltak i møte med koronasituasjonen.
Dette er tiltakene bedriftene har gjennomført:
Omstillingsviljen i reiselivet er høy over hele landet, men spesielt på Svalbard, i Oslo, Vestland, Trøndelag og Troms og Finnmark har reiselivsbedriftene gjort produkttilpasninger eller omstilling utover direkte smitteverntiltak.
Under et webinar for medlemmer gikk advokat Heike Bentsen gjennom noen av de mest stilte korona-relaterte spørsmålene for tiden. Her får du svarene.
NHO Reiselivs nye medlemsundersøkelse bekrefter at reiselivet går en usikker høst i møte.
NHO Reiseliv mener at å øke overnattingsmomsen til 12 prosent vil føre til unødige konkurser og oppsigelser i reiselivet.
1 av 4 reiselivsbedrifter mangler likviditet til å betale regninger. Det viser svar i NHO Reiselivs medlemsundersøkelse 17. september 2020.
Reiselivsbedrifter fortsetter å mangle penger til å betale regninger som forfaller om kort tid grunnet likviditetsproblemer; 25 prosent, et tall som har ligget stabilt de siste månedene.
Det er særlig innen opplevelser og kultur at mange bedrifter sliter med likviditetsproblemer, og andelen som sliter har økt betydelig siden august, fra 32 prosent i august til 43 prosent av bedriftene i september.
Blant hotell og overnatting sliter 1 av 4 bedrifter med å betale regninger som forfaller om kort tid.
Sammenlignet med næringslivet totalt (NHOs medlemsundersøkelser), er det tydelig at reiselivsbransjen har betydelig større utfordringer med likviditet. Siden starten av korona har reiselivsbedrifter ligget betydelig over snittet av NHOs medlemmer, og det er tydelig at krisen preger reiselivet lengre enn i andre bransjer.
1 av 2 reiselivsbedrifter forventer omsetningstap som følge av skjenkestopp ved midnatt. Det viser en undersøkelse fra NHO Reiseliv.
Regjeringens smitteverntiltak, som 1 meters-regelen, krav om bordservering og ekstra hygienetiltak, oppleves som utfordrende for mange reiselivsbedrifter. Videre fører nye restriksjoner, som skjenkestopp ved midnatt, til betydelig omsetningstap – særlig for servering og utelivsbransjen.
Halvparten av bedriftene forventer omsetningstap som følge av skjenkestopp ved midnatt. 1 av 4 bedrifter melder om et omsetningstap på inntil 25 prosent.
Blant servering og utelivsbedriftene melder 23 prosent at deres omsetning vil bli redusert med mer enn 25 prosent som følge av skjenkestoppen. Blant opplevelses- og kulturbedrifter svarer 22 prosent det samme.
På spørsmål om hvilket smitteverntiltak bedriften opplever som mest utfordrende svarer bedriftene følgende:
47 prosent av bedriftene med mer enn 50 årsverk vil engasjere færre lærlinger enn i fjor. Det viser tall fra NHO Reiselivs medlemsundersøkelse.
På spørsmål om bedriftene kommer til å engasjere lærlinger i år svarer 11 prosent at de vil engasjere like mange som i fjor. 3 prosent vil engasjere flere, mens 12 prosent vil engasjere færre. Det er særlig de største bedriftene som vil kutte ned på antall lærlinger i år; 47 prosent av bedriftene med mer enn 50 årsverk vil engasjere færre lærlinger enn i fjor.
