Nasjonale tiltak førte til store omsetningstap i påsken og enda flere ble sendt ut i ledighet. Her finner du ferske tall og statistikk fra NHO Reiselivs siste medlemsundersøkelse.
Like før påske innførte regjeringen enda strengere nasjonale tiltak som blir opphevet 16. april. Det ble blant annet innført full skjenkestopp over hele landet, og folk fra områder med mye smitte ble frarådet å bo på hotell i påskeferien. Viken fylke ble nedstengt noen dager før, og hyttekommuner med lite smitte, som Geilo og Hemsedal, fikk like strenge tiltak som kommuner med mye smitte. Serveringssteder måtte stenge og det ble forbud mot arrangementer.
Medlemsundersøkelsen er gjennomført 8. - 13. april blant 596 reiselivsbedrifter bekrefter at de nye nasjonale tiltakene og nedstengningen av Viken førte til store omsetningstap i påsken. 6 av 10 reiselivsbedrifter melder om 76 – 100 prosent lavere omsetning siste fire ukene enn normalt. Enda flere ble permitterte. Så mange som 46 prosent melder at de har permittert mer enn 75 prosent av staben sin. Det er en stor økning fra begynnelsen av mars, da 37 prosent meldte det samme.
Tross i at statsministeren nylig la frem en gjenåpningsplan som ga gode signaler om en gradvis gjenåpning utover våren og sommeren, er det store variasjoner når det gjelder forventninger til de neste tre månedene. 3 av 10 forventer høyere omsetning, mens halvparten tror den blir lavere enn normalt. En kan anta at usikkerhet knyttet til når det vil bli mulig å ta imot utenlandske turister, gjør at mange som er avhengige av det utenlandske markedet vil ha en lavere forventning til de neste månedene - enn de som primært retter seg mot nordmenn.
NHO Reiselivs viktigste oppgave i gjenåpningstiden vi har foran oss vil være å fortsette den tette dialogen vi har med myndighetene, for å sikre at reiselivsbedriftene kan få opp aktiviteten igjen så raskt som mulig. Vi vil gi innspill til alle landets kommuner om hvordan de kan tilrettelegge for at reiselivet raskt kan åpne igjen der det er trygt. Videre vil vi være en sterk pådriver for et vaksinepass slik at Norge raskere kan ta imot utenlandske turister som er vaksiner. Likeså vil et nasjonalt vaksinepass kunne få opp aktiviteten blant oss nordmenn. Vi jobber også for at en oppmykning av innreiseordningen for arbeidsreisende også skal gjelde kritisk personell innen reiseliv.
Nesten alle (92 prosent) har de siste ukene hatt lavere etterspørsel eller kanselleringer av ordre som følge av koronaviruset. 8 av 10 reiselivsbedrifter vurderer markedssituasjonen som dårlig.
6 av 10 melder om 76 – 100 prosent lavere omsetning enn normalt. Blant de store bedriftene, altså de med flere enn 50 årsverk, melder 7 av 10 om 76 – 100 prosent lavere omsetning.
Ikke overraskende er det Oslo og Viken som har det største omsetningsfallet etter lang tid med full nedstengning. Følgende fylker melder om et dramatisk omsetningsfall (76 – 100 prosent lavere enn normalt):• 87 prosent i Oslo
• 67 prosent i Viken
• 60 prosent i Vestland, Trøndelag og Rogaland
Ser vi på omsetningstapet blant reiselivsbedrifter sammenlignet med næringslivet totalt, er det tydelig at reiselivsbransjen er hardt rammet.
Nesten alle (92 prosent) har de siste ukene hatt lavere etterspørsel eller kanselleringer av ordre som følge av koronaviruset. 8 av 10 reiselivsbedrifter vurderer markedssituasjonen som dårlig.
Tross i at Statsministeren nylig la frem en gjenåpningsplan som ga gode signaler om en gradvis gjenåpning utover våren og sommeren, er det store variasjoner når det gjelder forventninger til omsetning og sysselsetting de neste tre månedene:
En kan anta at usikkerheten knyttet til blant annet tidspunktet for når Norge kan ta imot utenlandske turister gjør at mange som er avhengige av utenlandske turister vil ha en lavere forventning til de neste månedene.
Når det gjelder forventninger til økt sysselsetting er det også store variasjoner:
Reiselivsbedriftene har i gjennomsnitt permittert over halvparten av sine ansatte (55 prosent). Så mange som 46 prosent melder at de har permittert mer enn 75 prosent av staben sin.
Det er en stor økning fra begynnelsen av mars, da 37 prosent meldte det samme. Dette er mest sannsynlig en konsekvens av de nye nasjonale tiltakene, som full skjenkestopp, som ble innført like før påske.
Viken (65 prosent) og Oslo (69 prosent) har en svært høy andel som har permittert mer enn 75 prosent av staben
Andelen som planlegger oppsigelser går ned, men blant de store bedriftene er andelen svært høy
Andelen som planlegger oppsigelser (28 prosent) har gått litt ned siden februar da andelen var 35 prosent. I midten av januar ble det kjent at permitteringsordningen forlenges helt frem til 1. oktober. Videre går vi mot sommer, vaksineringen er i gang, og det er håp om at markedet kan begynne å ta seg opp igjen utover våren og sommeren. Dette kan ha hatt en positiv innvirkning på resultatet.
I Oslo svarer 47 prosent av bedriftene at de planlegger oppsigelser. I Viken har andelen som planlegger oppsigelser økt etter Viken-nedstengingen fra 38 prosent i begynnelsen av mars til 44 prosent.
Det er imidlertid stor forskjell på store og små bedrifter når det gjelder planer for oppsigelser. Blant de største bedriftene med mer enn 50 årsverk svarer halvparten at de planlegger oppsigelser. Blant de små bedriftene med 0-9 årsverk svarer 24 prosent det samme.
Reiselivsbedrifter fortsetter å mangle penger til å betale regninger som forfaller om kort tid grunnet likviditetsproblemer; 45 prosent – en økning fra 38 prosent i begynnelsen av februar. NHO-snittet ligger på 18 prosent.
Blant serveringsbedrifter svarer over halvparten at de mangler penger. Blant uteliv er tallet så høyt som 6 av 10. Svarprosenten har ligget på rundt 40 prosent gjennom hele koronaperioden, og har ikke endret seg nevneverdig etter nyheter om ytterligere støtte til faste kostnader eller utsatt betaling av skatter og avgifter.
Vi hadde håpet vi ville se en nedgang etter at bedriftene kunne begynne å søke kompensasjon 18. januar, men lokale nedstenginger og nye nasjonale tiltak som full skjenkestopp har mest sannsynlig hatt innvirkning på dette resultatet.
Oslo ligger høyest på konkurstoppen med 58 prosent som frykter konkurs. Nordland ligger også godt over landsgjennomsnittet med 49 prosent.
4 av 10 bedrifter (39 prosent) frykter de vil gå konkurs som følge av korona. Andelen som frykter konkurs har ligget stabilt på rundt 40 prosent, og har ikke økt nevneverdig etter at regjeringen innførte nye og enda strengere nasjonale restriksjoner like før påske.
Det er imidlertid svært høy konkursfrykt i næringen sammenlignet med gjennomsnittet i NHO som ligger på 14 prosent. Det skyldes i stor grad at sosial nedstenging og myndighetenes restriksjoner rammer reiselivsbedrifter hardest.
36 prosent av reiselivsbedriftene på landsbasis er stengt eller kommer til å stenge de neste dagene.
Andelen er en liten økning fra 33 prosent i begynnelsen av mars. 11 prosent svarer at de stengte på grunn av de nye nasjonale tiltakene som ble innført 24. Mars. Blant servering og uteliv er tallet 16 og 18 prosent.
Det er ett år siden koronakrisen rammet oss. Dette er tiltakene som har rammet reiselivsbransjen hardest.
Det er total skjenkestopp som flest bedrifter svarer har størst innvirkning på omsetningen. Antallsbegrensning og avstandsregler er også blant tiltakene som har svært negativ effekt på omsetningen.
Ser vi på reiselivsnæringen som helhet, er følgende tiltak blant de som har hatt størst invirkning på næringen det siste året:
Delt opp i bransjer, ser vi at innvirkningen av tiltakene rammer ulikt mellom bransjene.
Det er også skiller regionalt og lokalt. I Oslo melder 74 prosent at total skjenkestopp har hatt den største innvirkningen på omsetningen. Skjenkestoppen har også rammet bedriftene i Viken fylke hardt med 61 prosent som svarer total skjenkestopp.
Etter ett år med koronatiltak: Disse ordningene og tiltakene har norske reiselivsbedrifter hatt mest nytte av de siste 12 månedene.
De aller fleste reiselivsbedrifter har mottatt økonomisk støtte gjennom kompensasjonsordningen (78 prosent), men det er noen som faller utenfor ordningen av ulike grunner (12 prosent) eller som ikke har krav på kompensasjon (6 prosent).
Selv om det er mange reiselivsbedrifter som svarer at de har hatt mest nytte av kompensasjonsordningen, viser undersøkelsen at ordningen dekker kun en lav andel av bedriftenes faste kostnader:
Ifølge NHO Reiseliv sin medlemsundersøkelse har 1 av 4 mottatt økonomisk støtte fra kommunen.
1 av 4 reiselivsbedrifter har mottatt midler via den kommunale kompensasjonsordningen. Servering har den høyeste andelen bedrifter som har mottatt støtte med 28 prosent. Deretter kommer uteliv (25 prosent) hotell og overnatting (21 prosent) og opplevelser og kultur (20 prosent). Destinasjonsselskaper (16 prosent) har også mottatt støtte.
65 prosent i Oslo har mottatt støtte fra kommunen, 32 prosent i Viken og 30 prosent av reiselivsbedrifter i Rogaland. På bunnen ligger Svalbard, Møre og Romsdal og Nordland.
2 av 10 bedrifter har utsatt innbetaling av skatter og avgifter. Blant servering (22 prosent), uteliv (32 prosent) og opplevelser og kultur (25 prosent) er det en høyere andel som har utsett skatter og avgifter.
På spørsmål om bedriftene har mottatt omstillingsmidler via Innovasjon Norge svarer kun 13 prosent at de har mottatt midler.
Blant opplevelser og kultur og destinasjonsselskaper er det imidlertid en høyere andel bedrifter som har mottatt midler med henholdsvis 28 prosent og 24 prosent.
Noen fylker ligger godt over gjennomsnittet; Nordland (29 prosent), Vestland (19 prosent) og Innlandet (23 prosent) som melder om at de har mottatt omstillingsmidler.
På spørsmål om hva de har eller planlegger å bruke midlene på svarer de følgende:
Oversikten under viser hvordan NHO Reiseliv jobber for å sikre flere av reiselivets krav, og for å følge opp innretningen på vedtatte løsninger.
I Opposisjonens anmodningsvedtak 18. januar og i regjeringens nyeste forslag til krisepakke, fikk NHO Reiseliv gjennomslag på vegne av næringen på en rekke punkt. Reiselivet har fått gjennomslag for en rekke tiltak som vil bidra til at flere sunne bedrifter kommer gjennom krisen, men en del av forslagene kommer likevel til kort på flere områder. Regjeringen svarte ut noen av punktene i tilleggsproposisjonen som de la frem 29. januar, men det var også flere punkt fra anmodningsvedtakene som regjeringen skriver at de vurderer som vanskelige å gjennomføre. Forslagene er i skrivende stund til behandling i Stortinget.
NHO Reiseliv mener at permitteringsperioden bør utvides ut september 2021. Arbeidsgiverperiode I må reduseres fra 10 til 2 dager. Arbeidsgiverperioden innebærer store kostnader for bedrifter som sliter tungt. For mange betyr de nye smittevernreglene et omsetningsfall som ikke forsvarer normal drift. Det må samfunnet kollektivt ta ansvar for, og kostnadene kan ikke overlates til den enkelte bedrift.
Dersom arbeidsgiverperiode I ikke reduseres, mener NHO Reiseliv at permitteringskostnadene må dekkes som egen kostnadskomponent i kompensasjonsordningen, slik at bedriftene som permitterer kan føre opp lønnskostnader tilsvarende 8 dager for hver permittert arbeidstaker. Dersom arbeidsgiverperiode I reduseres, må permitteringskostnadene dekkes gjennom kompensasjonsordningen frem til kortere arbeidsgiverperiode er gjort gjeldende.
NHO Reiseliv mener at smittevernkostnader må dekkes som egen kostnadskomponent i kompensasjonsordningen. Det vil stimulere til mer aktivitet.
Kostnader knyttet til varer som forringes når de ikke kan selges som følge av myndighetspålagte restriksjoner, må dekkes som egen kostnadskomponent i kompensasjonsordningen.
I Danmark vedtok politikerne nettopp at bedriftene kunne få kompensert inntil 200 000 DKR for sesongbetonte og lett bedervelige varer ved brå nedstengning.
Kompensasjonsordningen må få en bedre løsning for vekst- og gründerselskaper. Det kan gjøres ved noe mer manuell saksbehandling etter en maskinell siling, slik at det ikke blir vesentlig ressurskrevende. Eventuelt, må det vurderes egne løsninger for disse.
NHO Reiseliv forventer at opposisjonens anmodningsvedtak av 18. januar 2021 om endringer i kompensasjonsordningen må gjennomføres.
Nedbetalingstiden for utsatte skatter og avgifter må dobles til ett år, slik at bedriftene kan fordele regningen på 12 istedenfor 6 måneder. Forsinkelsesrenten må settes ned til minimum 6 prosent fra 1. januar 2021. Tanken kan umulig være at staten skal tjene penger på utsettelsesordningen. De bedriftene som har fortsatt å utsette skatter og avgifter til en urimelig høy rente, har åpenbart behov for tiltaket og bør kun belastes markedsrente.
Det er bestemt at lavmomsen skal holdes på 6 prosent frem til 1. juli 2021. NHO Reiseliv mener den bør holdes på 6 prosent ut 2021, men her må myndighetene gjøre en vurdering av behovet (dette kommer an på hvor lenge bransjen er underlagt strenge restriksjoner).
Det viktigste en lønnsstøttemodell skal bidra til, er å få permitterte tilbake i arbeid. Det bør være underordnet om den permitterte kommer tilbake til jobb i den virksomheten vedkommende er permittert fra, eller til en jobb i en annen virksomhet. Ordningen bør utformes slik at den bidrar til omstilling i næringslivet snarere enn at den låser arbeidskraften inne til eksisterende næringsstrukturer.
Lønnsstøtte må kunne gis uavhengig av om bedriften som har permittert tar tilbake alle permitterte. En slik begrensning vil innebære at de hardest rammede bedriftene ikke vil kunne benytte seg av ordningen, siden deres omsetningsfall er så stort at de vanskelig kan ta tilbake alle permitterte og gi disse noe meningsfylt å gjøre. Dette vil dermed ikke bare gjøre ordningen ubrukelig for de hardest rammede bedriftene, men også for de hardest rammede arbeidstakerne, siden mange av disse nettopp er permittert fra bedriftene med størst omsetningsnedgang.
Den kommunale kompensasjonsordningen for lokale virksomheter skal fungere som en ventilordning for bedrifter som ikke i tilstrekkelig grad omfattes av eller faller utenfor den generelle kompensasjonsordningen.
Vi mener at det er hvor hardt en bedrift er rammet som bør være avgjørende for om den omfattes av en kompensasjonsordning og hvor mye den får kompensert, ikke hvor i landet den ligger eller hvilken næring den tilhører. Vekst- og gründerbedrifter finnes f.eks. i de fleste kommuner. Justeringer i den generelle kompensasjonsordningen, eventuelt en nasjonal ventilordning tilknyttet denne, vil være en bedre løsning.
Om det allikevel skulle bli en kommunal ventilordning, har NHO Reiseliv en oversikt over tre prioriterte områder som vi mener bør prioriteres: Bedrifter som fikk ekstraordinære utgifter til svinn av råvarer og permitteringer ved plutselig nedstengning, bedrifter som faller utenfor kompensasjonsordningen og destinasjonsselskap.
NHO Reiseliv mener serveringsmomsen for restauranter må ned fra 25 til 15 prosent for å likestille servering på restaurant med take-away og butikkmoms. Vi mener at lavere avgiftsbelastning i månedene fremover vil være en treffsikker måte å hjelpe serveringsnæringen på. Vi må bedre rammebetingelsene til en bransje som ligger nede brukket rygg, og som trenger en lavere avgiftsbelastning – også etter at de har åpnet igjen. Det vil ta lang tid for bransjen å komme tilbake til normalen.
Flere pakkereisearrangører har ikke fått innfridd de nødvendige garantier de trenger for å kunne selge pakkereiser. Dette gjelder spesielt små og mellomstore reisearrangører. Stortinget har bedt regjeringen så snart som mulig komme tilbake med vurderinger av forslag til tiltak, for eksempel gjennom en ordning i regi av GIEK, for å bidra til at garantimarkedet for pakkereisearrangørene fungerer i 2021. NHO Reiseliv er ikke fornøyd med at regjeringen velger å ikke følge dette, og jobber nå opp mot Stortinget for å finne en løsning. Vi mener det er helt avgjørende med en egen midlertidig garantiordning via GIEK, slik som tidligere skissert for departementet.
NHO Reiseliv ønsker generelt større bruk av lokale tiltak, fremfor nasjonale restriksjoner. NHO Reiseliv mener at det er viktig at man har både smittevern og opprettholdelse av arbeidsplasser som målsetting for de tiltakene som vurderes. Det betyr at vi tar til orde for en større grad av differensiering av tiltakene, basert på risiko og lokal smittesituasjon. En enda større grad av differensiering vil bidra til at flere ansatte kan holdes i arbeid. Tiltak som skjenkestopp og innslippstopp mener vi bør være virkemidler som innføres lokalt når lokale forhold tilsier at det er nødvendig.
Mer penger til markedsføringsmidler som et viktig tiltak i gjenåpningsfasen. Konkurransen om reisende kommer til å bli beinhard i årene som kommer. Dette fører til et økt profileringsbehov. Vi må styrke markedsføringen av Norge ovenfor våre nærmarkeder, og på lengere sikt mot fjernmarkeder som Asia, USA etc. I den forbindelse ønsker NHO reiseliv også at Filmincentivordningen halvårsjusteres på samme måte som det gjøres på Island, slik at man kan sikre profilering av Norge og investeringer i Norsk reise- og næringsliv under filmproduksjonen.
NHO Reiselivs styrende prinsipp under pandemien har vært å gi innsikt i reiselivsbedriftenes situasjon og behov for hjelp i en historisk krisetid. Vi har gitt råd og innspill på hvordan tiltak og planlagte tiltak rammer reiselivsbedriftene, og vi har vært opptatt av at tiltakene må være forholdsmessige og ikke-vilkårlige, slik at bedriftene kan drive så normalt som mulig. Vi fortsetter den tette dialogen vi har med myndighetene i tiden fremover, for å sikre at bedriftene kan få opp aktiviteten igjen så raskt som mulig.
NHO Reiseliv følger konsekvensene av koronasituasjonen tett gjennom regelmessige medlemsundersøkelser og bransjemøter. Denne situasjonsanalysen oppdateres månedlig og gir oss viktig innsikt i vårt arbeid og hyppige møter med myndighetene, der vi fremmer forslag til tiltak for redde livsverk, arbeidsplasser og reiselivsbedrifter over hele landet.
