NHO Reiseliv

Innhold

NHO Reiselivs videre arbeid med koronakrisen

Nyhet

Publisert

Bildet viser tre menn i dress som sitter rundt et bord og ser på Kristin Krohn Devold, som snakker mot Ole Erik Almlid i NHO. Det er kaffekopper på bordet og notatblokker.

Kristin Krohn Devold i møte med Ole Erik Almlid på Clarion The Hub (Foto: Thor Steinhovden / NHO Reiseliv)

Konsekvensene av korona-viruset er mange. Dette er noen av sakene NHO Reiseliv vil sette søkelys på i vårt arbeid fremover.

Det ble tidlig klart at reiselivsbransjen ble først og hardest rammet av koronautbruddet. Derfor prioriterte NHO Reiseliv å raskt formidle de voldsomme konsekvensene for bransjen, samtidig som vi kommuniserte hvilke tiltak som var nødvendige fra myndighetenes side. NHO Reiseliv roser regjeringen og Stortinget for at de har tatt grep i en svært krevende situasjon. Det er ikke nok, men det er en start.

Dette resulterte i viktige grep som kan bidra noe til mer likviditet blant bedriftene. Imidlertid trengs det flere tiltak for at norsk reiseliv skal overleve, og kunne vokse igjen når krisen er over. Fremover må vi være realistiske på at korona-krisen nå brer om seg til andre bransjer, og det er mange tiltak som skal settes sammen og iverksettes den kommende tiden. Vi skal stå på for at dere blir hørt.

En næring med bredde

NHO Reiseliv har den siste tiden samlet innspill fra medlemmene om hvilke tiltak som trengs nå, og vil fremover jobbe med å kommunisere disse til myndighetene.

Et budskap som vil gå igjen i det meste av vår kommunikasjon fremover, er viktigheten av å forklare bredden i norsk reiseliv: hotell, restaurant, camping, bilutleie, opplevelser, destinasjonsselskaper, med flere. Alle deler av reiselivet rammes like hardt. Ingen har lenger inntekter, men de fleste har forpliktelser. Det leder til en svært utfordrende situasjon for mange bedrifter og enkeltmennesker rundt om i landet.

NHO Reiseliv vil derfor jobbe for at videre tiltak fra staten må treffe problemene som rammer næringen.

Konkrete punkter på vår agenda

  • Kompensasjonsordning for å rette opp mangel på tilbakevirkende kraft i forbindelse med nye permitteringsregler. En samlet reiselivsbransje oppfattet, da regjeringen 13.mars presenterte forslag til nye permitteringsregler for den såkalte lønnspliktperioden, at disse skulle gjelde umiddelbart fra 13.mars. De nye reglene ble imidlertid ikke iverksatt før 20. mars, og reglene gjelder ikke tilbake i tid for bedrifter som ble nødt til å stenge før 20. mars. Om bedriftene skal overleve, må myndighetene ta denne regningen, og finne en praktikabel løsning som ikke dytter kostnadene for en hel uke, over på bedriftene.
  • Amnesti for merverdiavgift til reiselivet: Den lovede utsettelsen av momsinnbetalingen for 10. april vil hjelpe lite hvis det samme kravet kommer senere. Reiselivsbedriftene har ingen inntjening nå, og en utsettelse betyr bare at en mulig konkurs utsettes noen måneder. Mange har i utgangspunktet svært få ansatte, og nå som de aller fleste uansett er permittert, vil utgiftene til AGA uansett ikke være store. I statsråd 20. mars ble det gjort klart at momsutsettelsen ikke vil ha tilbakevirkende kraft fra 1.1.2020. NHO Reiseliv støtter at reduksjonen skal gjelde fra 1. april 2020 og fremover, så lenge man setter av tilsvarende midler til kompensasjonsordninger for reiselivet slik at disse blir tilført likviditet for å hindre konkurser og bidra til at de raskt kan åpne, ansette og betale lønn.

  • Kompensasjon for avlyste arrangementer og til bedrifter som er myndighetspålagt å stenge. I Danmark har regjeringen gitt alle tvangslukkede virksomheter i restaurantbransjen muligheten til å få dekt alle faste utgifter opptil 60 millioner kroner i perioden 9. mars til 9. juni. Videre får de øvrige reiselivsbedriftene kompensasjon for økonomiske tap på opptil 80 prosent – på grunn av stor nedgang i omsetning. Direkte tilskudd til bransjen, slik de har besluttet i Danmark, er helt nødvendig for å berge reiselivet. Tilbud om lån hjelper ikke når myndigheter frarøver bedriftene hele inntekstgrunnlaget sitt ved å pålegge stenging.

  • Redusert formuesskatt for overnattingssteder: Regjeringen anerkjente problemet formuesskatten utgjør for frittstående hoteller allerede i reiselivsmeldingen 2017, og lanserte verdsettelsesrabatten som et tiltak for lettelser i formuesskatten på hoteller/overnattingssteder. Regjeringen må nå se på hvordan de kan redusere denne skatten, enten i form av redusert (for eksempel halvert) sats eller betydelig økt verdsettelsesrabatt. Innbetaling av kvartalsvis formuesskatt vil tømme mange bedrifter for likviditet raskt. Dette er et treffsikkert tiltak for de mange frittstående hotellene i Norge.

  • Den statlige lånegarantien med garantiramme på 50 milliarder kroner, spesielt rettet mot nye banklån til små og mellomstore bedrifter, må være treffsikker og enkel å få tilgang til. Det vil være spesielt viktig at bedriftene sikres veiledning og forklaring i hvordan de kan nyttiggjøre seg av denne ordningen. Hvis bankene skal formidle dette på vegne av staten, må de instrueres i at deres samfunnsrolle er å forvalte denne garantien og ikke stille urimelige krav til levedyktige bedrifter. Norge bør ha 6 års løpetid på lånegarantien.
  • For bilutleie vil midlertidig fritak for tilbakeføring av merverdiavgift jfr MVAL § 9-6 gi bilutleiebransjen mulighet til å redusere bilparken i markedet til et nivå tilpasset en betydelig redusert etterspørsel. 

Dialog og kontakt

NHO Reiseliv vil fortsette å stå på døgnet rundt for å sørge for at våre medlemsbedrifter skal overleve. Dialog med dere underveis er helt nødvendig, og vi vil fortsette å sende ut jevnlige nyhetsbrev, arrangere dialogmøter og ha kontakt med dere i andre kanaler.

Hvis du har innspill til dette arbeidet, send oss en e-post her.

Nyttig å vite om politiske vedtak under korona-krisen:

  • Normalt tar politiske vedtak lang tid å fatte, fordi de skal på demokratisk høring og sjekkes ut i departementene. I en krisesituasjon vil man forbigå disse stegene for å kunne ta raske grep. Nå har det også blitt vedtatt en kriselov, som gir regjeringen mulighet til å vedta nye forskrifter raskt. 

  • Dette betyr at det blir vanskeligere for oss som organisasjon å informere korrekt om prosessene. Vi har allerede sett at vedtak har blitt fattet, som har måttet bli endret pga. juridiske hindringer, som EØS-reglene.

  • Vi må derfor ta forbehold angående det vi legger ut av både foreslåtte og vedtatte tiltak her. Selv om det er politisk enighet, så kan de endres.

  • I de tilfeller hvor dette rammer våre medlemsbedrifter, så jobber vi for å få på plass andre tiltak som kan hjelpe. Situasjonen har rammet nær sagt alle deler deler av norsk næringsliv, og vi står i en situasjon der myndighetene står foran tøffe prioriteringer hvor ikke alle utfordringer kan eller vil løses umiddelbart.   

Har du spørsmål eller innspill? Spør gjerne:

Avmeldingen er mottatt!

Din e-post:

 

Meld deg på 1 nyhetsbrev: