Oversikten under viser hvordan NHO Reiseliv jobber for å sikre flere av reiselivets krav, og for å følge opp innretningen på vedtatte løsninger. Foto: Chris Holder, Unsplash
2021 er året reiselivsnæringen skal begynne å reise seg igjen. Gjenåpningsfasen blir utfordrende, og en del av forslagene til kriseløsninger for næringen kommer til kort på flere områder.
SAKEN OPPDATERT 19.02.2021
I Opposisjonens anmodningsvedtak 18. januar og i regjeringens nyeste forslag til krisepakke, fikk NHO Reiseliv gjennomslag på vegne av næringen på en rekke punkter. Reiselivet har fått inn en rekke tiltak som vil bidra til at flere sunne bedrifter kommer gjennom krisen, men en del av forslagene kommer likevel til kort på flere områder.
Regjeringen svarte ut noen av punktene i tilleggsproposisjonen som de la frem 29. januar, men det var også flere punkt fra anmodningsvedtakene som regjeringen skriver at de vurderer som vanskelige å gjennomføre. Forslagene er i skrivende stund til behandling i Stortinget og avgjøres siste uken i februar 2021.
Oversikten under viser hvordan NHO Reiseliv jobber for å sikre flere av reiselivets krav, og for å følge opp innretningen på vedtatte løsninger.
Stortinget har vedtatt at permitteringsperioden forlenges til 1. oktober 2021 og arbeidsgiverperiode II utsettes til 1. juni 2021.
NHO Reiseliv mener at arbeidsgiverperiode I må reduseres fra 10 til 2 dager. Arbeidsgiverperioden innebærer store kostnader for bedrifter som sliter tungt. For mange betyr de nye smittevernreglene et omsetningsfall som ikke forsvarer normal drift. Det må samfunnet kollektivt ta ansvar for, og kostnadene kan ikke overlates til den enkelte bedrift.
Dersom arbeidsgiverperiode I ikke reduseres, mener NHO Reiseliv at permitteringskostnadene må dekkes som egen kostnadskomponent i kompensasjonsordningen, slik at bedriftene som permitterer kan føre opp lønnskostnader tilsvarende 8 dager for hver permittert arbeidstaker. Dersom arbeidsgiverperiode I reduseres, må permitteringskostnadene dekkes gjennom kompensasjonsordningen frem til kortere arbeidsgiverperiode er gjort gjeldende.
NHO Reiseliv mener at smittevernkostnader må dekkes som egen kostnadskomponent i kompensasjonsordningen. Det vil stimulere til mer aktivitet.
Kostnader knyttet til varer som forringes når de ikke kan selges som følge av myndighetspålagte restriksjoner, må dekkes som egen kostnadskomponent i kompensasjonsordningen.
Kompensasjonsordningen må få en bedre løsning for vekst- og gründerselskaper. Det kan gjøres ved noe mer manuell saksbehandling etter en maskinell siling, slik at det ikke blir vesentlig ressurskrevende. Eventuelt, må det vurderes egne løsninger for disse.
NHO Reiseliv forventer at opposisjonens anmodningsvedtak av 18. januar 2021 om endringer i kompensasjonsordningen må gjennomføres.
Nedbetalingstiden for utsatte skatter og avgifter må dobles til ett år, slik at bedriftene kan fordele regningen på 12 istedenfor 6 måneder. Forsinkelsesrenten må settes ned til 6 prosent fra 1. januar 2021.
Det er bestemt at lavmomsen skal holdes på 6 prosent frem til 1. juli 2021. NHO Reiseliv mener den bør holdes på 6 prosent ut 2021, men her må myndighetene gjøre en vurdering av behovet (dette kommer an på hvor lenge bransjen er underlagt strenge restriksjoner).
Det viktigste en lønnsstøttemodell skal bidra til, er å få permitterte tilbake i arbeid. Det bør være underordnet om den permitterte kommer tilbake til jobb i den virksomheten vedkommende er permittert fra, eller til en jobb i en annen virksomhet. Ordningen bør utformes slik at den bidrar til omstilling i næringslivet snarere enn at den låser arbeidskraften inne til eksisterende næringsstrukturer.
Lønnsstøtte må kunne gis uavhengig av om bedriften som har permittert tar tilbake alle permitterte. En slik begrensning vil innebære at de hardest rammede bedriftene ikke vil kunne benytte seg av ordningen, siden deres omsetningsfall er så stort at de vanskelig kan ta tilbake alle permitterte og gi disse noe meningsfylt å gjøre. Dette vil dermed ikke bare gjøre ordningen ubrukelig for de hardest rammede bedriftene, men også for de hardest rammede arbeidstakerne, siden mange av disse nettopp er permittert fra bedriftene med størst omsetningsnedgang.
NHO Reiseliv mener serveringsmomsen for restauranter må ned fra 25 til 15 prosent for å likestille servering på restaurant med take-away og butikkmoms. Vi mener at lavere avgiftsbelastning i månedene fremover vil være en treffsikker måte å hjelpe serveringsnæringen på. Vi må bedre rammebetingelsene til en bransje som ligger nede brukket rygg, og som trenger en lavere avgiftsbelastning – også etter at de har åpnet igjen. Det vil ta lang tid for bransjen å komme tilbake til normalen.
Den foreslåtte kommunale kompensasjonsordningen for lokale virksomheter skal ifølge regjeringen fungere som en ventilordning for bedrifter som ikke i tilstrekkelig grad omfattes av eller faller utenfor den generelle kompensasjonsordningen. Vi mener at det er hvor hardt en bedrift er rammet som bør være avgjørende for om den omfattes av en kompensasjonsordning og hvor mye den får kompensert, ikke hvor i landet den ligger eller hvilken næring den tilhører. Vekst- og gründerbedrifter finnes f.eks. i de fleste kommuner. Justeringer i den generelle kompensasjonsordningen, eventuelt en nasjonal ventilordning tilknyttet denne, vil være en bedre løsning.
Om det allikevel skulle bli en kommunal ventilordning, har NHO Reiseliv en oversikt over tre prioriterte områder som vi mener bør prioriteres: Bedrifter som fikk ekstraordinære utgifter til svinn av råvarer og permitteringer ved plutselig nedstengning, bedrifter som faller utenfor kompensasjonsordningen og destinasjonsselskap.
Flere pakkereisearrangører har ikke fått innfridd de nødvendige garantier de trenger for å kunne selge pakkereiser. Dette gjelder spesielt små og mellomstore reisearrangører. Stortinget har bedt regjeringen så snart som mulig komme tilbake med vurderinger av forslag til tiltak, for eksempel gjennom en ordning i regi av GIEK, for å bidra til at garantimarkedet for pakkereisearrangørene fungerer i 2021. NHO Reiseliv er ikke fornøyd med at regjeringen velger å ikke følge dette, og jobber nå opp mot Stortinget for å finne en løsning. Vi mener det er helt avgjørende med en egen midlertidig garantiordning via GIEK, slik som tidligere skissert for departementet.
NHO Reiseliv ønsker generelt større bruk av lokale tiltak, fremfor nasjonale restriksjoner. NHO Reiseliv mener at det er viktig at man har både smittevern og opprettholdelse av arbeidsplasser som målsetting for de tiltakene som vurderes. Det betyr at vi tar til orde for en større grad av differensiering av tiltakene, basert på risiko og lokal smittesituasjon. En enda større grad av differensiering vil bidra til at flere ansatte kan holdes i arbeid. Tiltak som skjenkestopp og innslippstopp mener vi bør være virkemidler som innføres lokalt når lokale forhold tilsier at det er nødvendig.
Mer penger til markedsføringsmidler som et viktig tiltak i gjenåpningsfasen. Konkurransen om reisende kommer til å bli beinhard i årene som kommer. Dette fører til et økt profileringsbehov. Vi må styrke markedsføringen av Norge ovenfor våre nærmarkeder, og på lengere sikt mot fjernmarkeder som Asia, USA etc. I den forbindelse ønsker NHO reiseliv også at Filmincentivordningen halvårsjusteres på samme måte som det gjøres på Island, slik at man kan sikre profilering av Norge og investeringer i Norsk reise- og næringsliv under filmproduksjonen.
NHO Reiselivs styrende prinsipp under pandemien har vært å gi innsikt i reiselivsbedriftenes situasjon og behov for hjelp i en historisk krisetid. Vi har gitt råd og innspill på hvordan tiltak og planlagte tiltak rammer reiselivsbedriftene, og vi har vært opptatt av at tiltakene må være forholdsmessige og ikke-vilkårlige, slik at bedriftene kan drive så normalt som mulig. Vi fortsetter den tette dialogen vi har med myndighetene i tiden fremover, for å sikre at bedriftene kan få opp aktiviteten igjen så raskt som mulig.
