NHO Reiseliv

Innhold

Stortinget ber regjeringen utarbeide en løsning for sesongbedriftene

Nyhet

Publisert

#205

Alle landets skianlegg er tomme for påsketurister. (Foto: Hemsedal.com/Nils- Erik Bjørholt)

Stortinget behandlet i dag, 7. april, regjeringens forslag til kompensasjonsordningen til bedrifter som er rammet av koronakrisen. Stortinget ber nå regjeringen om å sørge for å utarbeide en annen beregning for bedrifter som har store sesongvariasjoner i inntekten.

Følgende tekst ble innstilt: «Stortinget ber regjeringen vurdere om relevante kostnader i kompensasjonsordningen kan periodiseres i tråd med «sammenstillingsprinsippet» i regnskapsloven § 4-1, slik at kostnader som er påløpt for å skape en inntekt, henføres til samme periode (måned) som inntekten.» 

– NHO Reiseliv har jobbet hardt den siste uken for å fremme sesongbedriftenes bekymring rundt omsetningsfastsettelse og sesongvariasjoner ovenfor regjering og storting. Det er bra at sesongbedriftenes situasjon tas på alvor, og at periodisering av inntekter vil bli vurdert, sier Ole Michael Bjørndal, næringspolitisk fagsjef i NHO Reiseliv. 

Det er særlig de bedriftene som er sesongbaserte, som opplever at ordningen regjeringen presenterte på fredag ikke er tilpasset dem. Felles for disse bedriftene er at sesongen på fire-fem måneder skal holde bedriften "i gang" hele året. Tapte inntekter i de månedene som kompensasjonsordningen gjelder (mars, april og mai), gir lite eller ingen likviditet til faste utgifter resten av året.   

– For mange sesongbedrifter, som for eksempel skianleggene, skal inntektene de får i påsken dekke faste utgifter resten av året. Nå er alle landets skianlegg tomme for skiturister og store deler av inntektsgrunnlaget går tapt, fortsetter Ole Michael Bjørndal, næringspolitisk fagsjef i NHO Reiseliv.  

– Krisepakken fra regjeringen hjelper ikke alpinanleggene 

 Camilla Sylling Clausen i Alpinanleggenes Landsforening forklarer hvorfor kompensasjonsordningen ikke er egnet for alpinanleggene som driver sesongbasert:  

– Alle Alpinanlegg i Norge er pålagt å stenge. De har tapt 400 millioner kroner i heiskortomsetning på grunn av dette. Disse pengene skulle brukes på lovpålagte vedlikeholdsarbeider i sommerhalvåret. Med kriteriene som ligger til grunn for dagens krisepakke, vil alpinanleggene kun få dekning for en svært liten del av de faste kostnadene. Vedlikehold er ikke nevnt som fast kostnad, og det er kun faste kostnader som påløper i mars, april og mai som gjelder. Det lovpålagte vedlikeholdet, som skal gjøres for å ivareta kundenes sikkerhet neste sesong, skjer i perioden mai – november. De totale faste kostnadene for alpinanleggene i denne perioden er 500 millioner kroner, hvor vedlikehold står for en stor del av dette, sier Sylling Clausen.  

– De er hjørnestensbedrifter som genererer tusenvis av arbeidsplasser og 10 milliarder kroner i omsetning for det norske reiselivet, fortsetter Sylling Clausen. 

Norges fjelldestinasjoner ber om å få kompensert hele eller deler av inntektsbortfallet   

Det er påske, men alle de store skidestinasjonene i Norge er tomme for folk. I et brev sendt til finanskomiteen ber Norges fjelldestinasjoner om at departementet vurderer å innføre en ordning hvor sesongrelaterte virksomheter kan søke om å få kompensert hele eller deler av inntektsbortfallet for å dekke uunngåelige kostander frem til åpning av neste sesong.  

– Kontantstøtten, slik den er utformet i dag, vil ikke fungere for sesongrelaterte virksomheter. Her skjer 100 prosent av inntjeningen over en periode på 5-6 måneder, men en for resterende del av året kun har kostnader forbundet med vedlikehold og personalkostnader knyttet til dette. All sesongbasert virksomhet vil med dagens modell oppleve utfordringer med å finanisere sine faste kostander etter at kompensasjonsordningen har opphørt, skriver styreleder Destination Hemsedal Jan Erik Dietrichson i et brev til finanskomiteen.  

– Hvis sommersesongen gå tapt blir inntektstapet på mellom 140 og 150 millioner  

Den Norske Turistforeningen er et annet eksempel som driver sesongbasert, og som opplever at ordningen ikke hensyntar deres utfordringer. Inntekter fra påsketrafikken gir likviditet til å forberede sommersesongen. Sommersesongen på sin side gir inntektene som DNTs største medlemsforeninger og hyttevertskap lever av resten av året.  

– Nedstengingen av DNTs hytteanlegg er dramatisk for foreningens økonomi. Fra 12. mars til 1. mai vil DNT redusere sine inntekter fra hyttedrift med nærmere 30 mill. kroner. Skulle situasjonen vedvare og hele sommersesongen gå tapt, blir inntektstapet på mellom 140 og 150 mill. Kroner. Kontantstøtteordningen er viktig, men tiltakene er nødt til å hensynta næringer som er sesongsensitive, sier Dag Terje Solvang, generalsekretær i DNT. 

Har du spørsmål eller innspill? Spør gjerne:

Sist oppdatert 4. september 2020

Reiselivet var den næringen som ble først og hardest rammet av koronapandemien, og er den som vil bruke lengst tid på å komme tilbake til en slags normal tilstand.  

NHO Reiselivs nye statusrapport viser at nye tiltak for reiselivsnæringen er helt nødvendig. 

Avmeldingen er mottatt!

Din e-post:

 

Meld deg på 1 nyhetsbrev: