Reiselivsmeldingen klar - NHO Reiseliv tror på jobbvekst
Regjeringen lanserte fredag den første stortingsmeldingen om reiseliv på 17 år. – Blir flere arbeidsplasser med rett oppfølging, tror NHO Reiseliv-sjefen.
Næringsminister Monica Mæland (H) presenterte regjeringens nye reiselivsmelding i Tromsø klokken 11.00 fredag formiddag.
– Å få en egen stortingsmelding om reiselivsnæringen har vært viktig for NHO Reiseliv. Timingen er perfekt. Norge trenger arbeidsplasser, og reiseliv er den næringen som har hatt størst sysselsettingsvekst det siste året. Med denne meldingen kan alle partier på Stortinget bidra til at reiselivsmulighetene realiseres i alle landets fylker, sier administrerende direktør Kristin Krohn Devold i NHO Reiseliv.
Fakta om norsk reiseliv
- Reiselivet sysselsetter cirka 160.000 årsverk innenfor bransjene transport, overnatting, servering, opplevelser og formidling. Det utgjør 8 prosent av samlet sysselsetting i Norge.
- Overnatting og servering hadde størst prosentvis sysselsettingsvekst av alle næringer i Norge fra 2015 til 2016. Antallet arbeidsplasser økte med 3,3 prosent til 94 100.
- 36 prosent av alle ansatte i reiselivet er under 24 år og 39 prosent av alle ansatte har utenlandsk bakgrunn.
- Norsk reiseliv skaper verdier for 100 milliarder kroner i året.
Kilder: SSBs nasjonalregnskap, satellittregnskap for turisme, arbeidskraftundersøkelse og oversikt over registerbasert sysselsetting
#Reiselivsmeldingen lansert - NHO Reiseliv tror på jobbvekst med rett oppfølging #NorskReiseliv
Krohn Devold mener stortingsmeldingen gir et godt grunnlag for videre konkretisering av tiltak.
– Vi er svært fornøyd med at mange av våre innspill er blitt lyttet til, og vi vil nå ha tett dialog med myndighetene i oppfølgingen av meldingen. Med rett oppfølging vil vi både styrke norsk reiselivs konkurranseevne internasjonalt, bidra til en mer bærekraftig næring med større lønnsomhet og ikke minst sikre og skape flere arbeidsplasser, sier hun.
NHO Reiseliv-sjefen trekker frem følgende tre punkter som særlig viktige i den nye reiselivsmeldingen:
Effektiv markedsføring
Markedsføring av Norge som destinasjon skal være Innovasjon Norges viktigste oppgave innenfor reiseliv.
– En sterk, statlig markedsføringsordning er helt avgjørende for å nå de rette og kjøpesterke markedene i blant annet Asia. Det er også viktig for å lykkes med målrettet spredning av trafikken og til å utvikle mer helårsturisme, sier Krohn Devold.
Skattelette
Regjeringen vil foreslå kutt i formuesbeskatningen for norske eiere av hoteller i forslaget til statsbudsjett for 2018.
– Det er både riktig og rettferdig at norskeide hoteller får kuttet formuesskatten. Det vil hjelpe deres lønnsomhet. Ett av tre hoteller går fortsatt med underskudd, til tross for sterk vekst i besøkende til Norge, sier Krohn Devold.
Reiselivsmeldingen skisserer også kutt i selskapsskatten. Fra før er det kjent at stortingsmeldingen ikke vil inneholde forslag om turistskatt.
Bedre innfallsporter
Meldingen slår fast at Oslo lufthavn Gardermoen som hovedinnfallsport skal styrkes, og at transporten internt i Norge skal bli enklere for kunder gjennom en ny nasjonal rute-app.
– Skal Norge ta sin del av den internasjonale veksten, må vi gjøre oss tilgjengelig, blant annet gjennom gode innfallsporter og informasjon som gjør det enklere å reise rundt, sier Krohn Devold.
Dette er hovedpunktene i meldingen
Styrket markedsføring av Norge
Meldingen bekrefter at Norge fortsatt skal ha en sterk, statlig markedsføringsordning, og fastslår at markedsføring er den viktigste aktiviteten Innovasjon Norge Reiseliv skal bedrive. Ordningen skal evalueres for å sikre størst mulig effekt av midlene i kombinasjon med næringens egen markedsføring.
Skattelette
Regjeringen foreslår en vesentlig økning i verdsettelsesrabatten for beregningsgrunnlaget for formuesskatten. Dette skal kun gjelde for overnattingssteder. Den konkrete satsen blir foreslått i statsbudsjettet til høsten. I dag er verdsettelsesrabatten på 20 prosent for næringseiendom som er eid direkte av formuesskattepliktige, eksempelvis familieeide hoteller og overnattingssteder. Altså må verdsettelsesrabatten bli høyere enn 20 prosent.
Selskapsskatten skal ned i tråd med skatteforliket. Det kommer ingen turistskatt, og begrunnelsen er at turistskatt vil svekke næringens konkurranseevne.
Digitalisering og 4G-utbygging styrkes
Det offentlige skal digitaliseres slik at bedriftene får reduserte utgifter knyttet til det offentlige byråkratiet. I juni 2017 fjernes EUs roaming-avgift, slik at bruk av nett blir betydelig rimeligere for reisende. 4G-utbyggingen skal fortsette.
Delingsøkonomi og Online Travel Agents (OTA)
Utfordringene med Airbnb, som ikke rapporterer data til myndighetene, omtales i reiselivsmeldingen, samt anbefalingen fra Delingsøkonomiutvalget om å pålegge rapportering. De globale OTA-enes dominerende posisjon som salgskanaler for næringen nevnes også.
Tilsyn skal tilpasses bedriftenes behov
Det offentliges tilsynspraksis skal kartlegges, og de 18 tilsynene som berører reiseliv, kan etter denne kartleggingen få pålegg om endringer for å redusere belastninger på næringen.
Innfallsportene blir viktigere
Regjeringen jobber gjennom Avinor for å få flere internasjonale ankomster, spesielt på Oslo lufthavn Gardermoen. Videre nevner reiselivsmeldingen satsing på rask visumbehandling, forenklet transfer og mer effektiv passkontroll for utenlandske gjester.
Mer effektiv samferdsel, sømløs ferdsel rundt i landet
Nasjonal transportplan øker veisatsingen og muliggjør reiseliv i hele landet. Samtidig er Nasjonale turistveier et viktig virkemiddel for å spre de reisende til severdige reisemål. En ny bussrutedatabase i et nytt selskap kalt ENTUR AS skal forenkle besøkendes videre reise rundt i landet. Regjeringen fremhever at fylkeskommunene må planlegge trafikktilbudet både for fastboende og tilreisende. En revidert veiskiltingshåndbok skal hjelpe bedriftene til å finne gode skiltløsninger.
Virkemiddelapparatet med ambisjon om økt nytte for reiselivsnæringen
I reiselivsmeldingen er det et tydelig budskap fra regjeringen om at reiseliv også tilfredsstiller kriteriene for støtte til utviklingsprosjekter, for eksempel Skattefunn. Det er forventninger flere søknader fra reiselivsnæringen. Regjeringen vil satse videre på forskning basert på kunnskapsbehov som er definert av næringen selv. Reisepol beskrives som et slikt prosjekt.
Reiselivsstatistikk
Næringen loves utvidet satsing på statistikk om norsk reiseliv og dokumentasjon av reiselivets betydning for norsk økonomi. Regjeringen henviser til Delingsøkonomiutvalget når det gjelder utfordringen med Airbnb, som ikke rapporterer overnattingstall eller skattetall for utleievirksomheten. Regjeringen viser til at utvalget har anbefalt økt makt til SSB for å inndrive slik statistikk, noe som er nødvendig for å få korrekte data om bransjen.
Opplevelsesreiselivet og kultur får økt oppmerksomhet
Regjeringen legger opp til at kulturbedrifter, festivaler og idrettsarrangementer skal bli tydeligere inkludert i reiseliv. Et nytt samarbeidsråd for kultur og reiseliv skal styrke og videreføre disse trendene.
Regjeringen vil utarbeide en strategi for kultur og reiseliv, med vekt på kulturturisme.
Regjeringen vil kooridnere produkter fra kultur og reiseliv bedre ved å utrede muligheten for å etablere en nettbasert landsdekkende kulturkalender.
Bærekraft gis økt oppmerksomhet
Nasjonale turstier skal dempe slitasjen på utsatte turmål. Gode lokale løsninger med samarbeid mellom ulike aktører fremheves som foretrukket løsning for å sikre fellesgoder. Bærekraft og sertifisering fremheves som viktigere for kundene, og at bransjen gjennom hoteller og restauranter jobber aktivt med lavt eller null karbonavtrykk. Innen transport fremheves trendene med vekst i elbiler, elbusser og hybridfartøy, samt at norsk flytrafikk beveger seg i mer utslippseffektiv retning. Norsk natur med rent vann og ren luft er en viktig komparativ fordel, og økt oppmerksomhet rundt bærekraft forventes av kunder som velger Norge som reisemål. Lokal løsninger for mer bærekraftig cruisetrafikk fremheves.
Kunnskap og kompetanse viktigere
Reiselivsmeldingen understreker at næringens praktiske erfaring og kunnskap må kombineres bedre med forskningsmiljøenes kompetanse. Regjeringen viser til at Norge som høykostland er mer innovasjonsavhengig enn andre konkurrenter. På yrkesfaglig side varsles det at Kunnskapsdepartementet våren 2017 vil sende forslag til ny struktur på høring, og at fylkeskommunen i større grad bør tilby kokk- og servitørutdanning der hvor næringen har behov for det. Reiselivsnæringen skal videre inviteres til dialog med institusjoner innen høyere utdanning og fagskoler for å sikre høyere relevans i utdanningen.
