En økning av reiselivsmomsen fra 12 til 25 prosent vil være svært ødeleggende for reiselivsnæringen og arbeidsplassene.
En MVA-økning vil dramatisk forverre rammebetingelsene til en samlet norsk reiselivsnæring og drastisk svekke Norges konkurranseevne mot utlandet, understreker NHO Reiseliv i høringssvaret til Torvik-utvalget.
NHO Reiseliv har vært i møte med flere partier og gitt innspill om viktigheten av å justere kompensasjonsordningen. Vi forventer at alle bedrifter som er rammet av smitteverntiltak får støtte så lenge tiltakene gjelder, ikke bare de bedriftene som går med underskudd.
Utredningen fra et ekspertutvalg oppnevnt av Finansdepartementet, som ble lagt frem 15. mai 2019, anbefaler én momssats (enten 23- eller 25 %) for alle varer og tjenester og å fjerne reduserte satser og nullsatser. For overnatting, fornøyelsesparker og skiheiser betyr det en økning på 11 eller 13 %, når de fortsatt forsøker å få opp lønnsomheten etter momsøkningen som kom i 2018. Finansminister Siv Jensen og statsminister Erna Solberg har begge understreket at selv om forslagene fra utvalget skal behandles,er regjeringen opptatt av å holde skatter og avgifter nede for folk flest, og av å støtte opp om de hensyn som ligger bak både lav- og nullsatser i dag.
Stortinget vedtok i 2017 å øke den lave merverdiavgiften fra 10 til 12 prosent, med virkning fra 1. januar 2018. Dette har rammet lønnsomheten og arbeidsplasser ved hotell, camping, fornøyelsesparker, skiheiser, idrettsarrangement, museer, kino og persontransport. Merverdiavgiften økte fra 8 til 10 prosent i 2016. Til sammen utgjorde dette en momsøkning på 50 prosent på to år. NHO Reiseliv advarte sterkt imot økningen.
Reiselivsnæringen er med sine rundt 175 000 sysselsatte, en viktig jobbskaper. Antall ansatte utgjør mer enn sjømatnæringen, landbruk og oljeboring til sammen. Når andre næringer nedbemanner og digitaliserer bort jobbene, ansetter reiseliv. I 2016 var reiseliv den næringen som hadde størst prosentvis vekst i antall ansatte, med over tre prosent, men veksten har siden den gang avtatt noe. Til forskjell fra mange andre næringer, er reiseliv i hele Norge, og det er den lokale reiselivsbedriften som holder kommuner levende. 1 av 3 i reiselivet er under 24 år, og 4 av 10 har utenlandsk bakgrunn. Det gjør reiselivet til en ungdoms- og integreringsnæring, noe som Norge trenger i en tid hvor 1 av 5 står utenfor arbeidslivet. Forslaget om momsøkning, som treffer en av de næringene som virkelig sysselsetter mange, og skaper jobber, er dårlig politikk. Konsekvensen kan for mange være at nok en momsøkning vil gå på bekostning av ansettelser også fremover.
Da oljesmellen kom uteble den velbetalende konferansegjesten, og næringen måtte raskt omstille seg for å få nye gjester. Det klarte den, og hotellene har hatt en økning av feriegjester de siste årene. Derfor er overnattingstallene gode, men volum og lønnsomhet er to ulike mål. Utenlandske feriegjester er prisfølsomme, og prisen kan ikke økes mer enn det kunden vil betale. Hotellrapporten fra 18. oktober i 2017 (DNB/Horwath), dokumenterte at ca. halvparten av hotellene går med tap desember, januar, februar, mars og juli. De beste månedene er juni, august og september. I sesonger med tap er det umulig å lempe momsøkningen over på kunden gjennom økt pris, og hotellet må selv bære kostanden. Det vil si at økningen går direkte på hotellets bunnlinje, og gjør allerede røde tall, enda rødere.
For den norske alpinnæringen, hvor det er Sverige som er hovedkonkurrenten, er situasjonen at Sverige har åtte pst moms, mens Norge har fått 12. For Trysil og Salen som bygger felles flyplass på hver sin side av grensen, blir kostnadsnivået og prisen nå en vesentlig ulempe på norsk side. Norsk reiseliv konkurrerer i et internasjonalt marked. Det er mange som kjemper om amerikanerne og kineserne. Hvis reiselivsbedriften øker prisen tilsvarende momsøkningen, innebærer det at Norge blir et dyrere ferieland. Vi vet at markedet er prissensitivt, det har vi sett når kronen har vært svekket. Når kronen styrker seg, samtidig som at ekspertutvalget vil øke momsen, vil norsk reiseliv få nok en dobbel prisøkning.
Selskapsskatten har blitt redusert de siste årene, og ble i budsjettet for 2018 redusert med ett prosentpoeng til 23 %. For at en bedrift skal kunne få utbytte av reduksjonen i selskapskatten fordrer det at bedriften har et overskudd. Når mange hoteller som nevnt går med underskudd, eller har svært lave marginer, har ikke den reduserte selskapsskatten, kalt overskuddsskatt, noen vesentlig effekt for bedriften.
Innenfor utleievirksomhet er det flere som driver privat, altså at de ikke regnes som næring, disse betaler ikke MVA. Dette gjelder både hytteutleie, og leilighetsutleie innenfor f.eks. delingsøkonomiplattformen Airbnb. Når momssatsen foreslås heves er en konsekvens at færre vil drive med hytteutleie som næring, og heller tilpasse seg slik at det kan defineres som privat. Det kan og spekuleres i om det er flere som er MVA-pliktig enn det som registreres i dag. En ytterligere økning i momsen, gjør konkurransevridningen enda sterkere enn tidligere.
Norsk reiseliv har et mangfold våre nærmeste konkurrentland mangler – gode, attraktive opplevelseshoteller i distriktene som drar utenlandske gjester til Norge, og som gir byhotellene overnatting på veien. Det er dette mangfoldet som er et av Norges komparative fortrinn, men som nå trues av momsøkningen. Momsøkningen vil treffe distriktene hardest, og dermed påvirke hele det norske reiselivet.
I Stortingets skatteforlik, vedtatt i 2016, står det ingenting om ytterligere momsøkning for reiselivet, dette til tross for at meldingen bygget på Scheel-utvalgets utredning. Snarere står det i innstillingen fra finanskomiteen at regjeringen legger stor vekt på at de skattemessige rammebetingelsene bør være mest mulig stabile og forutsigbare. I reiselivsmeldingen som ble vedtatt i 2017 står det at regjeringen vil legge til rette for verdiskaping og lønnsomhet i reiselivsnæringen først og fremst gjennom å etablere gode rammebetingelser for å drive næringsvirksomhet. For å bedre norsk konkurransekraft, prioriterer regjeringen skatte- og avgiftslettelser til norske bedrifter.
De tidligere økningene i reiselivmomsen fra 8 til 10 % og så fra 10 til 12 %, kom ikke bare uten forvarsel, men også etter at regjering og storting hadde sagt at de skulle gjøre det motsatte. Regjeringens praksis innen avgiftspolitikken er frustrerende for næringen, og det er fravær av forutsigbarhet når reiselivsnæringen fikk en ytterligere økning i momsen.
En MVA-økning vil dramatisk forverre rammebetingelsene til en samlet norsk reiselivsnæring og drastisk svekke Norges konkurranseevne mot utlandet. Les NHO Reiselivs høringssvar til Torvik-Utvalget her.
Følgende høringssvar ble oversendt Stortingets finanskomite 10. november 2021, og understreker viktige momenter for reiselivsnæringen om skatter, avgifter og toll i statsbudsjettet for 2022.
Et samlet NHO ber regjeringen videreføre lavmomsen på 6 prosent i dette brevet til finansministeren og næringsministeren sendt 30. august 2021.
Fortell oss hva som er problemet. Oppgi gjerne e-post slik at vi kan kontakte deg tilbake: