Last ned hele rapporten og sjekk skatteinntektene fra reiselivsnæringen i din kommune.

9 ferske destinasjonsanalyser

Se høydepunktene, last ned infografikker og les de komplette analysene nedenfor.

Siste nytt - verdien av reiseliv

Reiselivsnæringens verdi

Denne rapporten kartlegger reiselivsnæringens verdi for Norge generelt og for norske kommuner spesielt. Menon Economics har utarbeidet rapporten på vegne av NHO Reiseliv.

Reiselivsnæringens verdi kan måles på flere måter. I denne rapporten belyses reiselivets betydning i Norge ved hjelp av tre delanalyser; en verdiskapingsanalyse, en markeds- og forbruksanalyse, og en analyse av kommunale skatteinntekter fra reiselivsansatte.

Innhold

Reiselivsnæringens verdiskaping

Reiselivsnæringen er en næring i høy vekst både i Norge og internasjonalt. Når turismen øker, øker også betydningen av reiselivet. Verdiskapingen i reiselivet vokser, men til tross for høy vekst sliter reiselivet med lav lønnsomhet.

Reiselivsbedriftene i Norge hadde samlede inntekter på 192 milliarder kroner i 2017. Transport er den største bransjen i reiselivsnæringen – både målt i omsetning og verdiskaping – og står for 38 prosent av næringens samlede verdiskaping på 72 milliarder kroner. Deretter følger serverings- og overnattingsbedriftene med henholdsvis 26 og 16 prosent av verdiskapingen. Opplevelsesbransjen, det vil si aktiviteter og kultur, vokser raskest og står nå for 14 prosent av verdiskapingen.

Grafen over viser utviklingen i verdiskapingen i overnatting, servering og opplevelser fra 2004-2017. Vi ser at opplevelsesbransjen har økt verdiskapingen mest i perioden, med en vekst på 171 prosent. Verdiskapingen innen servering har økt med 151 prosent, og overnatting har økt verdiskapingen med 81 prosent. 

Til tross for høy vekst sliter reiselivsnæringen med lav lønnsomhet

Sammenlignet med resten av norsk næringsliv har den samlede driftsmarginen i næringen ligget systematisk lavere i mange år.

Som figuren viser ligger den gjennomsnittlige lønnsomheten systematisk lavere i reiselivet enn i annet norsk næringsliv.

De reisendes forbruk

1 2017 var det i overkant 33 millioner kommersielle gjestedøgn i Norge. De reisende legger igjen over 40 milliarder kroner i forbindelse med deres opphold. Mange tilreisende, særlig utenlandske turister, leier seg rom via Airbnb. Kapasiteten til Airbnb har vokst kraftig de siste årene, og er nå oppe i nesten 50 prosent av kapasiteten til hotellene.

SSB målte i overkant av 33 millioner kommersielle gjestedøgn i Norge i 2017. I tillegg bruker mange tilreisende andre overnattingsmåter. Privat utleie gjennom Airbnb og hytteformidlere beregnes til å omfatte ca. 5 millioner gjestedøgn i 2017. Kapasiteten innenfor Airbnb har vokst kraftig de siste årene og utgjør nå nærmere 50 prosent av hotellkapasiteten i Norge. Menon beregner at gjestene ved kommersielle overnattingssteder, samt de ikke-kommersielle som Menon har data på, til sammen hadde et forbruk på 41 milliarder kroner i forbindelse med deres opphold i 2017. Utlendinger beregnes å stå for 35 prosent av dette konsumet. 

Denne grafen viser utviklingen i totalkapasitet ved Airbnb-enheter for en gjennomsnittsdag per år:  

 

Kapasiteten ved Airbnb nærmer seg å være omtrent halvparten så stor som kapasiteten ved hotellene.

Vi ser at kapasiteten har vokst mye hvert år, og var på 27 500 rom i gjennomsnitt i 2017. Basert på utviklingen til og med april 2018, beregner vi at i gjennomsnitt 38 500 soverom vil være tilgjengelige en gjennomsnittsdag i 2018. Til sammenlikning, var det i 2017 i gjennomsnitt 76 000 tilgjengelige hotellrom i Norge. 

Næringens betydning for norske kommuner

Reiselivet bidrar med mange arbeidsplasser og store inntekter til landets kommuner. Menons beregninger viser at de ansatte i reiselivsnæringen bidrar med nær 4,5 milliarder i skatteinntekter til kommunene.

Reiselivsnæringen er svært viktig for norske kommuner. Det er flere grunner til dette: Næringen er arbeidsintensiv, spredt relativt jevnt over hele landet, sysselsetter svært mange unge og har en høy andel ansatte med minoritetsbakgrunn. Det medfører at reiseliv er en viktig kilde til kommunale skatteinntekter og samtidig kan bidra til å redusere kommunale utgifter.

Menons beregninger viser at de ansatte i reiselivsnæringen bidro med nesten 4,5 milliarder kroner i skatteinntekter til kommunene i 2017

Dette kommer i tillegg til mer enn 15 milliarder kroner i skatteinntekter til staten og fylkeskommunene.

Kommunens skatteinntekter fra reiseliv sammenlignet med andre næringer

I tillegg til beregninger av kommunale skatteinntekter fra ansatte i reiselivet, har Menon også sammenlignet kommunenes skatteinntekter fra reiseliv med tilsvarende fra noen utvalgte næringer. Fire næringer er valgt som sammenligningsgrunnlag; prosessindustri, sjømat, skog- og trenæringen og næringsmiddelindustri. De fire næringene har til felles at de er distriktsnæringer og ofte svært store og viktige for enkeltkommuner. Skog- og trenæringen og næringsmiddelindustri er typiske innlandsnæringer og benyttes derfor som sammenligningsgrunnlag i 100 innlandskommuner. Prosessindustri og sjømat er typiske fjord- og kystnæringer og benyttes derfor til sammenligning av skatteinntekter i kommuner med kystlinje.

Vi ser at av disse næringene er det reiselivet som er mest innbringende for norske kommuner, med 4,4 milliarder kroner i beregnede inntekter fra personbeskatning. Prosessindustrien bidrar med nær 3,7 milliarder kroner, næringsmiddelindustrien med nær 2,2 milliarder, sjømatnæringen med 1,7 milliarder kroner og skognæringen med drøyt 1 milliard kroner. 

Metode og definisjoner

Kommunenes skatteinntekter kommer i all hovedsak gjennom arbeidstakernes inntekter. 11,8 prosent av arbeidstakeres alminnelige inntekt tilfaller kommunene. Menon har beregnet hvor store skatteinntekter de ansatte i reiselivsnæringen bidrar med til norske kommuner i Norge i 2017, og hvor mye av dette som tilfaller kommunene. ​

Vi har også sammenlignet kommunenes skatteinntekter fra reiseliv med tilsvarende fra noen utvalgte næringer. Fire næringer er valgt som sammenligningsgrunnlag

  • prosessindustri
  • sjømat
  • skog- og trenæringen
  • næringsmiddelindustri​en

Hvorfor har vi valgt akkurat disse fire næringene? ​

De fire næringene har til felles at de er distriktsnæringer og ofte svært store og viktige for enkeltkommuner. ​

Skog- og trenæringen og næringsmiddelindustri er typiske innlandsnæringer og benyttes derfor som sammenligningsgrunnlag i 100 innlandskommuner. ​

Prosessindustri og sjømat er typiske fjord- og kystnæringer og benyttes derfor til sammenligning av skatteinntekter i kommuner med kystlinje. ​

Slik kan du bruke tallene

I 2019 er det kommunevalg. Hele Norges befolkning ønsker flere og trygge arbeidsplasser i sin kommune. Det er viktig å stemme på de partiene som tilrettelegger for at hoteller, restauranter, serveringssteder og opplevelsesbedrifter kan fortsette å vokse.

Vi i NHO Reiseliv står klare til møter og dialog med nåværende og fremtidige ordførere over hele landet, og oppmuntrer våre medlemsbedrifter til å møte kommunepolitikere og gjøre dem kjent med verdien av reiselivet.

Bli kjent med reiselivsbedrifter som skaper arbeidsplasser og trygger velferden i hele landet.

Reiselivsbedrifter betaler for skoler, sykehus, vei og mye annet

Har du spørsmål eller innspill? Spør gjerne:

Avmeldingen er mottatt!

Din e-post: