Illustrasjonsbilde som viser ulike reiselivsnæringer i Norge

Tall og fakta om reiselivsnæringen

Her er de viktigste faktaene om reiselivsnæringen i Norge. Finn tall og statistikk knyttet til sysselsetting, verdiskaping, lønnsomhet, markeder og mye mer.

Hva er reiselivsnæringen?

Alle typer bedrifter som leverer tjenester til mennesker på reise, det vil si opplevelses-, overnattings-, serverings-, transport- og formidlingsbedrifter. 

Statistikken på denne siden henter informasjon fra Statistisk Sentralbyrås  satelittregnskap for turisme, og baseres dermed på SSBs definisjon av næringen.  

Merk at enkelte grafer og tabeller på denne siden kun tar for seg overnattings- og serveringsvirksomheter (ikke hele reiselivet).

Definisjoner

Gjestedøgn: også kalt «en overnatting» defineres som en person som har overnattet en natt. (SSB)

Driftsresultat: Resultat fra ordinær drift, før finansielle og ekstraordinære poster. Driftsresultatet kan være positivt (overskudd) og negativt (underskudd). (SSB)

Driftsmargin: Driftsresultatet som andel av driftsinntektene (SSB)

Verdiskaping: En bedrift eller sektors brutto verdiskaping er lik verdien av det ferdige produktet minus vareinnsats. (SNL)

Underskudd: Når kostnadene i resultatregnskapet er større enn inntektene. (SNL)

Sysselsatt: Personer som utførte inntektsgivende arbeid av minst én times varighet i referanseuka/-dagen, samt personer som har et slikt arbeid, men som var midlertidig fraværende pga. sykdom, ferie, lønnet permisjon e.l. Personer som er inne til førstegangs militærtjeneste regnes som sysselsatte. Sysselsatte er summen av lønnstakere og selvstendig næringsdrivende (eiere). Ufrivillig helt permitterte, med en sammenhengende varighet på inntil 3 måneder, blir regnet som sysselsatte, midlertidig fraværende. (SSB)

KPI Konsumprisindeksen (KPI): Beskriver utviklingen i konsumpriser for varer og tjenester etterspurt av private husholdninger bosatt i Norge. Endringen i KPI er et vanlig mål for inflasjon. KPI justert for avgiftsendringer og uten energivarer (KPI-JAE) er et mål for underliggende utvikling i konsumprisene. (SSB)

  

Tallgrunnlag og kilder

Statistikken på denne siden er hentet fra Statistisk sentralbyrå og Menon Economics. Kildehenvisning og tallgrunnlag finner du i bunnen av ved hver graf.

Grafene og tallgrunnlaget oppdateres automatisk for å speile siste oppdaterte tilgjengelige tall, der dette er tilgjengelig.

Bruk av grafer på denne siden

Fri bruk ved kreditering: Grafikken på denne siden er til fritt bruk for alle som har interesse og behov for oppdatert informasjon om norsk reiselivsbransje.

Last ned grafene som bildefiler ved å klikke på nedlastingslenken "Last ned bilde", som du finner i bunnen av hver graf.

Kreditering: Du står fritt til å bruke grafikken i presentasjoner, på nettsider eller i annet øyemed, ved tydelig kreditering av NHO Reiseliv, og gjerne lenke til nhoreiseliv.no/tallogfakta

Tall og fakta om:

Sysselsetting

 

Det var 171 200 direkte sysselsatte i reiselivsnæringene i 2019

Reiselivet er en viktig sysselsettingsmotor for norske kommuner 

Før pandemien hadde reiselivsnæringen en sterk sysselsettingsvekst, men på grunn av pandemien har veksten stoppet opp. Reiselivsbransjen ble hardest rammet da Norge stengte.

Prognoser tilsier imidlertid at veksten vil ta seg opp igjen etter pandemien og at reiselivet vil ta tilbake sin posisjon som en viktig vekstnæring og jobbskaper.

Andel unge og innvandrere i overnatting og servering  

Reiselivet er en viktig ungdoms- og integreringsnæring. Hver tredje ansatte i overnattings- og serveringsbransjen er under 24 år, mens om lag halvparten har utenlandsk bakgrunn. Mange har sitt første møte med arbeidslivet som resepsjonist på et hotell eller som servitør i en restaurant. 

Tall og fakta om:

Verdiskaping

 

Reiselivsnæringene genererte 130 milliarder kroner i verdiskaping i 2019

Reiselivsnæringen opplevde en sterk vekst de siste årene før pandemien, både i Norge og internasjonalt.

 

Når turismen øker, øker også betydningen av reiselivet. Men fordi reiselivsnæringen er både arbeidsintensiv og utsatt for internasjonal konkurranse, fører ikke nødvendigvis økt verdiskaping  til økte overskudd.

 

 

Tall og fakta om:

Skatteinntekter fra reiselivet

Sjekk reiselivsnæringens bidrag i din kommune

Søk på din kommune og finn ut hvor mye reiselivet bidro med av skatteinntekter sammenlignet med andre næringer i 2019

Henter kart...

Tall og fakta om:

Lønnsomheten i reiselivet

Lav lønnsomhet til tross for høy vekst

Reiselivet ble hardt rammet av koronakrisen og det vil ta lang tid å komme tilbake til normalen. Mange reiselivsbedrifter har fortsatt store likviditetsproblemer, mange lever på lån fra staten, og reservene er brukt opp.

Lønnsomheten i reiselivet har i mange år vært lavere enn i annet norsk næringsliv. Også før koronapandemien var driftsmarginen svært lav hvis en sammenligner med annet norsk næringsliv: 4,4 prosent i 2018. For overnattingsbransjen var den helt nede på 0 prosent.

En av reiselivsnæringens største utfordringer er ujevn sesongstruktur. Store deler av næringen har for eksempel noen hektiske sommermåneder, men lite besøk resten av året. For mange bedrifter medfører det at virksomheten drives med tap i deler av året.

I overnatting og servering går 4 av 10 utgiftskroner til lønn

I reiselivsnæringen er marginene små.  Det er en utfordring for reiselivet at lønnskostnadene øker med høyere hastighet enn driftsinntektene. Resultatet er reduserte marginer.

Reiseliv er en næring som trenger mange ansatte. Lønnskostnadene i reiselivet utgjør en større del av de totale driftskostnadene enn i noen annen næring. Overnatting og servering har dobbelt så høy andel utgifter til lønn enn landsgjennomsnittet. 

Prisen på hotellrom synker i forhold til generell prisutvikling 

Siden 2008 har prisstigningen generelt vært langt høyere enn det hotellene klarer å kompensere for i rompriser.

Kjøpekraften har økt de siste ti årene, og justrer vi i henhold til konsumprisindeks, har gjennomsnittlig hotellpris i praksis gått ned. 

Tall og fakta om:

Besøkstall

Både norske og utenlandske turister har oppdaget Norge som ferieland. De siste årene før pandemien så en sterk turistvekst fra markeder som USA og Asia.  Pandemien har naturlig nok ført til en stor brems i veksten fra det utenlandske markedet, men det er god grunn til å tro at veksten vil ta seg opp igjen i årene som kommer.

Pandemien gjorde at flere nordmenn oppdaget Norge som ferieland. Norge anses som et attraktivt og trygt reisemål som stiller sterkt i konkurransen om gjester.

Tall og fakta om:

Utenlandske overnattinger

Hvor kommer de utenlandske gjestene fra?

Lenge var det reisende fra våre naboland som dominerte overikten over utenlandske overnattinger i Norge. De siste årene før pandemien ble Norge for alvor satt på verdenskartet, og vi så en voldsom vekst av asiatiske turister til Norge. Restriksjoner for innreise under koronapandemien hadde tydelige konsekvenser for utenlandske gjestedøgn. 

 

Bruk søkefeltet nedenfor for å se antall overnattinger per land siste 3 år. 

 

Prognoser for norsk reiseliv frem mot 2030

Reiselivet skal ta igjen veksten vi så før pandemien

Omsetningen i reiselivet er ventet å vokse med 45 prosent frem mot 2030, og veksten blir særlig stor blant lokalbefolkningen.

Grafene som presenteres her er basert på tall fra Menon Economics rapport "Norsk reiseliv, før, under og etter pandemien" (2021) som gir noen prognoser for utviklingen av norsk reiseliv frem mot 2030.

 

45 prosent omsetningsvekst fra 2019 til 2030

I følge Menons prognoser vil den samlede reiselivsomsetningen i Norge være på 300 milliarder kroner i 2030 - 45 prosent vekst fra 2019.

Veksten vil være særlig stor innen bransjene aktiviteter, kultur og servering.

Vil du vite mer?

Flere prognoser for norsk reiseliv finner du i rapporten Norsk reiseliv før, under og etter pandemien.
Last ned og les rapporten i pdf-format her.  

Har du spørsmål eller innspill? Savner du noen grafer eller oversikter?

Ta kontakt med oss i NHO Reiseliv:

Avmeldingen er mottatt!

Din e-post:

 

Meld deg på 1 nyhetsbrev: