NHO Reiseliv-sjef Kristin Krohn Devold skriver om reiselivets betydning for norske kommuner. Foto: Oda Hveem/Fete Typer.
Det viktigste for kommunene er å ha arbeidsplasser med innbyggere som skatter lokalt. Det kan reiselivet levere.
Av Kristin Krohn Devold, administrerende direktør i NHO Reiseliv
Verdien av å skape arbeidsplasser er et tema som preger den politiske agendaen overalt i disse dager. Norge trenger flere arbeidsplasser, og vi trenger å få flere ut i arbeid. Regjeringens perspektivmelding viser at Norge trenger en million nye jobber innen 2060 for å ta unna eldrebølgen. Reiselivet er en voksende næring som skaper arbeidsplasser i en tid der mange andre næringer nedbemanner.
De ordførerne som satser på reiseliv, vil få flere arbeidsplasser og økte inntekter til kommunekassa. Det fordrer selvsagt at lokale myndigheter legger til rette for en bærekraftig vekst som tar hensyn til natur, miljø og fastboende. Den enkelte kommune må selv drøfte hva som er riktig besøkstrykk og rett balanse mellom fastboende og besøkende. Internasjonalt spås reiselivsnæringen å vokse med 50 prosent innen 2030, ifølge Verdens turismeorganisasjon (UNWTO). Med en miljøbevisst satsing på reiseliv har Norge potensial til å ta en stor del av denne veksten og skape enda flere arbeidsplasser, som Norge så sårt trenger.
Innen overnatting og servering har sysselsettingen vokst med 30 prosent de siste 10 årene. I 2016 og 2017 var overnatting og servering, sammen med bygg og anlegg, de to næringene med høyest vekst i sysselsettingen. Bygg og anlegg mottok over statsbudsjettet store, offentlige investeringer i bygg og vei som tiltak for å smøre økonomien. Tilsvarende satsing er ikke gjort mot reiselivet, som består av 160.000 årsverk, mer enn oljeboring, fiskeoppdrett og landbruk til sammen.
Nasjonalt bidrar reiselivet med 4,4 milliarder kroner i skatteinntekter til kommunene. Det er mer enn både prosessindustrien (3,5 milliarder) og sjømatnæringen (1,6 milliarder), viser rapporten «Reiselivsnæringens verdi», som Menon Economics har laget for NHO Reiseliv.
Mange ordførere tror de lever av næringer som tradisjonell industri. Mange industribedrifter kjennetegnes av store overskudd, høy grad av automatisering, men gjerne få ansatte. Kommunene får ikke overskuddsskatten fra disse bedriftene – den går rett til staten. Det kommunene får, er skatten fra de som jobber i bedriftene. Det betyr at hvis en kommune vil ha flere og bedre skoler, eldreomsorg og barnehager, må de folkevalgte satse på næringer som har mange ansatte, som reiselivet.
Et hotell med lite overskudd og mange ansatte kan være en viktigere inntektskilde for kommunen enn en bedrift med store overskudd og få ansatte.
Det viktigste for landets kommuner er å få tiltrekke seg unge familier i arbeid. En befolkning som bidrar med skatt, er den viktigste kilden til å finansiere eldrebølgen og opprettholde velferdsnivået. Reiselivet er avgjørende for å skape bolyst. Våre bedrifter skaper de sosiale arenaene som gjør at folk vil bli boende. En kommune uten reiseliv vil slite med å holde på sine innbyggere.
Før flyttet folk dit det lå en stor industribedrift, nå flytter folk dit de vil bo – til steder med jobbmuligheter og gode aktivitetstilbud for hele familien. Attraktive bedrifter flytter etter.
I reiseliv er hver tredje ansatt under 24 år, og 41 prosent har utenlandsk bakgrunn. Det viser at reiselivet er en stor ungdoms- og integreringsnæring. Når vi samtidig vet at halvparten av sosialhjelpsmottakerne er innvandrere, blir det tydelig at dette er viktige grupper å sysselsette. Vi er nødt til å satse på bransjer som evner å inkludere ungdom og innvandrere i jobb.
Neste år er det kommunevalg. Hele Norges befolkning vil ha flere og trygge arbeidsplasser i sin kommune. Da gjelder det å stemme på de partiene som tilrettelegger for at hoteller, restauranter, serveringssteder og opplevelsesbedrifter fortsetter å vokse. Vi i NHO Reiseliv står klare til møter og dialog med nåværende og fremtidige ordførere over hele landet.