Vertskapet Jannicke Haug Doksæter og Henrik Sverdrup Beston.
Vi har tatt en prat med Jannicke Haug Doksæter og samboer Henrik Sverdrup Beston som driver det lille familiedrevne boutiquehotellet, Skåbu Fjellhotell som ligger i Nord-Europas høyestliggende fjellbygd, Skåbu, i Gudbrandsdalen.
Skåbu Fjellgrend troner på en fjellkam 900 moh. inn mot Jotunheimen, og det er der Salgs- og markedsrådgiver i NHO Reiseliv Innkjøpskjeden, Marina Kvanvig, tilbringer sine frihelger. Rett utenfor hyttedøren er det køfrie langrennsløyper, tur- og sykkelstier og ikke minst er hun så heldig å ha tilgang til vår fantastiske medlemsbedrift Skåbu Fjellhotell.
Det lokale samvirkelaget i bygda skulle legges ned, og faren til Jannicke kjøpte det opp med en idé om å drive et lite bed & breakfast. Ingen av de hadde erfaring fra hotell- eller restaurantbransjen, men de hadde et ønske om å bevare lokalhistorien som lå i veggene til det gamle samvirkelaget. Da bygningen var i så dårlig forfatning, valgte de å totalrenovere og bygge opp alt fra bunn av.
Alle hotellrommene er dekorert med gjenbruk fra et Choicehotell i Oslo.
Skåbu Fjellhotell har bærekraft høyt i fokus. For dem handler bærekraft om de omgivelsene de omgir seg med, og det har vært tydelig helt siden oppbyggingen.
Hele bygget er tuftet på gjenbruk og bærekraft. Innholdet har de hentet fra naturen rundt. De har blant annet hentet materialer fra gamle setre i området, og alle hotellrommene er gjenbruk fra et Choicehotell i Oslo. For Choice var Skåbu Fjellhotell deres bærekrafts alibi, da de visste at møblene ville bli gjenbrukt. Det var like viktig for Fjellhotellet å vite at de hadde gjenbrukt møbler som ellers ville blitt kastet, og likevel ikke gå ned på standard. Alle nye systemer for strøm og vann har blitt nybygd for å tilrettelegge for en mest mulig bærekraftig drift.
Kjøkkenet har kanskje vært det aller viktigste for Skåbu Fjellhotell. Det handler i utgangspunktet om en personlig interesse for å høste av naturen rundt dem - noe som var en av grunnene til at de flyttet til Skåbu. Hovedråvarene deres kommer enten fra lokale jegere og fiskere, egen fangst eller eget gårdsbruk. Foreldrene til Jannicke driver Lykkja Fjellgard som ligger rett nedenfor hotellet der de driver med villsau, og selv har Jannicke og Henrik egen gård med griser. Formålet deres med grisene er at de skal bruke hele kretsløpet - alt fra at de skulle kunne gi matsvinnet fra hotellet til grisene, til at grisene igjen ender opp på matbordet. I tillegg ønsker de muligheten til å la gjestene deres komme tett inn på dyrene. Det er overraskende mange gjester som aldri har verken sett eller klappet en gris før. Det handler om å gi gjestene en opplevelse og nærhet til naturen og det samspillet som er rundt, sier Jannicke. Alt de skal videreformidle skal kunne gi gjestene ny kunnskap og nye opplevelser, blant annet gjennom formidling av bygdehistorie, gamle mattradisjoner, måten de produserer mat på og måten de behandler dyrene sine og naturen rundt dem på.
- Kjøkkenet har kanskje vært det aller viktigste for Skåbu Fjellhotell. Vi har et eget foredlingskjøkken hvor vi produserer og foredler mat på høsten for bruk gjennom hele sesongen til hotellets gjester, samt for kommersielt salg til lokalmarkedet, sier Jannicke.
Skåbu Fjellhotell fokuserer mye på matsvinn i hverdagen. De har et eget foredlingskjøkken der de produserer og foredler mat på høsten for bruk gjennom hele sesongen til hotellets gjester, samt for kommersielt salg til lokalmarkedet. Når det er sesong for innhøsting av råvarer, så forbereder de alt ved å sylte, røyke, koke ned kraft og lignende – hver minste lille tøddel på dyret blir brukt, alt fra hjerte, tunge og til og med hode. Fjellhotellet vet nøyaktig hvor mange mennesker som kommer til frokost, lunsj og middag, og tar kun opp nødvendige mengder til de gjestene som har bestilt. De tilbyr heller ikke frokostbuffet, men har i stedet frokostlapper der alle krysser av for det de ønsker å spise. Dette får de veldig gode tilbakemeldinger på fra gjestene og slik blir det helt minimalt med svinn.
De er like stolte av å presentere andres produkter som deres egne som er fra Gudbrandsdalen eller Innlandet, og bruker derfor anledningen til å fremme andre lokale produkter. De kjøper ikke bare fra naboen fordi det er fra naboen, men kvalitetssikrer alle produkter de kjøper. Det er like viktig at de fremmer hele området som destinasjon enn å kun tenke på å synligjøre seg selv - man er sterkere sammen, sier Jannicke.
De selger lokal og egenprodusert mat som pølser, hamburgere, elgsuppe, skinker, fenalår, pastrami av elg - alt røykes i eget røykeri. Det er rene og næringsrike råvarer, og folk vet hva de får og hvor det kommer fra. Grisene holder Jannicke og Henrik på gården sin som ligger rett over gaten til hotellet, og gjestene kan kikke ned på de under frokosten. De startet med griser første gang i fjor, men skal kjøpe flere i år. Å ha dyr så tett på seg har gitt de stor glede, så det skal de fortsette med
Under og etter pandemien opplever de at det er vanskelig å få tak i riktig og kompetent arbeidskraft, og spesielt vanskelig er det for bedrifter som ligger i utkantstrøk. Med tiden har båndet mellom hotellet og hyttefolket vokst og blitt sterkt. Dette har resultert i at hotellet har ansatt flere ungdommer som er barn av hyttefolk i nærområdet, noe som skaper et samhold mellom bygda og hyttefolket. Flere velger derfor å være igjen på hytta litt lenger og feriene blir ofte prioritert til Skåbu. Det er også en god markedsføring av området deres og de åpner opp muligheten for flere ungdom til å jobbe og tjene penger, samt få et innblikk i bransjen. Det har skapt en hyggelig møteplass - og det er en form for bærekraft det også.
Ordet bærekraft - Ja, hva er det? Det handler ikke om ordet bærekraft, det handler om et naturlig samspill med omgivelsene. Om ordet bærekraft ikke hadde eksistert, så hadde det ikke spilt noen rolle – Skåbu Fjellhotell hadde fortsatt drevet på samme måte. Jannicke tror det ligger naturlig i menneskers gener, at vi ønsker å bruke naturen. Selv både bruker og høster de av naturen. De plukker bær, sopp, og bruker naturen som pynt og inspirasjon i presentasjon av maten. Når du kommer til et sted som Skåbu, da føler man det på en helt annen måte enn når man løper rundt på Hosle i Bærum og handler på Rema 1000. Det er to helt forskjellige ting. Man kommer mye nærmere elementet, og det kjenner man gjennom generasjonene. De kan vise gjestene deres natur og råvarer - det som er naturlig for deres omgivelser. Det er blant annet elg, hjort, fisk, rype og selvfølgelig gårdsdyr - Skåbu er i et jordbruksområde. Sånn har det vært i generasjoner. Det er viktig for dem å vise hvordan folk i området har livnært seg på i tusenvis av år. De ønsker å vise at man ikke er avhengig av annen luksus enn strøm og varmtvann – bortsett fra det, kan det være slik det en gang var, sier Jannicke.
- Det kan ikke være kapitalismen som rår når man skal bygge opp en destinasjon – her er et samarbeid mellom hotellet, lokalbefolkningen og andre bedrifter i området avgjørende for å få det til å fungere, sier Jannicke.
Noe av det som ligger på planen fremover er å skape gode naturbaserte aktiviteter innen jakt og fiske, og gjøre det mer tilgjengelig for gjestene. Uten at det blir overturistifisert, ønsker de å presentere det de har å tilby i Skåbu og området rundt. Det er viktig å bygge opp turismen sakte men sikkert, slik at den blir integrert med naturen. Elgtråkkene som har gått over det samme området i all tid, er viktig at ikke blir forstyrret og endret av at det plutselig blir stor tilstrømming av turister. Det er mange kreative måter man kan løse det på, uten at man trenger å bryte ned naturen, men samtidig ha det tilgjengelig for flere å oppleve.
Skåbu Fjellhotell har store planer og mange spennende prosjekter i fremtiden, spesielt innen bærekraft og natur, og da er det jo godt at NHO Reiseliv Innkjøpskjeden har et bærekraftsfond hvor man kan søke om støtte til tiltak man ønsker å gjennomføre, sier Jannicke.
Vi er stolte av å ha Skåbu Fjellhotell som medlem av NHO Reiseliv Innkjøpskjeden og vi er spente på å følge med utviklingen av alle planene deres fremover.