De siste to årene har omfanget av skjeggkreproblemer økt raskt. Man har nå en overvekt av skadesaker i nye boligbygg, men flere og flere rapporterer også om skjeggkre i kontorlokaler, barnehager, skoler, museer, biblioteker og andre offentlige bygg.
Skjeggkre kan forveksles med vanlig sølvkre, men er større, har lengre haletråder og en mer fremtredende behåring. FHI - Preben Ottesen.
Skjeggkreene kan gi svekket omdømme og økonomisk tap for handelsstanden hvis bedrifter eller produkter kobles til spredning av skadedyret. Overnattingssteder, borettslag, utleiere, skoler, barnehager og andre tjenesteleverandører kan også få et dårlig rykte. Den viktigste skaden skjeggkreene gjør er likevel koblet til det psykiske ubehaget man opplever når de blir mange og invaderer våre private områder. De kan i tillegg gnage og gjøre skade på papir, tapet, bilder, bøker, næringsmidler og tøy produsert av bomull, lin eller andre plantematerialer. Skjeggkreene i Norge spiller derfor en rolle i eierskiftesaker. Dette er den mest direkte økonomiske betydningen de kan få. På toppen av forholdsvis store økonomiske krav fra kjøpere av en skjeggkre-infestert bolig har dette en samfunnsmessig betydning ved at rettsvesenets ressurser bindes opp.
Et raskt økende antall skjeggkretilfeller i Norge tyder på en vedvarende innførsel eller spredning. De finnes ikke utendørs og må derfor transporteres inn i bygninger ved hjelp av objekter. Bølgepapp, treverk, isopor og plast gir gode muligheter for skjulesteder og det vil være lett for skjeggkreet å haike med paller og pappesker til nye steder hvor de kan etablere seg og spres videre. Sentrale aktører innen varehandel bør derfor vise samfunnsansvar og jevnlig gjennomføre inspeksjoner for å oppdage etablerte skjeggkrebestander. Alle steder som opererer med stor vareflyt, mellomlagring og distribusjon bør derfor følge nøye med på situasjonen for å begrense skjeggkreenes spredning.
Deteksjonsfeller kan benyttes for å overvåke situasjonen. Ved mistanke om skjeggkre må dette bekreftes med artsbestemmelse siden skjeggkreet kan forveksles med sølvkreet som ikke gjør nevneverdig skade. Det er trolig mest kostnadseffektivt å plassere ut mange små limfeller som inspiseres etter to til tre uker. Hvis skjeggkre oppdages bør man:
1) foreta en full kartlegging
2) sørge for renhold og reduksjon av næringstilgang
3) vurdere mulighetene for justere temperatur og fuktighet til nivåer som skaper problemer for skjeggkre
4) gjennomføre bekjempingstiltak som reduserer antallet individer i lokalene. Ved å gjennomføre slike tiltak kan norske bedrifter bidra til å begrense omfanget av dette «nye» skadedyret.