Oppdatert: Situasjonsanalyse for norsk reiseliv

Det store flertallet av reiselivsbedriftene vurderer markedssituasjonen som god eller tilfredsstillende. Andelen som vurderer situasjonen som god er 2 av 10 (19 prosent). Halvparten svarer tilfredsstillende, mens 28 prosent svarer dårlig - en liten nedgang fra 32 prosent som svarte dårlig rett før jul.  

Geografiske forskjeller

Det er noen variasjoner når det gjelder markedssituasjonen.

• Reiselivet i Troms og Finnmark er inne i en svært god periode med 1 av 3 som svarer at markedssituasjonen er god. Kun 1 av 10 svarer dårlig.
• I Innlandet er det svært få bedrifter som melder om god markedssituasjon: kun 1 av 10. 3 av 10 melder om dårlig, mens det store flertallet melder om tilfredsstillende markedssituasjon (6 av 10). 

Ta meg tilbake til toppen av siden

Det er gledelig å se at markedsutsiktene for reiselivet ser bedre ut. Nå svarer 2 av 10 (21 prosent) at de forventer en bedring/økning neste 6 måneder. Det er en god økning fra 1 av 10 som svarte det samme i januar og i månedene frem mot jul.

Det er også betraktelig flere enn NHO-snittet som ligger på 13 prosent. 44 prosent svarer uendret. 1 av 3 forventer en forverring/nedgang (litt under NHO-snittet på 37 prosent). Dette tallet har ligget på rundt 50 prosent i flere måneder. Fremtidsutsiktene er nå på sitt beste siden september i fjor, og det er nærliggende å knytte dette til nedgangen i strømprisene, som bedrer lønnsomhet og overlevelsesmuligheter.  

Tallene har særlig bedret seg for overnattingsbransjen der 1 av 4 svarer at de tror på en bedring/økning de neste månedene. Også innen opplevelser- og kulturbransjen svarer en stor andel at de tror på bedre markedsutsikter (26 prosent).  

Ta meg tilbake til toppen av siden

Nær 1 av 4 reiselivsbedrifter har søkt om strømstøtte. Innen hotell og overnatting er andelen litt høyere med nær 1 av 3 som har søkt om støtte. Campingbransjen har den høyeste andelen med 4 av 10 som har søkt om støtte.

Krevende søknadsprosess, kostbart og utbyttenekt hindrer bedriftene i å søke  

Det er ulike grunner til at det store flertallet reiselivsbedrifter ikke har søkt om strømstøtte:   

• Halvparten kvalifiserer ikke, mens 2 av 10 svarer at søknadsprosessen er for krevende, eller at de ikke har god nok kjennskap til ordningen.  
• Nær 2 av 10 svarer at det er for høye kostander ved å søke, mens 1 av 10 svarer at støttebeløpet ikke er høyt nok 
• 1 av 10 oppgir at årsaken er at de ikke kan ta ut utbytte. Blant bedrifter med 50 ansatte eller mer svarer 55 prosent at årsaken er at de ikke kan ta ut utbytte.  
• 9 prosent svarer for kort frist.  

Økte priser påvirker driftsresultatet, og mange må sette opp prisene sine.  

Økte kostnader påvirker reiselivsbedriftenes driftsresultat, og mange melder at de blir nødt til å sette opp prisene som følge av det økte kostnadsbilde. 43 prosent melder at bedriftens innkjøpspriser har steget mer enn normalt, mens 4 av 10 melder at innkjøpsprisene har steget mye mer enn normalt.  

7 av 10 reiselivsbedrifter melder at økte innkjøpspriser (alle priser inkludert strøm) har ført til en reduksjon i bedriftens driftsresultat siste tre måneder. 1 av 3 melder om stor reduksjon, mens samme antall melder om middels reduksjon. På spørsmålet om hvordan strømprisene påvirker bedriftens driftsresultat svarer halvparten at det påvirker driftsresultatet i stor grad.  

Nær halvparten sier de har økt utsalgsprisene mer enn den generelle prisveksten i løpet av de siste 3 månedene, eller planlegger å gjøre det.  

Konsekvenser for første halvår 2023 

Det økte kostnadsbildet fører til svekkede fremtidsutsikter og flere negative konsekvenser for første halvår 2023:  

• 23 prosent melder om reduserte åpningstider  
• 26 prosent svarer nedbemanninger  
• 36 prosent svarer ingen nye ansettelser 
• 8 prosent må stenge bedriften i lavsesong  

• Størst nedbemanning i Viken og Oslo: I Viken og Oslo er det en høyere andel reiselivsbedrifter som svarer at det økte kostnadsbildet vil føre til nedbemanninger: 1 av 3 bedrifter.  
• Serveringsbransjen rammet hardest : Servering skiller seg ut som den bransjen som rammes hardest av det økte kostnadsbildet. 3 av 10 melder om reduserte åpningstider, 36 prosent svarer nedbemanning, mens 42 prosent svarer ingen nye ansettelser. 1 av 10 serveringsbredrifter må stenge i lavsesong.  
• 1 av 4 innen servering og uteliv frykter for konkurs : Blant servering og uteliv svarer 1 av 4 at de frykter for konkurs. Det er høyere enn gjennomsnittet i reiselivet som nå ligger på 1 av 10 (19 prosent).  

Kun 13 prosent har inngått fastprisavtale på strøm  

Kun 13 prosent har inngått fastprisavtale på strøm. Andelen er noe høyere innen hotell (15 prosent) og camping (2 av 10).  

Årsaker til at de ikke har inngått fastprisavtale er:  

• For dyr pris: 24 prosent 
• For høy usikkerhet: 30 prosent  
• For lang bindingstid: 12 prosent 
• Annet: 28 prosent  

Konsekvenser dersom ikke strømstøtten forlenges:  

• Reduserte åpningstider: 13 prosent  
• Nedbemanning: 14 prosent 
• Ingen nye ansettelser: 16 prosent  
• Vi må stenge bedriften: 5 prosent  
• Vi frykter konkurs: 11 prosent  
• Vet ikke: 26 prosent  
• Ingen betydning: 34 prosent 

Det er verdt å merke seg at det er noen regionale forskjeller når det gjelder konsekvenser av at strømstøtten ikke forlenges. I Innlandet svarer så mange som 1 av 4 at de frykter konkurs dersom de ikke fortsetter å få støtte. I Vestfold og Telemark (22 prosent) og Møre og Romsdal (18 prosent) er det også en høyere andel reiselivsbedrifter som frykter for konkurs.  

Ta meg tilbake til toppen av siden

Denne situasjonsanalysen, i likhet med statistikken på NHO Reiselivs tall-og-fakta-sider,  oppdateres månedlig og gir oss viktig innsikt i vårt arbeid og hyppige møter med myndighetene.