Uorganiserte arbeidstakere og andre som ikke uttrykkelig er tatt ut i streik, har både rett og plikt til å fortsette å utføre sitt arbeid i henhold til arbeidsavtalen, med mindre de blir permittert. Dette er ikke streikebryteri. Det vil kunne innebære at arbeidstakeren må godta en viss omdisponering av arbeidsoppgaver som følge av streiken, men bare så lenge dette ligger innenfor arbeidsavtalen.
Eier av bedriften og hans/hennes nærmeste familie kan søke å avverge virkningen av streiken ved eget arbeid uten å kunne beskyldes for streikebryteri.
Daglig leder og overordnede arbeidstakere kan utføre arbeid som ligger inn under deres eget ansvarsområde. Dette gjelder selv om arbeidet vanligvis utføres av de streikende. En økonomidirektør vil for eksempel kunne betale regninger og sørge for lønnsutbetaling til de som ikke er i streik, selv om dette normalt gjøres av de som er i streik.
Avdelingsledere, som for eksempel kjøkkensjef, restaurantsjef og resepsjonssjef, faller ikke inn under Riksavtalens omfangsbestemmelse, og har således rett og plikt til å fortsette sitt arbeid. Dette gjelder selv om avdelingslederne er organiserte i Fellesforbundet eller Parat.
Lærlinger er omfattet av plassoppsigelsesvarselet av 6. april. Dermed er også organiserte lærlinger omfattet av streiken. Bedrifter som har redusert drift som følge av streiken, bes ta hensyn til de uorganiserte lærlingene med tanke på deres læresituasjon.
Ekstrahjelper som ikke var satt opp på vakt med streiken for øye, kan jobbe. Men de skal da kun ta den vakt de var satt opp på. Vær bevisst at ekstrahjelper ikke skal overta arbeidet til organiserte som er i streik.