Serveringsloven

Kapittel 1. Serveringslovens formål og virkeområde

Kapittel 2. Tillatelse til å etablere serveringssted

Det er en rekke krav som en serveringsbedrift må oppfylle.  Klikk på lenkene nedenfor for å lese mer om de ulike kravene som stilles av bedriften i serveringsloven.

Kapittel 3. Krav til drift av serveringssted

§ 12. Krav som skal være oppfylt i driftsfasen

Kravene som fremgår av §§ 4 til 6, jf § 7, skal til enhver tid være oppfylt.

Merknad:

Lovens krav skal være tilfredsstilt også i driftsfasen. Dette innebærer etter § 4 at serveringsstedet skal ha en daglig leder. Videre skal daglig leder etter § 5 ha bestått etablererprøven. Slutter daglig leder og ny ansettes, skal sistnevnte ha bestått etablererprøven før tiltredelsen. Vandelskravet i § 6 gjelder også i driftsfasen.

§ 13. Kontroll

Kommunen kan til enhver tid kreve dokumentasjon for at kravene som fremgår av §§ 4 til 6, jf. § 7, er oppfylt. Kommunen kan foreta den inspeksjon ved serveringsstedet som er nødvendig for å kontrollere at lovens krav er oppfylt, og at de opplysninger som er gitt av bevillingshaver er korrekte og fullstendige. Politiet kan foreta nødvendig inspeksjon av serveringssteder ved mistanke om lovbrudd knyttet til serveringsvirksomheten. Departementet kan i forskrift gi nærmere regler om utøvelse av kontroll av serveringssteder.

Merknad:

Lovgiver forutsetter at den nødvendige informasjon kan fremskaffes til enhver tid. Det tenkes på skatteattester, regnskapsbøker, bilag, etablererprøvebevis m.v. Bestemmelsen innebærer ikke at dokumentasjonen forefinnes på serveringsstedet, men at den kan fremskaffes innen rimelig tid.

Kontrollen som fremgår av annet ledd, bør være forhåndsanmeldt, slik at dokumentasjonen kan fremlegges på serveringsstedet under inspeksjonen/kontrollen. Be­stem­melsen gir ikke hjemmel for razziaer. Det er heller ikke ment å gi adgang til ransaking eller utspørring av de ansatte. Kommunen skal vise varsomhet for ikke å forstyrre gjester eller driften ved stedet.

Nytt tredje ledd hjemler politiet sin rett til å kreve tilgang til serveringsstedet for å utføre nødvendig kontroll ved mistanke om lovbrudd.

§ 14. Melding om endringer ved serveringsstedet

Bevillingshaveren plikter uten ugrunnet opphold å sende melding til kommunen ved:
1.skifte av daglig leder,
2.andre endringer i den personkrets som er nevnt i § 6, jf. § 7,
3.innstilt drift av serveringsstedet.

Melding om forhold som nevnt i bokstav a og b skal inneholde slik dokumentasjon som kreves etter § 8.

Merknad:

Pkt b) omfatter i første rekke skifte av bevillingshaver. En serveringsbevilling kan ikke overdras. Melding om endring av bevillingshaver vil således foranledige søknad om ny serveringsbevilling fra den nye bevillingshaver. Dersom erververen blir eier av mer enn 50 % av eierandelene, anses dette som en overdragelse. Selv overdragelse av mindre eierandeler vil således kunne medføre plikt til å søke om ny bevilling. Etter lovens § 22 har ny bevillingshaver anledning til å drive inntil 30 dager etter avtalen om overdragelsen ble inngått. Har han ikke innen dette tidsrom søkt om ny bevilling, faller tidligere bevilling bort.

Dersom det skjer endringer i den krets av personer som er nevnt i § 6, må dette meldes til kommunen. Dersom slike endringer medfører at § 7 (Konsolidering av eierandeler) kommer til anvendelse, vil dette f.eks. kunne utløse vandelskravet etter § 6 for personer som ikke var underlagt dette tidligere. Følgende illustrerer dette: En person med 20 % eierandeler i et selskap som driver et serveringssted, må melde fra til kommunen dersom ektefellen erverver f.eks 15 % i det samme foretaket. Til sammen vil de anses å ha en vesentlig eierdel iht. vandelsebestemmelsen.

Dersom virksomheten har vært innstilt i 12 måneder bortfaller bevillingen, jfr. § 25.

§ 15. Åpningstider

Kommunen kan i forskrift fastsett åpningstider for de serveringsstedene som ligger i kommunen.

Kommunen kan, når særlige grunner foreligger, gjøre unntak fra gjeldende åpningstidsbestemmelser for det enkelte serveringssted.

Vedtak om å innskrenke åpningstidene fastsatt etter kommunale forskrifter, kan tidligst tre i kraft tre måneder etter at vedtaket er truffet.

Kommunen kan ved enkeltstående anledninger gi tillatelse til å lukke senere eller åpne tidligere enn til de tider som er fastsatt etter første eller andre ledd. Når en innehaver av skjenkebevilling får innvilget søknad om utvidet skjenketid ved enkeltanledninger etter alkohollovens § 4-4, innebærer dette samtidig at åpningstiden er utvidet tilsvarende.

Åpningstider fastsatt etter første, andre eller fjerde ledd gjelder ikke servering ved overnattingssteder til overnattingsgjester.

Merknad:

Etter lovendringer fra 01.01.08 er det opp til hver enkelt kommune å fastsette åpningstider. Åpningstidene kan variere mellom forskjellig type av serveringssteder. Be­stemmelsen falt bort ved utgangen av 2008.

§ 16. Ordensvakter og bortvisning av gjester

Når politiet finner det påkrevet, skal det ved serveringsstedet holdes ordensvakter godkjent av politiet. Politiet kan som grunnlag for godkjenningen kreve gjennomført kurs.

Departementet kan i forskrift gi nærmere regler om godkjenning av ordensvakter.

Personer som gjentagne ganger har brutt serveringsstedets ordensregler eller forstyrrer ro og orden i virksomheten, kan i særlige tilfeller nektes adgang for kortere eller lengre tid. Beslutning om bortvisning skal være skriftlig, begrunnet og angi hvor lenge utestengingen skal vare. Beslutning om bortvisning foretas av politiet.

Merknad:

Det er ingen automatikk i at et serveringssted skal ha ordensvakter/dørvakter. Dette kan imidlertid pålegges av politiet og også av kommunen ifm. eventuell tildeling av skjenkebevilling og/eller serveringsbevilling.

Nytt tredje ledd fra 01.01.08 hjemler rett til å vise bort gjester som flere ganger enten har brutt ordensreglene til serveringsstedet eller som har forstyrret ro og orden i virksomheten. Retten til å nektes adgang gjelder bare i særlige tilfeller, avgjørelsen må være sakelig begrunnet og ikke ha karakter av straff. Avgjørelsen om bortvisning tas av politiet.

Kapittel 4. Midlertidig stenging av serveringssted, suspensjon, tilbakekalling av bevilling og straff

§ 17. Politiets adgang til midlertidig stenging av serveringssted

Politiet kan stenge et serveringssted for inntil syv dager dersom det er nødvendig:

a) for å stanse forstyrrelser av den offentlige ro og orden eller når omstendighetene gir grunn til frykt for slike forstyrrelser,

b) for å ivareta enkeltpersoners eller allmennhetens sikkerhet,

c) for å avverge eller stanse lovbrudd.

Politiet skal uten ugrunnet opphold gi melding til kommunen om stenging av serveringssted.

Merknad:

Politiet kan med øyeblikkelig virkning stenge serveringsstedet for inntil syv dager. Blir serveringsstedet f.eks. stengt fredag kveld, kan det holdes stengt t.o.m. torsdag kveld. Stengningskvelden teller med i beregningen av stengeperioden.

Bokstav a) tar sikte på situasjoner der det er nødvendig å stenge for å gjenopprette ro og orden, eller man ser for seg at situasjonen kan komme ut av kontroll. I motsetning til ved det første alternativet foreligger det ikke noen faktisk ordensforstyrrelse ved det siste alternativet. For at den preventive innfallsvinkelen skal komme til anvendelse, må det således stilles visse kvalifikasjonskrav til inngripen fra politiets side.

Bokstav b) kan i tillegg til der det foreligger trusler fra personer, omfatte forhold som strømbrudd, brann, naturskader, epidemier o.l.

Bokstav c) tar sikte på å hindre at pågående lovbrudd forsetter. Intensjonen er å sørge for at lovbruddet opphører. Eksempler på dette kan være at politiet avdekker ulovlig spillevirksomhet, narkotikaomsetning, hvitvasking av penger o.l. Politiets stengning vil være et enkeltvedtak som kan påklages etter de alminnelige regler, men har ikke oppsettende virkning.

§ 18. Suspensjon av bevilling

Kommunen kan straks sette en serveringsbevilling ut av kraft inntil videre dersom dette er nødvendig for å avverge eller stanse lovbrudd, og det er skjellig grunn til å tro at bevillingen vil bli kalt tilbake etter § 19, eller at bevillingshaveren vil bli fradømt retten til å drive serveringsstedet etter straffelovens § 29 første ledd bokst. b).

Merknad:

Suspensjon vil som regel være første skritt mot en tilbakekalling av serveringsbevillingen. Kommunen avgjør selv om vedtaksmyndigheten skal legges til kommunens politiske eller administrative organer. Vedtak om suspensjon kan påklages, men har ikke oppsettende virkning.

Adgangen til å suspendere bevillingen kan begrunnes på samme måte som for politiets stengingsadgang når formålet er å hindre lovbrudd som økonomisk kriminalitet, narkotikaomsetning, ulovlig spillevirksomhet, salg av smuglersprit o.l. Dessuten kan bevillingen suspenderes dersom kravene til f.eks. vandel, jfr. § 6, ikke er tilfredsstilt.

Suspensjon vil ofte kunne komme som en forlengelse av politiets midlertidige stenging, fordi kommunen trenger mer tid til å foreta en forsvarlig saksbehandling i forbindelse med tilbakekalling av serveringsbevillingen.

§ 19. Tilbakekall av bevilling

Dersom lovens krav i §§ 4 til 6, jf § 7, ikke lenger er oppfylt eller spesielle grunner i tilknytning til serveringsstedet eller driften av dette gjør det utilrådelig at serveringsstedet drives, kan kommunen tilbakekalle bevillingen etter at det er gitt varsel med rimelig frist til å rette opp forholdene.

I vurderingen av om serveringsbevillingen bør tilbakekalles skal det blant annet legges vekt på overtredelsens art, overtredelsens grovhet, om det foreligger gjentagelser, om noen tilknyttet serveringsstedet etter § 6 første ledd kan klandres for overtredelsen og hva som er gjort for å rette opp forholdet.

Merknad:

Tilbakekall betyr at bevillingen inndras permanent. Det skal mer til for å tilbakekalle en serveringsbevilling enn for å nekte en bevilling. Man kan senere søke på nytt, men tilbakekallingen kan vektlegges ved vurdering om ny bevilling skal gis.

Kravene i lovens §§ 4 til 6 skal være oppfylt til en hver tid. Dersom noen tilknyttet serveringsstedet etter § 6 første ledd ikke lenger oppfyller vandelskravet, eller at serveringsstedet mangler daglig leder, eller denne ikke har avlagt etablererprøven, gir dette således kommunen anledning til å inndra bevillingen. Kommunen skal imidlertid gi en frist til å rette på forholdet.

Visse brudd på straffelovgivningen og alkohollovgivningen gir kommunen adgang til å tilbakekalle bevillingen. Innførsel og salg av smuglersprit/kjøtt, narkotikaomsetning, skjenking til mindreårige er alle eksempler på overtredelse som kan medføre tilbakekalling. I slike tilfelle gis det ingen frist for å rette opp forholdet.

Når kommunen skal vurdere om det foreligger grunnlag for å tilbakekalle bevillingen, har den forskjellige typer bevis å forholde seg til. Dom, vedtatt forelegg eller påtaleunnlatelse er klare bevis for at overtredelse foreligger. Videre vil politiutsagn, kontrollrapporter fra skatte- og avgiftsmyndighetene være tilstrekkelige bevis. Da formålet med loven tilsier en rask reaksjon fra kommunens side, kan også verserende- ikke avklarte – saker få betydning dersom kommunen finner det overveiende sannsynlig at forholdet har skjedd, eller at det foreligger innrømmelse. Det er imidlertid ikke tilstrekkelig med alminnelig sannsynlighetsovervekt i disse tilfelle. Det kreves en kvalifisert overvekt.

Enkeltstående forseelser er ikke grunnlag for tilbakekalling. Forseelser skal kun tillegges vekt inn i en totalvurdering hvor mer alvorlige overtredelser utgjør hovedtyngden i vurderingen, eller i de tilfelle det foreligger gjentagelser. Formålet med loven er å hindre kriminalitet som er satt i system. Overtredelsene bør derfor ha noe dimensjon over seg.

Med "spesielle grunner" tenkes det f.eks. på omsetning av narkotika i serveringslokalet, enten av de ansatte eller av gjester, eller voldsepisoder som tyder på at bevillingshaver har mistet kontrollen over hva gjestene eller ansatte foretar seg.

§ 20. Politiets stenging av serveringssted

Politiet skal stenge et serveringssted som mangler serveringsbevilling eller som fortsetter å drive etter at det er fattet vedtak om suspensjon etter § 18 eller tilbakekall av bevilling etter § 19. Det samme gjelder dersom serveringsbevillingen er falt bort etter §§ 22 til 25.

Merknad:

Politiet kan stenge serveringsstedet med øyeblikkelig virkning når betingelsene er oppfylt.

§ 21. Straff

Med bøter straffes den som forsettlig eller uaktsomt:
1.driver serveringssted uten serveringsbevilling som kreves i henhold til § 3,
2.overtrer §§ 4 og 5 jf § 12,
3.ikke overholder åpningstidene som er fastsatt i medhold av § 15,
4.ikke oppfyller politiets pålegg i medhold av § 16 om å holde godkjent ordensvakt.
5.unnlater å melde endringer til kommunen etter § 14.

Medvirkning straffes på samme måte.

Merknad:

Denne sanksjonsmuligheten er et alternativ til tilbakekall av serveringsbevilling. Politiets utferdigelse av forelegg vil således utgjøre en mulighet til å reagere raskere enn hva som er mulig ved tilbakekall av bevilling.

Etter bokstav a) kan innehaver bøtelegges dersom serveringsbevilling mangler. Etter bokstav b) kan bevillingshaver bøtelegges dersom serveringsstedet ikke har daglig leder, eller dersom daglig leder ikke tilfredsstiller kvalifikasjonskravene i § 5.

Kapittel 5. Overdragelse av serveringssted, konkurs, død og innstilt drift

§ 22. Overdragelse av serveringssted

Ved overdragelse av serveringssted faller serveringsbevillingen bort såfremt det ikke søkes om ny bevilling innen 30 dager etter at det ble inngått avtale om overdragelse.

Overdragelse av eierandeler i selskaper som driver serveringssted likestilles med overdragelse av serveringsstedet etter første ledd dersom erververen derved blir innehaver av mer enn halvparten av samtlige eierandeler i selskapet.

Dersom søknad om serveringsbevilling er sendt kommunen i samsvar med første ledd, kan driften av serveringsstedet fortsette inntil søknaden er avgjort av kommunen.

Kommunen kan i særlige tilfelle gi utsettelse med innsendelse av søknad om ny bevilling.

Merknad:

Serveringsbevillingen kan ikke overdras. Ved eierskifter av serveringsstedet, må det søkes om ny bevilling. Ny søknad må, for at virksomheten skal opprettholdes, være sendt kommunen senest 30 dager etter avtale om overdragelse fant sted. Avtale om overdragelse sluttes ofte en tid før selve overdragelsen finner sted. Søknad om ny serveringsbevilling kan således måtte sendes før selve overdragelsen av serveringsstedet. Dersom overdragelsestidspunktet er avtalt langt frem i tid, løper eksisterende bevilling sålenge tidligere eier fortsetter driften.

Skifte av selskapsform er å betrakte som en overdragelse etter denne bestemmelsen. Tilsvarende gjelder dersom serveringsstedet går over fra en privatperson til et aksjeselskap, selv om den personlige eieren er identisk med eneaksjonæren.

Dersom det tidligere har vært drevet et serveringssted i et lokale, og det ønskes etablert et nytt, faller dette ikke inn under bestemmelsen om overdragelse, da det ikke foreligger noen avtale om overdragelse av et serveringssted. I et slikt tilfelle kan det derfor ikke startes opp ny serveringsvirksomhet før serveringsbevilling foreligger.

I henhold til bestemmelsens tredje ledd kan kommunen gi fristforlengelse for å sende inn søknad. Det tenkes her på omstendigheter som ligger utenfor bevillingssøkers kontroll som gjør det umulig å sende søknad innen fristen. Eksempler på dette kan være bevillingssøkers innhenting av dokumentasjon fra andre instanser, som f.eks. innhenting av skatteattest.

§ 23. Bortfall av bevilling ved konkurs

Går bevillingshaver konkurs, faller serveringsbevillingen bort såfremt konkursboet ikke velger å fortsette driften av serveringsstedet. Konkursboet skal uten ugrunnet opphold melde fra til kommunen dersom det fortsetter driften.

Kravene i §§ 5 og 6 gjelder ikke i den perioden serveringsstedet drives av konkursboet.

Merknad:

Med ugrunnet opphold tenkes da på at konkursboet må ta et initiativ for å fortsette driften. Det forventes at det raskt gis beskjed til kommunen. Fristen er samordnet med fristene i dekningslovens § 7-3 om boets rett til å tre inn i skyldnerens avtaler. Dersom konkursboet velger å forsette driften, kan dette forhindre driftsavbrudd, hvilket kan være avgjørende for de som f.eks. vil overta virksomheten.

Det er ikke satt noen frist for hvor lenge konkursboet kan drive. Det forventes at konkursboet driver hederlig og forsvarlig. Den styrer som konkursboet ansetter i sin driftsperiode trenger ikke å ha avlagt etablererprøven, og vandelskravene i § 6 gjelder heller ikke for konkursboets driftsperiode.

§ 24. Bortfall av bevilling ved død

Ved bevillingshavers død faller serveringsbevillingen bort såfremt dødsboet ikke velger å fortsette driften av serveringsstedet. Dødsboet må uten ugrunnet opphold melde fra til kommunen dersom det fortsetter driften. Dødsboet kan drive serveringsstedet videre inntil ett år etter dødsfallet. Kommunen kan gi tillatelse til fortsatt drift ut over denne fristen.

Kravet i § 5 gjelder ikke i den perioden serveringsstedet drives av dødsboet. Det gjøres unntak for kravene i § 6 for forhold som var til stede før arvefallet.

Ved overdragelse av serveringsstedet gjelder § 22 tilsvarende. For bevillingshavers arvinger gjøres det unntak fra kravene i § 6 for forhold som var til stede før arvefallet.

Merknad:

Retten til å fortsette driften gjelder kun dødsboet. Dersom arvingene fordeler arven, bortfaller retten etter denne bestemmelse. I slike tilfelle inntrer reglene om overdragelse i § 22. Dersom ektefellen velger å sitte i uskiftet bo, gjelder reglene som for dødsboet.

I løpet av den tid dødsboet driver må det besluttes hva som videre skal skje med serveringsstedet. Dersom arvingene ønsker å drive videre, må de søke om ny bevilling. Tilsvarende gjelder dersom ektefellen fortsetter å sitte i uskifte.

Kvalifikasjonskravet til daglig leder, lovens § 5, gjelder ikke for den perioden dødsboet driver. Heller ikke bestemmelsene om vandelskravet i § 6 gjelder for dødsboet. Straff­bare forhold som har skjedd forut for arvefallet, tillegges således ikke vekt. Dette fordi lovgiver ikke ønsker å sette grenser for arveretten, og således legge hindringer i veien for generasjonsskifter. For forhold som inntrer etter arvefallet, likestilles imidlertid arvingene med enhver annen som driver serveringsvirksomhet

Tredje ledd gir et unntak fra vandelskravet dersom det er en av arvingene som etterhvert overtar driften. Vedkommende må søke serveringsbevilling på vanlig måte, men det gis "amnesti" for forhold forut for arvefallet.

§ 25. Bortfall av bevilling ved innstilt eller manglende drift

Dersom serveringsstedet er ute av drift i mer enn ett år, faller serveringsbevillingen bort. Det samme gjelder dersom serveringsstedet ikke er kommet i drift ett år etter at bevillingen er gitt.

Merknad:

Med "ett år" tenkes det i denne forbindelse på de siste 12 måneder. Avbrytes fristen, begynner den å løpe på nytt. Avbrytelsen må imidlertid være reell, og ikke bare for en svært kort periode bare for å avbryte fristen.

Kapittel 6. Forskjellige bestemmelser

§ 26. Tilbakeholdsrett

Serveringsstedet har tilbakeholdsrett i gjenstander en gjest har med seg når gjesten ikke gjør opp for seg eller stiller fullgod sikkerhet for den sum gjesten skylder.

Dersom gjelden ikke blir gjort opp innen 60 dager, skal serveringsstedet overlate de tilbakeholdte gjenstander til politiet. Politiet følger reglene i lov av 29. mai 1953 nr. 3 om hittegods så langt disse passer.

Merknad:

Blant de gjenstander det kan være praktisk å tilbakeholde kan være ytterklær/vesker som er tatt i forvaring i garderoben. Gjenstandens verdi må stå i forhold til serveringsstedets tilgodehavende.

§ 27. Klage

Kommunens vedtak etter denne lov kan påklages til fylkesmannen.

Merknad:

Fylkesmannen skal ta utgangspunkt i forvaltningslovens § 34. Etter denne bestemmelsen kan klagen enten avvises eller tas opp til realitetsbehandling.

§ 28. Lovens ikrafttredelse

Loven trer i kraft fra det tidspunkt Kongen bestemmer.

Merknad:

Loven trådte i kraft den 1. januar 1998. Fra samme tidspunkt ble hotelloven opphevet. Det er etter dette ikke lenger noen lov som særregulerer overnattingsbedriftene. Flere forskrifter som er gitt i henhold til hotelloven, ble opphevet fra samme tidspunkt.

Turist- og høyfjellshoteller vil etter dette, sammenholdt med endringene i alkoholloven som trådte i kraft fra samme tidspunkt, ikke lenger ha statlige skjenkebevillinger. Betegnelsen Turisthotell og Høyfjellshotell kan fortsatt benyttes i bedriftsnavnet og i markedsføringsøyemed.

§ 29. Overgangsbestemmelser

Loven gjelder også for den som har serveringsbevilling gitt med hjemmel i lov av 3. juni 1983 nr. 52 om overnattings- og serveringssteder (hotelloven).

Vedkommende kan fortsette virksomheten uten å søke om ny bevilling fra kommunen.

For den person som er styrer ved et igangværende serveringssted ved denne lovs ikrafttredelse, gjøres det unntak fra kravet i § 5. For øvrig må lovens krav om gjennomført etablererprøve i § 5 være oppfylt senest seks måneder etter ikrafttredelsestidspunktet, med mindre departementet bestemmer noe annet.

Merknad:

Igangværende serveringsvirksomheter på tidspunktet for lovens ikrafttredelse trengte ikke å søke om ny bevilling.

Etablererprøven

Serveringsstedets daglig leder må gjennomføre en etablererprøve. Næringsdeparte­mentet har utarbeidet læremateriell, prøver og krav til bestått prøve. Læremateriell kan kjøpes hos VINN. De har tjenestekonsesjon for både Etablererprøven for serveringsvirksomhet og Kunnskapsprøven for skjenke- og salgsbevilling etter Alkoholloven. Det innebærer at alle kommuner og andre som har myndighet til å avholde prøver, gjør dette etter pålogging til VINNs prøveportal.

Etablererprøven er en flervalgsprøve som prøver kandidatens kunnskaper om økonomistyring og lovgivning av betydning for drift av serveringssted, herunder serveringsloven, skatte- og avgiftslovgivning, regnskapslovgivning, konkurslovgivning, næringsmiddellovgivning, arbeidsmiljølovgivning og alkoholloven. Prøven er ikke ment å forutsette grundige kunnskaper, men skal først og fremst være en kontroll på at serveringsstedets styrer kjenner til de forpliktelser og ansvar man som næringsdrivende har overfor det offentlige. Prøven skal avlegges i driftskommunen innen en tidsfrist på 60 dager. Det skal utstedes bevis for bestått prøve.

Gebyr ved avleggelse av prøven er kr. 400,-. Det er ingen begrensninger i antall ganger man kan gå opp til prøven.