Reiselivsmarkedet er inndelt i 40 pst forretningsmarked, 30 pst innenlands feriemarked og 30 pst utenlandsmarked (overnattinger). Regjeringen har effektivt stengt forretningsmarkedet med nedstengning av konferanser frem til høsten (1.sept), og utenlandsmarkedet likeså (20 august).  Det betyr bortfall av 70 pst av markedet pga. myndighetens beslutninger, og gjør det helt nødvendig at kontantpakken forlenges til minst 1.sept og aller helst ut året.  

Ordningen  må også forbedres med de krav NHO har stilt; ta bort fradraget i bunn på 5.000, ta vekk tak for konsern på 30 mill. og gi alle virksomheter som måtte stenge 90 % kompensasjon uavhengig om det var staten, kommunen eller kundebortfall (reiseforbud) som førte til nedstenging. (se NHOs krav i 5 punkter)

Reiselivet er hardt rammet av konsekvensene av den pågående pandemien.  Det er også flest reiselivsbedrifter som har fått støtte fra kompensasjonsordningen per i dag, men vi har grunn til å tro at det også er svært mange som faller utenfor. Det vil mest sannsynlig bli nødvendig med en utvidlese ut året, og minimum bør ordningen utvides frem til 1. september.

NHO Reiseliv mener at alle bør få de gunstigste betingelsene, altså at egenandelen fjernes helt og at justeringsfaktoren blir 0,9 for alle med omsetningssvikt på over 30 %.  Vi får mange henvendelser fra reiselivsbedrifter som har blitt stengt ned av sin kommune – ofte ikke i kommuner med spesielle smittesituasjoner – og denne nedstengingen må kompenseres – den oppleves nok som ekstra urimelig. Eksempler på dette er stengte campingplasser og stengte barer utover den nasjonale gjenåpningsdatoen 1. juni.

Vekst- og oppstartsbedrifter i reiselivet faller utenfor kompensasjonsordningen, enten fordi de har gjort investeringer som gjør at det ser ut som om bedriften gikk med underskudd i 2019, eller fordi de teknisk sett ikke har gått ned i omsetning samlet for tre mnd., selv om de totalt hadde økt omsetningen det siste året. Vi mener det burde åpnes for at disse kan få sine søknader manuelt behandlet, i stedet for å bli utelukket fra å fylle ut det automatiserte skjemaet, slik vi får beskjed om at hender flere av våre medlemsbedrifter.  Mye av dette skyldes også sesongvariasjonene i reiselivet.

Fordi kundene ikke vil være der (bortsett fra innenlands feriemarked) vil permitteringer måtte forlenges for svært mange ut året, det betyr at grensen på ut oktober er for kort og vil fremtvinge oppsigelser. Permitteringsukene må forlenges minst ut året.

Reiselivet lever av at folk kommer sammen. Halvparten av våre medlemmer innenfor overnatting og servering har halvparten eller mer av sin inntekt fra konferanser.  40 % av overnattingene er knyttet til konferanser.

Det er et være eller ikke-være for svært mange reiselivsbedrifter at fagkonferanser, med klart merkede plasser, fastsatt god avstand og bevisste deltakere får gjennomføres uten maksantall . Adferdsmønsteret er ikke løssluppent og det er lettere for ansvarlig arrangører å kontrollere at det ikke skjer bevegelser på kryss og tvers av forsamlingen, enn på andre typer arrangementer.  

Fagkonferanser er yrkesutøvelse.  Vi merker oss for eksempel at Stortinget igjen er tilbake til vanlig drift,  og hver dag settes med 87 representanter - også før de fikk pleksiglass på benkene.  De store konferansehotellene, både frittstående og kjedehotell, er sysselsettingsmotorer i hele landet og vil, basert på signalene som myndighetene nå har kommet frem til, ikke ha noe marked av betydning i hele 2020. Fortsetter begrensningene på antall vil vi se en konkursbølge i svært mange reiselivsbedrifter utover 2020. 

Myndighetene har også fått en klar oppfordring fra sitt eget samfunnsøkonomiske utvalg om å begrense seg til generelle krav om avstand og at det bør vurderes å overlate de konkrete implikasjonene av krav til avstand til de ulike sektorene selv. Sektorene vil da stå friere til å finne løsninger som opprettholder normal produksjon, og kan kombineres med økt bruk av tilsyn og rådgivning.  NHO Reiseliv mener derfor at dette snarest bør gjelde for fagkonferanser.

Ordlyden i sesong-pakken er uklar, og må presiseres til å gjelde alle reiselivsbedrifter som driver på steder som bare kan drives i avgrensede sesonger pga. vær og andre særskilte forhold. NHOs eksempelliste (se nedenfor under utdyping) må legges til grunn

I Finansdepartementets pressemelding 15. mai 2020 om beregning av tilskudd til sesongbedrifter, blir sesongbedrifter definert som foretak som yter tjenester som innebærer aktiviteter eller opplevelser som helt eller delvis foregår utendørs, eller virksomheter som er fullt tilknyttet disse, for eksempel restauranten midt i alpinbakken.

Sesongvirksomhet er for mange bedrifter ikke nødvendigvis knyttet til å drive utendørsvirksomhet, selv om utendørsforhold som årstid og værforhold setter viktige rammer for driften. En rekke virksomheter er f.eks. stengt eller har lav aktivitet gjennom vinteren fordi årstiden medfører stengte veier o.a. som hindrer tilkomst, eller beliggenheten til virksomheten er slik at den er aktuell å besøke bare deler av året. Det gjelder særlig innenfor reiseliv, der bl.a. en del hoteller i fjellheimen og langs vestlandskysten må betraktes som sesongvirksomheter selv om de ikke primært har sin virksomhet utendørs. Definisjonen av sesongvirksomhet i kompensasjonsordningen må ikke utelukke disse virksomhetene.

 NHO Reiseliv ber om at følgende typer bedrifter blir inkludert i definisjonen av helt eller delvis knyttet til utendørsaktiviteter i sesong:

Overnattings- (hotell, camping, hytter etc.) og serveringsbedrifter med overvekt av gjester som bedriver følgende aktiviteter:

Jakt i sesong

Fiske i sesong

Ski og andre snø-aktiviteter

Badestrand og vannaktiviteter

Familieparker

Overnatting- og serveringsbedrifter lokalisert i områder med begrenset tilgjengelighet/fremkommelighet i vintermånedene pga.

Vinterstengte veier

Båt/Ferge er vinterstengt

Annen midlertidig manglende offentlig infrastruktur

Vi ber også om at dette kan dokumenteres ved at bedriften selv oppgir årsaken, og at det eventuelt kan sjekkes ved stikkprøver.

Omsetningskrav

Ifølge pressemeldingen må en sesongvirksomhet ha hatt 80 prosent av omsetningen for fjoråret, eller en 12-månedersperiode som omfatter forrige sesong, innenfor en periode på maksimalt seks måneder.

Det fremgår ikke tydelig av dette hva 'innenfor en periode på maksimalt seks måneder' innebærer, herunder hvorvidt det innebærer at virksomheten må være sammenhengende knyttet til én sesong eller hvor lang denne sesongen må være (utover at den ikke kan overstige seks måneder). En rekke reiselivsbedrifter kan imidlertid ha to distinkte sesonger. Eksempelvis er det på Svalbard vanlig å ha en to-fire måneders sommersesong og en to-fire måneders vintersesong, med opphold mellom sesongene og derav uten nevneverdig aktivitet høst og vår. Kravet til sesongbasert omsetning må ta høyde for at omsetningen kan 'klumpe seg rundt' mer enn én sesong.

Vi er enig i at det å stille et krav til andel omsetning innenfor en (eller flere) avgrensede perioder er en hensiktsmessig måte å avgrense hva som er en sesongvirksomhet. Kravet om at 80 prosent av omsetning må være sesongbasert kan imidlertid fortone seg noe høyt, fordi mange sesongvirksomheter søker å tilby aktivitet i sesongen(es) skuldre for å kunne oppnå en økonomi som gir grunnlag for helårssysselsetting av ansatte. Et høyt krav om omsetningsprosent innenfor en avgrenset periode vil kunne medføre at de bedriftene som har vært flinkest til å utvide sin sesong faller utenfor definisjonen av sesongvirksomhet i kompensasjonsordningen.

Vi ber derfor om at det vurderes å redusere denne andelen omsetning til 70 prosent, og at det i tråd med ovennevnte åpnes for at den sesongbaserte omsetningen kan være fordelt på mer enn én sesong.

NHOs modell for lønnstilskudd bør iverksettes for de bedrifter som kan ta inn noen ansatte
Der kundegrunnlaget fortsatt ikke gir økonomi til det (konferansehoteller og andre som ikke får ta imot kundene ennå,) kan heller ikke ta inn ansatte på lønnstilskudd, her er permittering og kontantstøtte primært behov.

Serveringsmomsen for restauranter må ned fra 25 til 15 pst for å likestille restaurantmat med take away, og dermed skape grunnlag for å få de ansatte tilbake til restaurantene. Les mer her

Avgiftene for leiebilselskapene må tilpasses koronasituasjonen ved at det blir mulig å redusere bilparken uten å få stor moms-regning, og avskrivingstiden for bilparken må reduseres.

Den nåværende situasjonen gjør at leiebilselskapene   må avregistrere og om nødvendig, selge eller returnere bilene til forhandler, en direkte konsekvens av koronapandemien og myndighetenes tiltak i den forbindelse. Dette vil igjen medføre en tilbakeføring av fradragsført inngående merverdiavgift, fordi det er en 4-årsgrense for å unngå tilbakeføringsplikt for moms.  Dette er konsekvens av forhold bransjen åpenbart ikke har hatt kontroll over, og NHO Reiseliv har derfor henvendt seg til Finansdepartementet og bedt om unntak for denne plikten etter merverdiavgiftsloven sin § 9-6 (4). 

Vi ønsker også at leiebilselskapene skal få kompensasjon for avskrivning av verdi på sine biler, på lik linje som utgifter til leasing dekkes.  Leiebilselskapene har ofte en mix av leasede og egeneide biler. Det er uheldig at disse ikke kan likestilles i kompensasjonsordningen.

I innstillingen til ordningen skrev  Stortingets finanskomité: at «bedrifter som har en sterk variasjon i inntjening i forskjellige sesonger» ikke nødvendigvis treffes så godt når kompensasjonen beregnes mot noen få måneder og viser til at enkelte bedrifter har «store sesongvariasjoner i omsetning, mens kostnadene er jevnt fordelt». De ba så regjeringen vurdere om relevante kostnader i kompensasjonsordningen kan periodiseres slik at kostnader som er påløpt for å skape en inntekt, henføres til samme måned som inntekten.

15. mai sendte finansdepartementet ut en pressemelding om at beregningsmodellen ville komme på plass når man åpner søknadsrunden for mai i midten av juni, og at bedriftene da kan søke om samlet økt kompensasjon for mars, april og mai. Sesongbedrifter bli her definert som selskap som har 80 % av inntekten sin konsentrert på 6 mnd, og at bedriften må være helt eller delvis knyttet til en utendørsaktivitet. NHO Reiseliv mener at utendørsaktivitet her må tolkes svært vidt, og samarbeider med resten av NHO-systemet med å få gitt gode innspill til presisjoner på både kravet om beregning av inntekt og av hva som skal regnes innenfor.  Vi vil oppdatere her når kravene er klargjort.

NHO Reiseliv har fått flere tilbakemeldinger fra bedrifter som hevder de fortsatt ikke får anledning om å søke om støtte – og vi følger opp dette videre.

Noen av NHO Reiselivs medlemmer er organisert som stiftelser eller organisasjoner som ikke skal gå med overskudd av ideelle hensyn.  Disse var i utgangspunktet utelukket fra kompensasjonsordningen, som krevde at man var skattepliktig virksomhet, men Stortinget krever at regjeringen vurdere hvordan slike bedrifter allikevel kan ivaretas av ordningen, og for de aller fleste ble dette avklart ved fremleggelsen av Revidert nasjonalbudsjett 12. mai, ved at flere ble inkludert i kulturdepartementets kompensasjonsordning for bortfall av billettinntekter. 

Kompensasjonsordningen som ble foreslått av regjeringen, ga bedrifter som ikke hadde virksomhet i mars og april 2019, mulighet til å sammenlikne med omsetningen fra januar 2020.  Etter Stortingets behandling av saken ble det imidlertid klart at dette også kan gjelde for bedrifter som har hatt sterk vekst det siste året.  Stortinget ber også regjeringen følge situasjonen for oppstarts- og vekstbedrifter tett, og fortløpende vurdere hvordan de ulike tiltakene treffer dem.  Merk at det også er en egen gründerordning forvaltet av Innovasjon Norge som oppstartsbedrifter kan søke om, og at det er egne bestemmelser i loven om lånegarantiordningen som gjør at bedrifter som ikke har eksistert i mer enn tre år er unntatt noen av de samme økonomiske kravene som eldre virksomheter.  

Flere av NHO reiselivs medlemmer har uttrykt bekymring for de forpliktelser de har for dyrevelferd og problemet med permitteringer i forbindelse med disse. 

Allerede før regjeringen sendte lovforslaget til stortinget, hadde vi fått avklart at nødvendige lønnsutgifter hos foretak som er nedstengt ved statlig vedtak, og som etter annet lovverk er avskåret fra å permittere (f.eks. ut fra dyrevernhensyn), kan regne nødvendige utgifter etter post 5000 (lønn mv.) og 5400 (arbeidsgiveravgift) som uunngåelig fast kostnad og regjeringen har siden inkludert andre dyrerelaterte kostander til ordningen.

Flere medlemmer har vært tydelig på at de trenger en ordning med lønnstilskudd for å få i gang bedriftene igjen. Samtidig er det viktig at ordningen stimulerer til omstilling i bedriftene og kompetanseøkning hos de ansatte slik at vi er bedre rustet til å møte fremtiden.

En ordning med lønnstilskudd må ikke være konkurransevridende for bedriftene, og et samlet NHO-fellesskap  er opptatt av å lage en modell som ikke skaper insentiv til å permittere flere enn nødvendig. Her kan du lese mer om NHOs forslag til Regjeringen. 

1. Vi forutsetter at alle våre bedrifter som lever av sosial omgang mellom mennesker, og som på bakgrunn av tiltak fra myndighetene har måttet stenge, vil omfattes av ordningen.
2. Vi forutsetter at dette vil gjelde ikke bare bedrifter som har måttet stenge helt, fordi de fikk direkte pålegg om å stenge 12. mars, men også de bedriftene som bare har kunnet drive på et minimum innenfor de rammene og restriksjonene som ble gitt
3. Vi forutsetter at bedrifter som i vesentlig grad lever av utenlandske turister, og som har fått massive avbestillinger på grunn av innreiseforbudet, omfattes av ordningen.
4. Vi forutsetter at også bedrifter som ble rammet i ukene før myndighetenes tiltak ble iverksatt, ved at gjestetilfanget sank betydelig grunnet uteblivelse av utenlandske og innenlandske gjester/kunder på grunn av bekymring for korona, også vil omfattes.
5. Vi forutsetter at bedrifter som i prinsippet har kunnet drive relativt normalt innenfor myndighetenes tiltak, men der gjester/kunder likevel har uteblitt og arrangementer har blitt avbestilt grunnet frykt for smitte, omfattes av ordningen.
6. Vi forutsetter at det tas hensyn til sesongvariasjoner innenfor ordningen.
7. Det bør derfor etableres flere sammenligningsperioder hvor tilskuddsordningen refererer seg til det høyeste av de alternative sammenligningsperiodene.  Dette er nødvendig da omsetning av ulike grunner er variabel for mange. Hvorvidt man står overfor et omsetningsfall vil kunne stille seg forskjellig avhengig av om man f.eks. skal sammenligne med siste uke, siste måned eller siste år, forut for at det anførte omsetningsfallet inntrådte.  Man må altså ta høyde for en sammenligning med flere perioder og innvilge tilskudd ut fra den sammenligning som gir størst differanse.

• Tilskudd til unge vekstbedrifter – 2,5 mrd. kroner (nytt forslag)
• Innovasjonslån – økt låneramme med 1,6 mrd. kroner, til 3 mrd. kroner (nytt forslag)
• Rentestøttefond – 300 mill. kroner (nytt forslag)
• Tilskudd til private innovasjonsmiljøer – 50 mill. kroner (nytt forslag)

Dette tiltaket ber vi om for å rette opp mangel på tilbakevirkende kraft i forbindelse med nye permitteringsregler. En samlet reiselivsbransje oppfattet, da regjeringen 13.mars presenterte forslag til nye permitteringsregler for den såkalte lønnspliktperioden, at disse skulle gjelde umiddelbart fra 13.mars.

De nye reglene ble imidlertid ikke iverksatt før 20. mars, og reglene gjelder ikke tilbake i tid for bedrifter som ble nødt til å stenge før 20. mars. Om bedriftene skal overleve, må myndighetene ta denne regningen, og finne en praktikabel løsning som ikke dytter kostnadene for en hel uke, over på bedriftene. Vi har fått positive signaler fra flere partier på Stortinget om dette.

Se siste nytt om politiske tiltak og mer om  koronaepedemiens konsekvenser for reiselivsbransen her

Den lovede utsettelsen av momsinnbetalingen for 10. april vil hjelpe lite hvis det samme kravet kommer senere. Reiselivsbedriftene har ingen inntjening nå, og en utsettelse betyr bare at en mulig konkurs utsettes noen måneder. Arbeidsgiveravgiften er og utsatt.

Mange har i utgangspunktet svært få ansatte, og nå som de aller fleste uansett er permittert, vil utgiftene til arbeidsgiveravgift uansett ikke være store. 27.mars lanserte Regjeringen at den lave satsen i merverdiavgiften reduseres videre fra 8 til 7 prosent fra 1. april 2020 til 31. oktober 2020 for bransjer som bl.a. reiseliv og deler av idretten (Stortinget har også vedtatt en ytterligere reduksjon av denne satsen for samme periode til 6 prosent - dette er ventet å komme, men må  gjennom formell prosess først). Disse næringene har i utgangspunktet en merverdiavgiftssats på 12 prosent. Vi jobber fortsatt med å avklare hvordan den utsatte innbetalingen skal behandles.

I Danmark har regjeringen gitt alle tvangslukkede virksomheter i restaurantbransjen muligheten til å få dekt alle faste utgifter opptil 60 millioner kroner i perioden 9. mars til 9. juni. Videre får de øvrige reiselivsbedriftene kompensasjon for økonomiske tap på opptil 80 prosent – på grunn av stor nedgang i omsetning. Direkte tilskudd til bransjen, slik de har besluttet i Danmark, er helt nødvendig for å berge reiselivet. Tilbud om lån hjelper ikke når myndigheter frarøver bedriftene hele inntekstgrunnlaget sitt ved å pålegge stenging. 

Regjeringen anerkjente problemet formuesskatten utgjør for frittstående hoteller allerede i reiselivsmeldingen 2017, og lanserte verdsettelsesrabatten som et tiltak for lettelser i formuesskatten på hoteller/overnattingssteder. Regjeringen må nå se på hvordan de kan redusere denne skatten, enten i form av redusert (for eksempel halvert) sats eller betydelig økt verdsettelsesrabatt. Innbetaling av kvartalsvis formuesskatt vil tømme mange bedrifter for likviditet raskt. Dette er et treffsikkert tiltak for de mange frittstående hotellene i Norge. 

Lånegarantien spesielt rettet mot nye banklån til små og mellomstore bedrifter med en ramme på 50 mrd., må være treffsikker og enkel å få tilgang til. Det vil være spesielt viktig at bedriftene sikres veiledning og forklaring i hvordan de kan nyttiggjøre seg av denne ordningen. Hvis bankene skal formidle dette på vegne av staten, må de instrueres i at deres samfunnsrolle er å forvalte denne garantien og ikke stille urimelige krav til levedyktige bedrifter.

For bilutleie vil midlertidig fritak for tilbakeføring av merverdiavgift jfr MVAL § 9-6 gi bilutleiebransjen mulighet til å redusere bilparken i markedet til et nivå tilpasset en betydelig redusert etterspørsel.