NHO Reiseliv

Innhold

Situasjonsanalyse av norsk reiselivsnæring

Politikk, Tall og fakta

Bilde av en mørk og tom spisesal

Norsk reiseliv er hardt rammet av koronasituasjonen. NHO Reiseliv følger medlemmenes situasjon tett i regelmessige medlemsundersøkelser. Resultatene er dyster lesning, men gir viktig innsikt i vårt arbeid for å sikre bransjens fremtid.

NHO Reiseliv har fulgt konsekvensene av koronaviruset tett i flere måneder. Vi satte ned vår egen krisestab 28. februar, og har sendt ut ukentlige medlemsundersøkelser for å kartlegge siden begynnelsen av mars. 

Klikk på lenkene nedenfor for å lese mer om hvordan norske reiselivsbedrifter, inkludert overnatting, restaurant- og uteliv, opplevelser, destinasjoner og bilutleie,  pårvirkes av den golbale koronapandemien - og hvordan vi i NHO Reiseliv arbeider for å fremme og styrke bransjen i denne utfordrende situasjonen. 

Hovedfunn fra NHO Reiselivs medlemsundersøkelser

Oversikt over NHO Reiselivs regionkontorer

NHO Reiselivs regioner

NHO Reiseliv kartlegger situasjonen i reiselivet

NHO Reiseliv gjennomfører ukentlige undersøkelser blant våre over 3 300 medlemsbedrifter for å kartlegge hvordan koronaviruset påvirker reiselivsnæringen. Vi kartlegger antall bedrifter som har permittert ansatte, hvor mange som har stengt dørene og hvilke tiltak som er til hjelp for bedriftene.

Dette gir oss et nyttig grunnlag for vårt videre arbeid opp mot myndighetene, og sikrer at vi hele tiden har en oppdatert oversikt over situasjonen blant våre medlemmer. Undersøkelsen gir oss også en mulighet til å følge utviklingen over tid.  

Svarene på medlemsundersøkelsen som ble sendt ut til alle NHOs landsforeninger 3. juni 2020, er fortsatt dyster lesing.  Hele 40 prosent av NHO Reiselivs medlemsbedrifter sier at de planlegger å gjennomføre oppsigelser som følge av koronaviruset -  dobelt så mange som NHO totalt. 

 

Ser vi landsforeningene totalt, er det tydelig at NHO Reiselivs medlemmer er hardest rammet av konsekvensene av koronaviruset, sammenlignet med de andre landsforeningene. 

Her følger resultatene fra siste undersøkelse gjennomført 3. juni.  Antall respondenter (NHO): 3170 medlemmer. Antall respondenter NHO Reiseliv: 480 reiselivsbedrifter

 

Nær halvparten har fortsatt 76 – 100 prosent lavere omsetning de siste 4 ukene  

På spørsmål om hvordan omsetningen har vært de siste 4 ukene sammenlignet med samme periode i fjor svarer 71 prosent av bedriftene at de har redusert omsetningen med mer enn 50 prosent. 46 prosent har fått 76-100 prosent lavere omsetning de siste 4 ukene som følge av koronakrisen. 

Tallene på planlagte oppsigelser fortsetter å øke på tross av at flere bedrifter åpner dørene igjen 

Det er fortsatt et svært høyt antall permitterte i reiselivsnæringen. 8 av 10 bedrifter har permittert sine ansatte - det er en liten nedgang fra forrige undersøkelse der 9 av 10 bedrifter svarte det samme i slutten av april43 prosent har permittert 76 – 100 prosent av de ansatte. 40 prosent har planer for oppsigelse som følge av koronaDet er en oppgang fra 37 prosent som svarte det samme i forrige undersøkelse som ble gjennomført 29. April. 13 prosent har allerede gjennomført oppsigelser. Andelen som planlegger oppsigelser er dobbelt så høy som for næringslivet for øvrig: 19 prosent av NHO-medlemmene planlegger oppsigelser.  

Fortsatt høyt antall som frykter konkurs  

Det er en liten nedgang i bedrifter som vurderer at det er reel risiko for at bedriften går konkurs som følge av koronakrisen. 48 prosent fryktet konkurs i forrige runde, mens nå er tallet nede i 43 prosent. Det er imidlertid fortsatt en svært høy andel sammenlignet med næringslivet for øvrig14 prosent av medlemmene i NHO opplever en reel konkurstrussel.  

Mange bedrifter holder åpnet med redusert bemanning  

På spørsmål om bedriften vil holde stengt eller åpent den neste uken svarer 25 prosent av reiselivsbedriftene at de vil holde åpent som før. 55 prosent vil holde åpent med redusert bemanning, mens 20 prosent er fortsatt stengt.  

Flere enn 1 av 3 har problemer med å utbetale feriepenger  

Det er fortsatt mange av reiselivsbedriftene som mangler penger til å betale regninger (44 prosent). Til sammenligning svarer 19 prosent av NHO-medlemmene at de mangler penger til regninger. Av reiselivsbedriftene svarer 36 prosent at de har problemer med å utbetale feriepenger. 

Tilpasset produktet for å tiltrekke seg norske gjester  

Over halvparten av reiselivsbedriftene har gjort tilpasninger av produktet sitt for å tiltrekke seg norske gjester i sommer.  

 

Stor andel av bedriftens inntjening kommer fra arrangementer og konferanser  

På spørsmål om hvor stor andel av bedriftens årlige inntjening kommer fra arrangementer og konferanser i løpet av et år svarer bedriftene følgende: 

  • 0 til 25 prosent: 47 prosent 
  • 26 til 50 prosent: 28 prosent  
  • 51 til 75 prosent: 15 prosent  
  • 76 til 100 prosent: 9 prosent  

Av de medlemmene med mer enn 50 årsverk, sier halvparten at over 50 prosent av årlig inntjening kommer fra slike arrangementer. 

Situasjonsbeskrivelse

Bilde av tomme stoler på en uteservering

tom uteservering

Hele reiselivet er i dyp krise på grunn av koronasituasjonen. Alle segmenter inkludert hotell, restaurant, uteliv, opplevelser, camping og bilutleie er rammet hardt. Mange reiselivsbedrifter har stengt dørene, og mange tusen ansatte er permittert.

Inntektsgrunnlaget til reiselivsbedriftene ble revet bort nærmest over natten som følge av at norske myndigheter har stengt dørene til bedriftene gjennom tiltakene – som vi alle er enige om er riktige. Men, da er det også rett og rimelig at staten bidrar økonomisk til at bedriftene blir minst mulig skadelidende og evner å komme seg gjennom krisen slik at de ansatte har jobber å vende tilbake til når dette er over.

Reiseliv blant næringene som ble først og hardest rammet  

Det ble tidlig klart at reiselivsnæringen var den næringen som ble aller først rammet av koronautbruddet. 

Som grafen viser, var det tegn på bekymring i bransjen i begynnelsen av mars. Selv om 50 % av medlemmene som svarte på undersøkelsen oppga at de ikke hadde hatt avbestillinger som følge av koronaviruset, hadde hele 41 % av respondentene mottatt kanselleringer eller avbestillinger som følge av koronaviruset. 

Etter hvert som viruset spredde seg fikk hotellene flere og flere avbestillinger, og færre og færre nye bookinger.

Situasjonen endret seg raskt og ble etter hvert svært dramatisk for reiselivet, da regjeringen innførte de mest inngripende tiltakene Norge har hatt i fredstid. Blant annet ble det innført forbud mot og stenging av alle virksomheter i serveringsbransjen, med unntak av serveringssteder som kan legge til rette for at besøkende kan holde minst 1 meters avstand. 

Forbud mot de fleste typer reiser og store samlinger, samt anbefalingene om at folk bør holde seg hjemme har fjernet det lille driftsgrunnlaget som var igjen for noen. 

Manglende etterspørsel har ført til en umiddelbar likviditetsskvis i alle reiselivets bransjer. Bedriftene får ikke inn penger, og har da ikke midler til å dekke løpende driftskostnader, lønnsutgifter eller kommunale og statlige avgifter. 

Dette rammer spesielt små og mellomstore bedrifter, gjerne i Distrikts-Norge, som i flere år har operert med små marginer i et presset marked. Flere har også høy gjeldsgrad, og tiltak fra det offentlige som høyner gjelder ytterligere, vil derfor ha en svært negativ effekt på driften i lengden. Mange bedrifter vil gå konkurs uten umiddelbar kontantbistand. 

9 av 10 reiselivsbedrifter har permittert ansatte

Hele reiselivet ligger nå nede med brukket rygg. Ifølge en medlemsundersøkelse NHO Reiseliv gjennomførte 26-27. Mars har 9 av 10 reiselivsbedrifter permittert ansatte. 78 prosent har permittert mellom 76 – 100 prosent av sine ansatte.  65 prosent mangler penger til å betale regninger som forfaller snart. 63 prosent vurderer at det er reel risiko for at bedriften går konkurs som følge av koronasituasjonen - en betraktelig høyere andel enn gjennomsnittet blant NHOs medlemmer der 32 prosent frykter konkurs. 

Tusenvis av arbeidsplasser står i fare, og mange bedrifter frykter også tap av kompetanse og arbeidskraft på lengere sikt. De frykter at de som er permitterte flykter til andre bransjer. Reiselivet har allerede mangel på kompetanse - særlig er det stor mangel på kokker. Det er derfor viktig at lærlinger som er permitterte føges opp, og at de som er permitterte kan studere eller fortsette å få opplæring mens de mottar dagpenger. 

Tett dialog med myndighetene  

NHO Reiseliv jobber tett med norske myndigheter og var tidlig ute med å formidle de voldsomme konsekvensene koronasituasjonen har for reiselivet, samt å fremme hvilke tiltak som kan hjelpe reiselivsnæringen. NHO Reiseliv roser regjeringen og Stortinget for at de har tatt grep i en svært krevende situasjon. Regjeringens krisepakke er en god start som kan bidra til noe mer likviditet blant bedriftene, men for mange bedrifter i reiselivet er ikke dette gode nok tiltak. For eksempel vil tilbud om lån og avgiftslettelser gi lite effekt, da mange reiselivsbedrifter har tilnærmet null i omsetning og vil ha det i lang tid fremover. Avgiftslettelse på en omsetning som ikke er der gir derfor lite effekt. Et annet grep Stortinget har gjort er å gi gunstigere lånevilkår. Dette er til hjelp for noen bedrifter, mens andre har høy gjeldsgrad fra før av og sliter allerede med å betale lånene de har fra før.  

Kompensasjonsordning

I Danmark har regjeringen gitt alle tvangslukkede virksomheter i restaurantbransjen muligheten til å få dekt alle faste utgifter opptil 60 millioner kroner i perioden 9. mars til 9. juni. Videre får de øvrige reiselivsbedriftene kompensasjon for økonomiske tap på opptil 80 prosent – på grunn av stor nedgang i omsetning. Direkte tilskudd til bransjen, slik de har besluttet i Danmark, er helt nødvendig for å berge reiselivet. Tilbud om lån hjelper ikke når myndigheter frarøver bedriftene hele inntekstgrunnlaget sitt ved å pålegge stenging.  

Etter press fra NHO lanserte regjeringen 27. mars en kompensasjonsordning for bedrifter som opplever at omsetningen svikter. NHO Reiseliv har spilt inn flere krav til arbeidet med innretningen til denne ordningen. Blant annet må ordningen ikke bare omfatte de bedriftene som myndighetene har pålagt å stenge, men også de bedriftene som lider store økonomiske tap som en direkte konsekvens av koronasituasjonen.

NHO Reiseliv jobber videre for at videre tiltak fra staten må treffe problemene som rammer alle bransjene i reiselivet; hotell, restaurant, camping, bilutleie, opplevelser, destinasjonsselskaper med flere. Alle deler av reiselivet rammes like hardt. I neste kapittel kan du lese mer om hvordan koronasituasjonen påvirker de ulike bransjene i reiselivet, og hva slags tiltak de trenger for å komme seg gjennom krisen. 

Se siste nytt om politiske tiltak og mer om  koronaepedemiens konsekvenser for reiselivsbransen her

Hvordan påvirker korona de ulike bransjene i reiselivet?

Alle deler av reiselivet rammes like hardt. I dette kapittelet kan du lese mer om hvordan koronasituasjonen påvirker de ulike bransjene i reiselivet, og hva slags tiltak de trenger for å komme seg gjennom krisen.

Overnatting: 

Hotellbelegget har den siste tiden stupt nedover til nærmere null, stort sett over hele landet. Campingplasser melder om svært lav etterspørsel og frykter for sommersesongen. 

Overnattingsbedrifter rammes ikke bare av nasjonale pålegg, men vil merke effektene av en kraftig reduksjon i utenlandske gjester i lang tid fremover. De fleste hotellkjedene sendte tidlig ut tusenvis av permitteringsvarsler. Noen hoteller drives med et minimumstilbud, men med svart lav etterspørsel. Bunnen falt dessuten ut av konferansemarkedet over natten. Mange bedrifter planlegger store konferanser i vårsesongen, som er viktige inntekter, og disse er helt borte nå. Et minimumstiltak vil være å oppmuntre statlige aktører som avlyser store arrangementer, om å ikke kreve disse midlene tilbakebetalt. 

Frittstående og historiske hoteller 

Frittstående og historiske hoteller er spesielt avhengige av en god vår- og sommersesong for å overleve. Siden inntjeningen er lav i starten av året var dessuten likviditetssituasjonen spesielt sårbar da krisen inntraff. Mange av disse trekker frem at de raskt måtte permittere ansatte, og ble svært skuffet da de nye reglene for arbeidsgivers lønnspliktperiode viste seg å ikke ha tilbakevirkende kraft. Det betyr at bedrifter som allerede var i en sårbar posisjon, ikke vil kunne dra fordel av et vedtak som ble presentert som et viktig statlig grep for å møte krisen. Formueskatten rammer også slike bedrifter spesielt hardt. Innbetaling av kvartalsvis formuesskatt vil tømme mange bedrifter for likviditet raskt. Disse hotellene ligger gjerne i distrikts-Norge, og ringvirkningseffekten av konkurser vil føles i hele lokalsamfunnet.  

Se siste nytt om politiske tiltak og mer om koronaepidemiens konsekvenser for reiselivsbransen her

Restaurant og uteliv: 

Servering- og utelivsbedrifter rammes av koronakrisen på tre fronter: Nasjonale pålegg som har krevd regelrett stenging av driften, en mengde nasjonale og kommunale regelendringer (for eksempel i Oslo) som gjør driften svært utfordrende, og redusert etterspørsel fordi folk flest frykter, og har blitt anmodet om å ikke oppsøke steder med store folkemengder. Man vil kanskje kunne hente inn noe av den tapte omsetningen hvis de nasjonale reglene mykes opp etter påske, men dette er langt fra sikkert. Det kan ta tid før folk går ut og spiser og drikker som før. Kostbare leiekontrakter, innkjøpt råvarer og faste avgifter er spesielt utfordrende for mange. Andre påpeker at de kunne funnet arbeid til ansatte, enten som en del av en omstillingsprosess eller forefallende jobb som ellers må prioriteres bort – men at manglende inntjening fører til at man må permittere ansatte fordi man ikke kan betale lønn. Direkte tilskudd til bransjen er helt nødvendig for å berge bedriftene. 

Camping:

Mange campingplasser er blitt stengt av hensyn til lokale smitteverntiltak. Dette rammer først og fremst campingbedrifter som har vinteråpent, men vil også kunne gå hardt utover de som åpner til påske. Mange fastcampere starter sesongen i påsken, og for svært mange bedrifter er uken en viktig puslebit for årets omsetning. Noen campingbedrifter påvirkes av nasjonale føringer og kommunale reiserestriksjoner som blant annet hindrer pendlere og langtidsleietakere som f.eks. jobber i nærområdet, å benytte seg av utleide enheter. At smitteverntiltak utformes lokalt og praktiseres ulikt rundt om i landet, er en urettferdighet som skaper skjevheter i markedet. Dette kan få konkurransevridende langtidseffekter for campingbransjen. Noen campingplasser får i dag lov til å holde åpent, mens andre må stenge selv om de to befinner seg i en nærmest lik situasjon. For campingnæringen er det derfor viktig at det kommer nasjonale smitteverntiltak som skal praktiseres likt over hele landet.

Campingbedrifter som fortsatt er i drift må dessuten drive med et redusert tilbud, for eksempel uten sanitæranlegg. Flere blir møtt med liten forståelse for dette blant enkelte kunder, som igjen skaper konflikter rundt pris. Dette er enda en utfordring i en allerede presset økonomisk situasjon.

Flere campingbedrifter begynner merke at ordrebøkene for sommeren krymper. Dette vil være katastrofalt for camping-Norge og kan føre til konkurser. Da hjelper det lite at store OTA'er har tillat kunder å avbestille gratis selv om de ikke har hatt rett til dette ifølge vilkårene. Dette er en stor frustrasjon blant mange av våre medlemmer.

Opplevelser: 

Opplevelser er en av de store driverne for at gjester besøker en destinasjon, en bygd eller en by. Når hoteller, restauranter, campingplasser, dagligvare, og andre aktivitetsbedrifter stenges, uteblir markedet også for disse bedriftene.

Videre er opplevelsesbedrifter sesongbaserte og væravhengige aktører som tilbyr aktiviteter som ikke kan tilbys på andre tider i året, for eksempel rafting, kajakk, havfiske, vandring, seiling, ski eller hundespann. Dermed er de svært sårbare med tanke på inntjening og drift når sesongen er gjeldene for aktivitetene. Opplevelsesbedrifter som driver med dyr (hunder, hester, familieparker, aquarium, med flere) har dessuten store driftsutfordringer når gjestene uteblir. Dyrene må ha mat, trening, tilsyn og aktivisering. Faste utgifter stopper ikke selv om bedriftene er stengt og dette er svært krevende i en tid der likviditeten er på bunnivå. Mange opplevelsesbedrifter er mindre unike tilbydere og drives som enkeltpersonsforetak. Disse er ekstra sårbare i en slik økonomisk situasjon. 

Nå nærmer det seg sesongstart for familieparkene i Norge, og stenging eller harde restriksjoner truer med å legge en hel verdikjede død. De store familieparkene i Norge har en årrekke bygget seg opp til å bli store, nasjonale reisemål i sommersesongen og er de besøkendes mål for ferie -og weekendturen. Rundt 90% av årsomsetningen kommer fra åtte uker på sommeren og det er ingen tvil om at parkene er ekstremt sårbare for restriksjoner og stengning.

Destinasjonsselskaper:

Et destinasjonsselskaps hovedoppgave er å drive utadrettet markedsføring av reiselivsbedrifter i den aktuelle region, og eies av næringen selv ved at bedriftene betaler en kontingent som fastsettes ut ifra størrelsen på bedriften. Selskapene driftes ofte delvis av denne kontingenten, og delvis av statlig tilskudd. I dagens kritiske situasjon vil destinasjonsselskapenes budsjetter fort halveres, og det trengs derfor økt tilskudd fra det offentlige for å kunne drive videre. Å styrke destinasjonsselskapene slik at de kan gi økt veiledning til reiselivsbedriftene i vanskelige tider er spesielt viktig nå, og selskapene vil bli enda viktigere når man skal begynne å markedsføre destinasjonene igjen etter krisen.  

Bilutleie: 

Bildene fra fulle utleiebilparker over hele landet taler sitt tydelige språk. En bråstopp i reiselivet treffer minst like hardt for leiebiler som for fly og hotell. Leiebilselskaper gjør innkjøp på basis av en forventet etterspørsel, den er nå helt borte. Det betyr at bedriftene har flere milliarder kroner bundet opp i biler som nå står parkert rundt omkring i landet. Bilutleiebransjen i Norge har på grunn av høye avgifter et betydelig høyere kostnadsnivå enn de øvrige landene i Europa. En følge av dette er et prisnivå på leiebiltjenester som er høyere i Norge enn i landene rundt oss. Bilutleievirksomheten blir i dette tilfellet like mye berørt i distriktene som de store byene da flere av de mindre flyplassene og havnene var de som ble stengt først. I motsetning til store deler av reiseliv og transport må bilutleiebransjen belaste sine kunder 25% mva, dette uten å ha fullt mva-fradrag ved kjøp.  

Se siste nytt om politiske tiltak og mer om koronaepidemiens konsekvenser for reiselivsbransen her

Det er ikke enkelt å få med alle nyansene rundt hvordan hver enkelt bransje påvirkes av den situasjonen. Hvis du mener vi har glemt noe eller beskriver noe på en feilaktig måte, send gjerne innspill til Thor Steinhovden.

NHO Reiselivs prioriterte tiltak

Følgende er NHO Reiselivs prioriterte tiltak per 21. april 2020:

Følgende tiltak vil være treffsikre og avhjelpe situasjonen for reiselivsnæringen:

  • Tilbake til omsetning: Ansvarlig oppmykning av forsamlingsreglene og bevegelser. Forutsigbarhet og nasjonal likebehandling må på plass.

    Reiselivet lever av at folk kommer sammen. De store konferansehotellene, både frittstående og kjedehotell og som er sysselsettingsmotorer i hele landet, vil basert på signalene som myndighetene til nå ha gitt ikke ha noe marked av betydning i hele 2020. Fortsetter begrensningene på antall vil vi se en konkursbølge i svært mange reiselivsbedrifter utover 2020.  Dette er mulig å løse. En stor konferansesal eller restaurant vil klare store ansamlinger av mennesker med avstandskrav. 

    Det foreligger ikke konkrete nasjonale bestemmelser om hvor mange mennesker som kan være samlet på et sted, eller delta på arrangement. Enkelte kommuner har egne bestemmelser om antall mennesker. I Oslo er det for eksempel satt en begrensning på 50 personer på et arrangement. Det er forskriftsfestet et forbud mot kulturarrangementer og idrettsarrangementer hvor personer fysisk møtes. Ifølge retningslinjene til Helsedirektoratet bør man ikke være flere enn 5 personer samlet i en gruppe – dette gjelder generelt for befolkningen. WHOs skriv fra 31. mars anbefaler en meters avstand mellom gjestene i hoteller og restauranter, og ikke to meter. Danmark varslet 21.april at man etter 10. mai kan få en øvre grense for forsamlinger på opptil 500 personer. Danmarks regjering følger utviklingen nøye og tar stilling løpende. En tilsvarende åpning i Norge vil være av avgjørende betydning for svært mange reiselivsaktører, særlig innen konferansesegmentet. Bedriftene trenger trygghet for åpning og trygghet for å kunne servere alkohol.

    Mulighetene for inntjening med dagens etterspørsel etter konferanser vil uansett i lang tid være mikroskopisk sammenliknet med hva markedet var før corona-krisen. Regjeringens kompensasjonspakke må ta høyde for dette. Man må og se hvordan smitteverntiltak, både på kort og lang sikt, gjør at man aldri får lønnsom drift. Hotellenes marked påvirkes også av om opplevelser, arrangementer eller parker i nærheten av hotellet er stengt, de ulike områdenes såkalte "reason to go." Typiske eksempler kan være dyreparken i Kristiansand eller Hunderfossen familiepark. Men også alpinanlegg, skylifter, sykkelløyper og tilsvarende, samt muligheten for alkoholservering (inkl. pub/bar). Dersom disse holdes stengt, vil det fjerne mye av grunnene til at nordmenn ønsker å besøke andre steder av landet. Det er derfor viktig at disse får lov til å holde åpent, og at myndighetene ved Helsedirektoratet og kommunelegen har en god dialog og veiledning om ulike tiltak for å hindre smittespredning. Tilsvarende må det også bli klarere formidlet at det er tillatt å reise fritt i Norge i sommer.
  • Fordi kundene ikke vil være der (bortsett fra innenlands feriemarked) vil permitteringer måtte forlenges for svært mange ut året, det betyr at grensen for permitteringer ut oktober er for kort og vil fremtvinge oppsigelser. Permitteringsukene må forlenges minst ut året.

  • Den lave mva-satsen på 6 % som ble innført fra 1.april 2020 må videreføres ut 2021 som et utgangspunkt og med åpning for flere år fremover. Den lave satsen omfatter helt sentrale bestanddeler av reiseliv som overnatting og transport.

  • Serveringsmomsen for restauranter må ned fra 25 til 15 pst for å likestille servering på restaurant med take away og butikkmoms. Lavere avgiftsbelastning i månedene fremover vil være en veldig treffsikker måte å hjelpe serveringsnæringen på. Dette vil også skape grunnlag for raskere å få de ansatte tilbake i jobb.

  • Regjeringen bevilget i RNB 2020 en tilskuddsordning for en koronarammet reiselivsnæring på 250 millioner kroner. Pengene skal kanaliseres via Innovasjon Norge. Dette skal bidra til at bedrifter kan gjennomføre utviklingsprosjekter, som gjør dem i stand til å tilpasse seg smitteverntiltak og endringer i reiselivsmarkedet. NHO Reiseliv mener denne ordningen må utvides betydelig og forlenges gjennom 2021.

  • Støtteordningen for sesongbedrifter er dessverre blitt lite treffsikker. Kravet om at 80 prosent av omsetning må være sesongbasert er for høyt, fordi mange sesongvirksomheter søker å tilby aktivitet i sesongen(es) skuldre for å kunne oppnå en økonomi som gir grunnlag for helårssysselsetting av ansatte. Vi ser flere eksempler på at kravet om 80 % omsetning innenfor en avgrenset periode medfører at de bedriftene som har vært flinkest til å utvide sin sesong faller utenfor definisjonen av sesongvirksomhet i kompensasjonsordningen. Vi ber derfor om denne andelen omsetning reduseres til 70 prosent og at bedrifter som har falt utenfor ordningen etterberegnes og gis kompensasjon.

  • For å kompensere for mindre etterspørsel fra fjernmarkedene i 2021-2023 som konsekvens av korona, må turistinntekter fra det europeiske markedet øke. Dette krever et økt profileringsbehov. For 2021, 2022 og 2023 bør nivået på statlig internasjonal profilering av Norge som reisemål økes betydelig ut over de 178 MNOK som er bevilget for 2020.

Disse tiltakene jobber NHO Reiseliv med nå:

Bildet viser tre menn i dress som sitter rundt et bord og ser på Kristin Krohn Devold, som snakker mot Ole Erik Almlid i NHO. Det er kaffekopper på bordet og notatblokker.

Kristin Krohn Devold i møte med Ole Erik Almlid på Clarion The Hub

Før presentasjonen av Fase-3 tiltakene ber NHO Reiseliv om: 

1. Kompensasjonsordningen må forlenges og forbedres

Reiselivsmarkedet er inndelt i 40 pst forretningsmarked, 30 pst innenlands feriemarked og 30 pst utenlandsmarked (overnattinger). Regjeringen har effektivt stengt forretningsmarkedet med nedstengning av konferanser frem til høsten (1.sept), og utenlandsmarkedet likeså (20 august).  Det betyr bortfall av 70 pst av markedet pga. myndighetens beslutninger, og gjør det helt nødvendig at kontantpakken forlenges til minst 1.sept og aller helst ut året.  

Ordningen  må også forbedres med de krav NHO har stilt; ta bort fradraget i bunn på 5.000, ta vekk tak for konsern på 30 mill. og gi alle virksomheter som måtte stenge 90 % kompensasjon uavhengig om det var staten, kommunen eller kundebortfall (reiseforbud) som førte til nedstenging. (se NHOs krav i 5 punkter)

Reiselivet er hardt rammet av konsekvensene av den pågående pandemien.  Det er også flest reiselivsbedrifter som har fått støtte fra kompensasjonsordningen per i dag, men vi har grunn til å tro at det også er svært mange som faller utenfor. Det vil mest sannsynlig bli nødvendig med en utvidlese ut året, og minimum bør ordningen utvides frem til 1. september.

NHO Reiseliv mener at alle bør få de gunstigste betingelsene, altså at egenandelen fjernes helt og at justeringsfaktoren blir 0,9 for alle med omsetningssvikt på over 30 %.  Vi får mange henvendelser fra reiselivsbedrifter som har blitt stengt ned av sin kommune – ofte ikke i kommuner med spesielle smittesituasjoner – og denne nedstengingen må kompenseres – den oppleves nok som ekstra urimelig. Eksempler på dette er stengte campingplasser og stengte barer utover den nasjonale gjenåpningsdatoen 1. juni.

Vekst- og oppstartsbedrifter i reiselivet faller utenfor kompensasjonsordningen, enten fordi de har gjort investeringer som gjør at det ser ut som om bedriften gikk med underskudd i 2019, eller fordi de teknisk sett ikke har gått ned i omsetning samlet for tre mnd., selv om de totalt hadde økt omsetningen det siste året. Vi mener det burde åpnes for at disse kan få sine søknader manuelt behandlet, i stedet for å bli utelukket fra å fylle ut det automatiserte skjemaet, slik vi får beskjed om at hender flere av våre medlemsbedrifter.  Mye av dette skyldes også sesongvariasjonene i reiselivet.

 

2. Permitteringsukene må forlenges, minst ut året

Fordi kundene ikke vil være der (bortsett fra innenlands feriemarked) vil permitteringer måtte forlenges for svært mange ut året, det betyr at grensen på ut oktober er for kort og vil fremtvinge oppsigelser. Permitteringsukene må forlenges minst ut året.

3. Konferansemarkedet må få drive med avstandsregler

Reiselivet lever av at folk kommer sammen. Halvparten av våre medlemmer innenfor overnatting og servering har halvparten eller mer av sin inntekt fra konferanser.  40 % av overnattingene er knyttet til konferanser.

Det er et være eller ikke-være for svært mange reiselivsbedrifter at fagkonferanser, med klart merkede plasser, fastsatt god avstand og bevisste deltakere får gjennomføres uten maksantall . Adferdsmønsteret er ikke løssluppent og det er lettere for ansvarlig arrangører å kontrollere at det ikke skjer bevegelser på kryss og tvers av forsamlingen, enn på andre typer arrangementer.  

Fagkonferanser er yrkesutøvelse.  Vi merker oss for eksempel at Stortinget igjen er tilbake til vanlig drift,  og hver dag settes med 87 representanter - også før de fikk pleksiglass på benkene.  De store konferansehotellene, både frittstående og kjedehotell, er sysselsettingsmotorer i hele landet og vil, basert på signalene som myndighetene nå har kommet frem til, ikke ha noe marked av betydning i hele 2020. Fortsetter begrensningene på antall vil vi se en konkursbølge i svært mange reiselivsbedrifter utover 2020. 

Myndighetene har også fått en klar oppfordring fra sitt eget samfunnsøkonomiske utvalg om å begrense seg til generelle krav om avstand og at det bør vurderes å overlate de konkrete implikasjonene av krav til avstand til de ulike sektorene selv. Sektorene vil da stå friere til å finne løsninger som opprettholder normal produksjon, og kan kombineres med økt bruk av tilsyn og rådgivning.  NHO Reiseliv mener derfor at dette snarest bør gjelde for fagkonferanser.

4. Presis definisjon av sesongbedrifter

Ordlyden i sesong-pakken er uklar, og må presiseres til å gjelde alle reiselivsbedrifter som driver på steder som bare kan drives i avgrensede sesonger pga. vær og andre særskilte forhold. NHOs eksempelliste (se nedenfor under utdyping) må legges til grunn

I Finansdepartementets pressemelding 15. mai 2020 om beregning av tilskudd til sesongbedrifter, blir sesongbedrifter definert som foretak som yter tjenester som innebærer aktiviteter eller opplevelser som helt eller delvis foregår utendørs, eller virksomheter som er fullt tilknyttet disse, for eksempel restauranten midt i alpinbakken.

Sesongvirksomhet er for mange bedrifter ikke nødvendigvis knyttet til å drive utendørsvirksomhet, selv om utendørsforhold som årstid og værforhold setter viktige rammer for driften. En rekke virksomheter er f.eks. stengt eller har lav aktivitet gjennom vinteren fordi årstiden medfører stengte veier o.a. som hindrer tilkomst, eller beliggenheten til virksomheten er slik at den er aktuell å besøke bare deler av året. Det gjelder særlig innenfor reiseliv, der bl.a. en del hoteller i fjellheimen og langs vestlandskysten må betraktes som sesongvirksomheter selv om de ikke primært har sin virksomhet utendørs. Definisjonen av sesongvirksomhet i kompensasjonsordningen må ikke utelukke disse virksomhetene.

 NHO Reiseliv ber om at følgende typer bedrifter blir inkludert i definisjonen av helt eller delvis knyttet til utendørsaktiviteter i sesong:

Overnattings- (hotell, camping, hytter etc.) og serveringsbedrifter med overvekt av gjester som bedriver følgende aktiviteter:

Jakt i sesong

Fiske i sesong

Ski og andre snø-aktiviteter

Badestrand og vannaktiviteter

Familieparker

 

Overnatting- og serveringsbedrifter lokalisert i områder med begrenset tilgjengelighet/fremkommelighet i vintermånedene pga.

Vinterstengte veier

Båt/Ferge er vinterstengt

Annen midlertidig manglende offentlig infrastruktur

 

Vi ber også om at dette kan dokumenteres ved at bedriften selv oppgir årsaken, og at det eventuelt kan sjekkes ved stikkprøver.

 

Omsetningskrav

Ifølge pressemeldingen må en sesongvirksomhet ha hatt 80 prosent av omsetningen for fjoråret, eller en 12-månedersperiode som omfatter forrige sesong, innenfor en periode på maksimalt seks måneder.

Det fremgår ikke tydelig av dette hva 'innenfor en periode på maksimalt seks måneder' innebærer, herunder hvorvidt det innebærer at virksomheten må være sammenhengende knyttet til én sesong eller hvor lang denne sesongen må være (utover at den ikke kan overstige seks måneder). En rekke reiselivsbedrifter kan imidlertid ha to distinkte sesonger. Eksempelvis er det på Svalbard vanlig å ha en to-fire måneders sommersesong og en to-fire måneders vintersesong, med opphold mellom sesongene og derav uten nevneverdig aktivitet høst og vår. Kravet til sesongbasert omsetning må ta høyde for at omsetningen kan 'klumpe seg rundt' mer enn én sesong.

Vi er enig i at det å stille et krav til andel omsetning innenfor en (eller flere) avgrensede perioder er en hensiktsmessig måte å avgrense hva som er en sesongvirksomhet. Kravet om at 80 prosent av omsetning må være sesongbasert kan imidlertid fortone seg noe høyt, fordi mange sesongvirksomheter søker å tilby aktivitet i sesongen(es) skuldre for å kunne oppnå en økonomi som gir grunnlag for helårssysselsetting av ansatte. Et høyt krav om omsetningsprosent innenfor en avgrenset periode vil kunne medføre at de bedriftene som har vært flinkest til å utvide sin sesong faller utenfor definisjonen av sesongvirksomhet i kompensasjonsordningen.

Vi ber derfor om at det vurderes å redusere denne andelen omsetning til 70 prosent, og at det i tråd med ovennevnte åpnes for at den sesongbaserte omsetningen kan være fordelt på mer enn én sesong.

5. NHOs modell for lønnstilskudd

NHOs modell for lønnstilskudd bør iverksettes for de bedrifter som kan ta inn noen ansatte
D
er kundegrunnlaget fortsatt ikke gir økonomi til det (konferansehoteller og andre som ikke får ta imot kundene ennå,) kan heller ikke ta inn ansatte på lønnstilskudd, her er permittering og kontantstøtte primært behov.

6. Gi restaurantene matmoms

Serveringsmomsen for restauranter må ned fra 25 til 15 pst for å likestille restaurantmat med take away, og dermed skape grunnlag for å få de ansatte tilbake til restaurantene. Les mer her

7. To tiltak for leiebil

Avgiftene for leiebilselskapene må tilpasses koronasituasjonen ved at det blir mulig å redusere bilparken uten å få stor moms-regning, og avskrivingstiden for bilparken må reduseres.

Den nåværende situasjonen gjør at leiebilselskapene   må avregistrere og om nødvendig, selge eller returnere bilene til forhandler, en direkte konsekvens av koronapandemien og myndighetenes tiltak i den forbindelse. Dette vil igjen medføre en tilbakeføring av fradragsført inngående merverdiavgift, fordi det er en 4-årsgrense for å unngå tilbakeføringsplikt for moms.  Dette er konsekvens av forhold bransjen åpenbart ikke har hatt kontroll over, og NHO Reiseliv har derfor henvendt seg til Finansdepartementet og bedt om unntak for denne plikten etter merverdiavgiftsloven sin § 9-6 (4). 

Vi ønsker også at leiebilselskapene skal få kompensasjon for avskrivning av verdi på sine biler, på lik linje som utgifter til leasing dekkes.  Leiebilselskapene har ofte en mix av leasede og egeneide biler. Det er uheldig at disse ikke kan likestilles i kompensasjonsordningen.

 

Etter presentasjonen av Fase-2 tiltakene krevde NHO Reiseliv: 

Regjeringen presenterte detaljene ved kompensasjonsordninger for bedrifter med omsetningstap 2. april. Her kan du lese NHO Reiselivs rekasjoner på denne.   I Stortingets behandling av ordningen og enigheten mandag 6. mars, ble det lagt inn flere krav til regjeringen, som er i tråd med de forutsetninger som NHO Reiseliv spilte inn til ordningen.  24. april sendte et samlet NHO sine innspill til endringer i ordningen i et brev som kan leses her

1. Egen beregningsmodell for sesongbedrifter

I innstillingen til ordningen skrev  Stortingets finanskomité: at «bedrifter som har en sterk variasjon i inntjening i forskjellige sesonger» ikke nødvendigvis treffes så godt når kompensasjonen beregnes mot noen få måneder og viser til at enkelte bedrifter har «store sesongvariasjoner i omsetning, mens kostnadene er jevnt fordelt». De ba så regjeringen vurdere om relevante kostnader i kompensasjonsordningen kan periodiseres slik at kostnader som er påløpt for å skape en inntekt, henføres til samme måned som inntekten.

15. mai sendte finansdepartementet ut en pressemelding om at beregningsmodellen ville komme på plass når man åpner søknadsrunden for mai i midten av juni, og at bedriftene da kan søke om samlet økt kompensasjon for mars, april og mai. Sesongbedrifter bli her definert som selskap som har 80 % av inntekten sin konsentrert på 6 mnd, og at bedriften må være helt eller delvis knyttet til en utendørsaktivitet. NHO Reiseliv mener at utendørsaktivitet her må tolkes svært vidt, og samarbeider med resten av NHO-systemet med å få gitt gode innspill til presisjoner på både kravet om beregning av inntekt og av hva som skal regnes innenfor.  Vi vil oppdatere her når kravene er klargjort.

NHO Reiseliv har fått flere tilbakemeldinger fra bedrifter som hevder de fortsatt ikke får anledning om å søke om støtte – og vi følger opp dette videre.

2. Virksomheter uten "erverv til formål"

Noen av NHO Reiselivs medlemmer er organisert som stiftelser eller organisasjoner som ikke skal gå med overskudd av ideelle hensyn.  Disse var i utgangspunktet utelukket fra kompensasjonsordningen, som krevde at man var skattepliktig virksomhet, men Stortinget krever at regjeringen vurdere hvordan slike bedrifter allikevel kan ivaretas av ordningen, og for de aller fleste ble dette avklart ved fremleggelsen av Revidert nasjonalbudsjett 12. mai, ved at flere ble inkludert i kulturdepartementets kompensasjonsordning for bortfall av billettinntekter. 

3. Oppstarts- og vekstbedrifter

Kompensasjonsordningen som ble foreslått av regjeringen, ga bedrifter som ikke hadde virksomhet i mars og april 2019, mulighet til å sammenlikne med omsetningen fra januar 2020.  Etter Stortingets behandling av saken ble det imidlertid klart at dette også kan gjelde for bedrifter som har hatt sterk vekst det siste året.  Stortinget ber også regjeringen følge situasjonen for oppstarts- og vekstbedrifter tett, og fortløpende vurdere hvordan de ulike tiltakene treffer dem.  Merk at det også er en egen gründerordning forvaltet av Innovasjon Norge som oppstartsbedrifter kan søke om, og at det er egne bestemmelser i loven om lånegarantiordningen som gjør at bedrifter som ikke har eksistert i mer enn tre år er unntatt noen av de samme økonomiske kravene som eldre virksomheter.  

4. Nødvendige lønnsutgifter

Flere av NHO reiselivs medlemmer har uttrykt bekymring for de forpliktelser de har for dyrevelferd og problemet med permitteringer i forbindelse med disse. 

Allerede før regjeringen sendte lovforslaget til stortinget, hadde vi fått avklart at nødvendige lønnsutgifter hos foretak som er nedstengt ved statlig vedtak, og som etter annet lovverk er avskåret fra å permittere (f.eks. ut fra dyrevernhensyn), kan regne nødvendige utgifter etter post 5000 (lønn mv.) og 5400 (arbeidsgiveravgift) som uunngåelig fast kostnad og regjeringen har siden inkludert andre dyrerelaterte kostander til ordningen.

5. NHOs skisse for lønnstilskudd

Flere medlemmer har vært tydelig på at de trenger en ordning med lønnstilskudd for å få i gang bedriftene igjen. Samtidig er det viktig at ordningen stimulerer til omstilling i bedriftene og kompetanseøkning hos de ansatte slik at vi er bedre rustet til å møte fremtiden.

En ordning med lønnstilskudd må ikke være konkurransevridende for bedriftene, og et samlet NHO-fellesskap  er opptatt av å lage en modell som ikke skaper insentiv til å permittere flere enn nødvendig. Her kan du lese mer om NHOs forslag til Regjeringen. 

 

Før presentasjon av Fase-2 tiltakene: Kompensasjonsordningen

Følgende punkter var forutsetningene NHO Reiseliv la til grunn for en kompensasjonsordning:

  1. Vi forutsetter at alle våre bedrifter som lever av sosial omgang mellom mennesker, og som på bakgrunn av tiltak fra myndighetene har måttet stenge, vil omfattes av ordningen.
  2. Vi forutsetter at dette vil gjelde ikke bare bedrifter som har måttet stenge helt, fordi de fikk direkte pålegg om å stenge 12. mars, men også de bedriftene som bare har kunnet drive på et minimum innenfor de rammene og restriksjonene som ble gitt
  3. Vi forutsetter at bedrifter som i vesentlig grad lever av utenlandske turister, og som har fått massive avbestillinger på grunn av innreiseforbudet, omfattes av ordningen.
  4. Vi forutsetter at også bedrifter som ble rammet i ukene før myndighetenes tiltak ble iverksatt, ved at gjestetilfanget sank betydelig grunnet uteblivelse av utenlandske og innenlandske gjester/kunder på grunn av bekymring for korona, også vil omfattes.
  5. Vi forutsetter at bedrifter som i prinsippet har kunnet drive relativt normalt innenfor myndighetenes tiltak, men der gjester/kunder likevel har uteblitt og arrangementer har blitt avbestilt grunnet frykt for smitte, omfattes av ordningen.
  6. Vi forutsetter at det tas hensyn til sesongvariasjoner innenfor ordningen.
  7. Det bør derfor etableres flere sammenligningsperioder hvor tilskuddsordningen refererer seg til det høyeste av de alternative sammenligningsperiodene.  Dette er nødvendig da omsetning av ulike grunner er variabel for mange. Hvorvidt man står overfor et omsetningsfall vil kunne stille seg forskjellig avhengig av om man f.eks. skal sammenligne med siste uke, siste måned eller siste år, forut for at det anførte omsetningsfallet inntrådte.  Man må altså ta høyde for en sammenligning med flere perioder og innvilge tilskudd ut fra den sammenligning som gir størst differanse.

Andre tiltak som ble lansert 27.3.2020 var blant annet:

  • Tilskudd til unge vekstbedrifter – 2,5 mrd. kroner (nytt forslag)
  • Innovasjonslån – økt låneramme med 1,6 mrd. kroner, til 3 mrd. kroner (nytt forslag)
  • Rentestøttefond – 300 mill. kroner (nytt forslag)
  • Tilskudd til private innovasjonsmiljøer – 50 mill. kroner (nytt forslag)

Den totale tiltakspakken fra regjeringen 27.mars kan leses her

Før og etter presentasjonen av Fase-1 tiltakene ba NHO Reiseliv om: 

Kompensasjonsordning for bedrifter med mer enn to dagers arbeidsgiverperiode

Dette tiltaket ber vi om for å rette opp mangel på tilbakevirkende kraft i forbindelse med nye permitteringsregler. En samlet reiselivsbransje oppfattet, da regjeringen 13.mars presenterte forslag til nye permitteringsregler for den såkalte lønnspliktperioden, at disse skulle gjelde umiddelbart fra 13.mars.

De nye reglene ble imidlertid ikke iverksatt før 20. mars, og reglene gjelder ikke tilbake i tid for bedrifter som ble nødt til å stenge før 20. mars. Om bedriftene skal overleve, må myndighetene ta denne regningen, og finne en praktikabel løsning som ikke dytter kostnadene for en hel uke, over på bedriftene. Vi har fått positive signaler fra flere partier på Stortinget om dette.

Se siste nytt om politiske tiltak og mer om  koronaepedemiens konsekvenser for reiselivsbransen her

Kompensasjon for moms

Den lovede utsettelsen av momsinnbetalingen for 10. april vil hjelpe lite hvis det samme kravet kommer senere. Reiselivsbedriftene har ingen inntjening nå, og en utsettelse betyr bare at en mulig konkurs utsettes noen måneder. Arbeidsgiveravgiften er og utsatt.

Mange har i utgangspunktet svært få ansatte, og nå som de aller fleste uansett er permittert, vil utgiftene til arbeidsgiveravgift uansett ikke være store. 27.mars lanserte Regjeringen at den lave satsen i merverdiavgiften reduseres videre fra 8 til 7 prosent fra 1. april 2020 til 31. oktober 2020 for bransjer som bl.a. reiseliv og deler av idretten (Stortinget har også vedtatt en ytterligere reduksjon av denne satsen for samme periode til 6 prosent - dette er ventet å komme, men må  gjennom formell prosess først). Disse næringene har i utgangspunktet en merverdiavgiftssats på 12 prosent. Vi jobber fortsatt med å avklare hvordan den utsatte innbetalingen skal behandles.

Kompensasjon for avlyste arrangementer og til bedrifter som er myndighetspålagt å stenge

I Danmark har regjeringen gitt alle tvangslukkede virksomheter i restaurantbransjen muligheten til å få dekt alle faste utgifter opptil 60 millioner kroner i perioden 9. mars til 9. juni. Videre får de øvrige reiselivsbedriftene kompensasjon for økonomiske tap på opptil 80 prosent – på grunn av stor nedgang i omsetning. Direkte tilskudd til bransjen, slik de har besluttet i Danmark, er helt nødvendig for å berge reiselivet. Tilbud om lån hjelper ikke når myndigheter frarøver bedriftene hele inntekstgrunnlaget sitt ved å pålegge stenging. 

Redusert formuesskatt for overnattingssteder

Regjeringen anerkjente problemet formuesskatten utgjør for frittstående hoteller allerede i reiselivsmeldingen 2017, og lanserte verdsettelsesrabatten som et tiltak for lettelser i formuesskatten på hoteller/overnattingssteder. Regjeringen må nå se på hvordan de kan redusere denne skatten, enten i form av redusert (for eksempel halvert) sats eller betydelig økt verdsettelsesrabatt. Innbetaling av kvartalsvis formuesskatt vil tømme mange bedrifter for likviditet raskt. Dette er et treffsikkert tiltak for de mange frittstående hotellene i Norge. 

Treffsikker og enkel lånegaranti

Lånegarantien spesielt rettet mot nye banklån til små og mellomstore bedrifter med en ramme på 50 mrd., må være treffsikker og enkel å få tilgang til. Det vil være spesielt viktig at bedriftene sikres veiledning og forklaring i hvordan de kan nyttiggjøre seg av denne ordningen. Hvis bankene skal formidle dette på vegne av staten, må de instrueres i at deres samfunnsrolle er å forvalte denne garantien og ikke stille urimelige krav til levedyktige bedrifter.

Midlertidig fritak for tilbakeføring av mva for bilutleie

For bilutleie vil midlertidig fritak for tilbakeføring av merverdiavgift jfr MVAL § 9-6 gi bilutleiebransjen mulighet til å redusere bilparken i markedet til et nivå tilpasset en betydelig redusert etterspørsel.  

 

Se siste nytt om politiske tiltak og mer om  koronaepedemiens konsekvenser for reiselivsbransen her

Oversikt over relevante tiltak du kan søke nå

Nedenfor finner du oversikt over de viktigste tiltakene som er tilgjengelige for reiselivsbransjen nå. klikk på pilene for å se flere detaljer

Utsette skatt og avgifter ut året

Betalingen av flere skatter og avgifter kan utsettes mot rente i perioden 1. juli – 31. desember. Disse må fortsatt rapporteres inn som før.

Moms: Momsen for de to terminene som forfaller 10. juni kan videre utsettes ut året mot rente.  Lavmomssatsen er redusert: Fra 20. mars til 1. april var gjeldende sats 8 prosent. Gjeldende sats er 6 prosent fra 1. april – til og med 31. oktober. Informasjon hos Skatteetaten her

Lønnstilskudd

Det foreslåtte ordningen går ut på at ansatte som var registrert som permittert hos NAV 28. mai 2020, kan hentes tilbake til bedriften og bedriften kan så få støtte av staten etter en beregninsgmodell men maks 15 000 kroner per ansatt i juli og i august (10 000 for ideelle som ikke er skattepliktige).

Personen man får støtte for må fortsatt være ansatt 31. august 2020 og man åpner først for søknader i etterkant av perioden. Mer informasjon når ordningen er endelig vedtatt og klar. 

Redusert arbeidsgiveravgift

Avgiften er redusert med 4 prosentpoeng fra 1. april og foreløpig ut juni.

Kompensasjonsstøtte

www.kompensasjonsordning.no 

Bedrifter kan få støtte til uunngåelige utgifter som husleie med mer. Les mer om kompensasjonsordningen på Arbinn.no her.

For april, mai og juni kan bedrifter som har hatt 30 % omsetningsfall kunne søke om å få 80 % av uunngåelige faste utgifter dekket. Bedrifter som er pålagt stengt av staten, vil kunne få 90 % av de uunngåelige faste utgiftene dekket. Disse slipper også egenandelen.

For mars kan bedrifter som har hatt 20 % omsetningsfall få støtte.

Egenandelen var på 10 000 kr i mars og 5000 kr for de resterende månedene. Beløp under 5000 kroner blir ikke utbetalt.  

For juni og juli vil støtten være på max 70 % av utgiftene og for august vil støtten være på maks 50 % av utgiftene.

 

Garantilån

Ordningen forvaltes av bankene og muligheten for å få støtte kan dermed variere fra bank til bank, og det oppfordres til å søke flere steder om man får avslag. Staten garanterer for 90 % av lånet. Banken gjør en kredittvurdering ut ifra normale omstendigheter. Les forskriften for ordningen her.  Ordningen gjelder nå ut 2020.

Redusert arbeidsgiveravgift

Avgiften er redusert med 4 prosentpoeng fra 1. april og foreløpig ut juni.

Redusert arbeidsgiverperiode ved permittering

Arbeidsgiverperioden er redusert til to dager med lønnsplikt i perioden 20. mars til 1. september. Etter dette blir perioden på 10 dager. NAV betaler de ansatte full lønn til dag 20 i samme periode. 

Den enkelte ansatte må søke via NAV . Det er også mulighet til å søke om forskudd på dagpenger, som krever mindre saksbehandling og kan utbetales raskere ved betalingsproblemer

Redusert arbeidsgiverperiode ved sykdom og omsorgspenger

Arbeidsgiverperioden har vært redusert siden slutten av mars, nå er det foreslått flere endringer tilbake mot normalen i revidert nasjonalbudsjett, bla foreslås det at alle foreldre får en ny helårskvote for omsorgspenger fra 1. juli, mens arbeidsgiver skal finansiere inntil ti dager ila året.  

Ved sykemelding skal arbeidsgiver kun betale sykelønn de tre første dagene. Fra 1. juli vil ikke lenger arbeidstakere kunne kreve å få bruke egenmelding de første 16 dagene av sykefraværet, heller ikke ved covid-19 relatert fravær.

Arbeidstakere som sitter i karantene etter utenlandsopphold (selvpåført karantene) må be arbeidsgiver om å få bruke egenmelding. 

Innspill til lokale myndigheter

Kart over Norge med kommunegrenser. Illustrasjon; Norgeskart.no

Norske kommuner per mars 2020. Illustrasjon; Norgeskart.no

Reiselivet vil fortsatt være kommunens bestevenn, men akkurat nå trenger vi venner som stiller opp for oss. NHOs regionapparat – og lokale medlemsbedrifter - er i dialog med sine kommuner. Her er en oversikt over det vi håper at lokale myndigheter kan sørge for nå.

La oss finne kreative løsninger sammen

Er det behov i kommunen for ekstra plass for å holde sosial avstand nå? Sjekk med reiselivsbedriftene om de kan hjelpe dere med lokaler innenfor regelverket for offentlige anskaffelser.

Betale for avlyste arrangementer eller flytte arrangementer?

Kommunen bør etale for bestilte arrangementer som avlyses. I tillegg bør kommunene ta initativ for å komme frem til gode minnelige løsninger som ivaretar alle involverte parter. Der det er mulig, skal ikke kommuen avbestille egne arrangementer, men flytte dem i tid.  Kommunene bør booke inn arrangement frem i tid der man vet de skal arrangere noe for å sikre aktører trafikk. Kommunene skal være fleksible og raske. Kommunene bør gå i dialog med aktører og søkere for å sikre løpende, effektiv og fleksibel tilskuddsbehandling, og raske utbetalinger.

Rask betaling, forskuddsbetaling og gjennomgang av kontraktsvilkår

Kommunene må  betale sine fakturaer rett etter at fakturaene er godkjent for utbetaling, uavhengig av tidligere avtalt betalingsfrister. Dette for å bedre likviditeten hos leverandører.

De bør også vurdere å forskuttere utbetaling til leverandører, dersom leverandøren kan stille betryggende garantier for levering (eks bankgaranti, forsikringsordning, avtalerettslige reguleringer som tiltredelse av eierskap til vare ved faktisk betaling mm.). Dette må vurderes konkret fra sak til sak.  Kommunene bør i i tillegg gjennomgå egne kontraktsvilkår for å vurdere hvilke avvik på leveranser man kan akseptere; eksempelvis prisendringer, leveringstider, kvalitetsendringer, ikke bruk av dagbøter mm. 

Husleietilskudd eller husleiefritak? 

Mange reiselivsbedrifter har ikke råd til å betale husleien de neste månedene. De frykter de vil gå konkurs hvis de ikke får redusert eller blir fritatt husleien. Regjeringen har lovet en ordning med støtte til faste utgifter, men denne vil ikke dekke alt, og vil ta noen uker å få på plass. Vi ber derfor kommunen, som har leiekontrakter med reiselivsbedrifter, om å enten utsette leien, redusere betraktelig eller aller helst gi fritak for leie slik at bedriftene har en større sjanse for å overleve.  

Utsette eller gi fritak for avgifter 

Kommunen bør lette avgiftsbyrden for bedriftene under krisen, inkludert, men ikke begrenset til:  skjenkegebyr, vann/avløp, renovasjon, eiendomsskatt.  Et annet treffsikkert tiltak er å fjerne kommunal skatt på næringseiendom. Mange hoteller er store og plasskrevende, og betaler derfor mye i eiendomsskatt. Å gi avkall på denne skatten de neste månedene, vil gi bedriftene sårt tiltrengt likviditet  til bedriftee i denne perioden.

Ikke gi kollektiv straff om noen få ikke forholder seg til retningslinjene 

Kommunene bør - der hvor det er mulig - vurdere hver aktør for seg. Dette gjelder  for eksempel skjenkesteder ( altså ikke slik f.eks. Oslo kommune nå gjør, med å stenge alle steder fordi noen bryter reglene) og f.eks.  ikke stenging av campingplasser – som kan ha besøkende fra samme kommune eller arbeidere med legitim rett til å bo der.  

Dialog med myndighetene

#205

Administrerende direktør i NHO Reiseliv møtte statsminister Erna Solberg 15. mars for å gi innspill til nye tiltak for å hjelpe reiselivet gjennom korona-krisen.

NHO Reiseliv har hatt mange møter med politisk ledelse i relevante departement og med opposisjonen på stortinget, og vi fortsetter å ha disse fortløpende så lenge krisen varer. Via regionapparatet har vi også kontakt med ulike kommuner rundt om i landet.

Vi kan ikke gjengi alle møter, samtaler og e-poster her, men dette er en liste over milestein-møter vi har hatt den siste måneden og hvilke krav vi har fremmet på de ulike tidspunktene. Det er når man ser tilbake på en slik linje man virkelig får et inntrykk av hvor raskt dette har utviklet seg, og hvor vanskelig det er å lage tiltak som skal treffe, når man absolutt ikke har oversikt over hvordan situasjonen er når tiltakene iverksettes kort tid etterpå.   

Møte med næringsministeren 5. mars – dette var før restriksjonene på forsamlinger etc. og vi ba om reversert moms fordi grupper fra utlandet avlyste reiser 

Krav 9. mars: Reiselivets viktigste krav er at staten umiddelbart tar midlertidig ansvar for lønnsplikt i arbeidsgiverperioden på 15 dager 

Krav 10. mars – da det ble restriksjoner på større arrangementer var vårt krav kompensasjonsordning når myndighetene avlyser arrangementer  

Møte med finansministeren 12. mars – hvor det ble innført svært strenge restriksjoner senere samme dag:  

  1. Arbeidsgivers periode på 15 dager med lønnsplikt ved permittering må dekkes.   

  1. Arbeidsgivers periode ved sykelønn ved karantene eller koronasmitte må tilsvarende dekkes. Arbeidsgiver må ikke pålegges lønnsutgifter til ansatte som følge av at ansatte må være hjemme fordi skoler og barnehager stenges. 

  1. Når Folkehelseinstituttet eller kommuneleger stenger arrangementer, skal bedriftens økonomiske tap kompenseres.                

  1. Utsettelse/kutt i skatter og avgifter. Likvidene må nå brukes til å unngå konkurs og kunne betale lønn til ansatte. For eksempel skal merverdiavgift for 1.termin normalt betales nå 10.april 2020. Dette betalingen må utsettes. Videre må staten må derfor i en lengre periode fremover redusere merverdiavgiftssatsen på 12 % til nivået for 2015, altså 8 %. Innbetaling av formuesskatt må utsettes/kuttes og man må vurdere reduksjon av denne i en tid fremover. 

  1. Kriselån til bedrifter må forberedes. Her viser vi og til Finans Norges tiltak for å begrense skadevirkningene av korona på norsk økonomi. 

  1. Det må utarbeides en betydelig sum for støttetiltak til bedrifter slik at vi unngår konkursbølge utover året 2020.  

21. mars overleverte vi disse kravene: 
  • Kompensasjonsordning for bedrifter med mer enn to dagers arbeidsgivsperiode
  • Amnesti for erverdiavgift til reiselivet
  • Kompensasjon for avlyste arrangementer og til bedrifter som er myndighetspålagt å stenge
  • Redusert formuesskatt for overnattingsbedrifter
  • En treffsikker og enkel lånegaranti og midlertidig fritak for tilbakeføring av merverdiavgift for bilutleie. 

Se siste nytt om politiske tiltak og mer om  koronaepedemiens konsekvenser for reiselivsbransen her

Tidslinje over NHO Reiselivs aktivitet under koronaepidemien

NHO Reiseliv jobber utrettelig for å bedre situasjonen for våre medlemmer. Nedenfor ser du et lite utvalg av vår møteaktivitet og arbeid for å fremme reiselivsbransjens sak gjennom de siste ukene.   Oversikten er ikke komplett, men gir likevel et innblikk i hvordan vi arbeider for å fremme - og sikre - norsk reiseliv.

Last ned rapport

Last ned NHO Reiselivs situasjonsanalyse av norsk reiselivsbransje nedenfor,

Bilde av forsiden på NHO Reiselivs situasjonsanalyse av norsk reiseliv- andre utgave, publisert 21. april 2020

Situasjonsanalyse per 21. april 2020. Klikk på bildet for å laste ned rapporten i PDF-format.

bilde av forsiden på rapporten Situasjonsanalyse av norsk reiselivsbransje i koronatider

Situasjonsanalyse per 27. mars 2020. Klikk på bildet for å laste ned rapporten i PDF-format

Har du spørsmål eller innspill? Spør gjerne:

Avmeldingen er mottatt!

Din e-post:

 

Meld deg på 1 nyhetsbrev: