Hotellbelegget har den siste tiden stupt nedover til nærmere null, stort sett over hele landet. Campingplasser melder om svært lav etterspørsel og frykter for sommersesongen.
Overnattingsbedrifter rammes ikke bare av nasjonale pålegg, men vil merke effektene av en kraftig reduksjon i utenlandske gjester i lang tid fremover. De fleste hotellkjedene sendte tidlig ut tusenvis av permitteringsvarsler. Noen hoteller drives med et minimumstilbud, men med svart lav etterspørsel. Bunnen falt dessuten ut av konferansemarkedet over natten. Mange bedrifter planlegger store konferanser i vårsesongen, som er viktige inntekter, og disse er helt borte nå. Et minimumstiltak vil være å oppmuntre statlige aktører som avlyser store arrangementer, om å ikke kreve disse midlene tilbakebetalt.
Frittstående og historiske hoteller
Frittstående og historiske hoteller er spesielt avhengige av en god vår- og sommersesong for å overleve. Siden inntjeningen er lav i starten av året var dessuten likviditetssituasjonen spesielt sårbar da krisen inntraff. Mange av disse trekker frem at de raskt måtte permittere ansatte, og ble svært skuffet da de nye reglene for arbeidsgivers lønnspliktperiode viste seg å ikke ha tilbakevirkende kraft. Det betyr at bedrifter som allerede var i en sårbar posisjon, ikke vil kunne dra fordel av et vedtak som ble presentert som et viktig statlig grep for å møte krisen. Formueskatten rammer også slike bedrifter spesielt hardt. Innbetaling av kvartalsvis formuesskatt vil tømme mange bedrifter for likviditet raskt. Disse hotellene ligger gjerne i distrikts-Norge, og ringvirkningseffekten av konkurser vil føles i hele lokalsamfunnet.
Se siste nytt om politiske tiltak og mer om koronaepidemiens konsekvenser for reiselivsbransen her
Restaurant og uteliv:
Servering- og utelivsbedrifter rammes av koronakrisen på tre fronter: Nasjonale pålegg som har krevd regelrett stenging av driften, en mengde nasjonale og kommunale regelendringer (for eksempel i Oslo) som gjør driften svært utfordrende, og redusert etterspørsel fordi folk flest frykter, og har blitt anmodet om å ikke oppsøke steder med store folkemengder. Man vil kanskje kunne hente inn noe av den tapte omsetningen hvis de nasjonale reglene mykes opp etter påske, men dette er langt fra sikkert. Det kan ta tid før folk går ut og spiser og drikker som før. Kostbare leiekontrakter, innkjøpt råvarer og faste avgifter er spesielt utfordrende for mange. Andre påpeker at de kunne funnet arbeid til ansatte, enten som en del av en omstillingsprosess eller forefallende jobb som ellers må prioriteres bort – men at manglende inntjening fører til at man må permittere ansatte fordi man ikke kan betale lønn. Direkte tilskudd til bransjen er helt nødvendig for å berge bedriftene.
Camping:
Mange campingplasser er blitt stengt av hensyn til lokale smitteverntiltak. Dette rammer først og fremst campingbedrifter som har vinteråpent, men vil også kunne gå hardt utover de som åpner til påske. Mange fastcampere starter sesongen i påsken, og for svært mange bedrifter er uken en viktig puslebit for årets omsetning. Noen campingbedrifter påvirkes av nasjonale føringer og kommunale reiserestriksjoner som blant annet hindrer pendlere og langtidsleietakere som f.eks. jobber i nærområdet, å benytte seg av utleide enheter. At smitteverntiltak utformes lokalt og praktiseres ulikt rundt om i landet, er en urettferdighet som skaper skjevheter i markedet. Dette kan få konkurransevridende langtidseffekter for campingbransjen. Noen campingplasser får i dag lov til å holde åpent, mens andre må stenge selv om de to befinner seg i en nærmest lik situasjon. For campingnæringen er det derfor viktig at det kommer nasjonale smitteverntiltak som skal praktiseres likt over hele landet.
Campingbedrifter som fortsatt er i drift må dessuten drive med et redusert tilbud, for eksempel uten sanitæranlegg. Flere blir møtt med liten forståelse for dette blant enkelte kunder, som igjen skaper konflikter rundt pris. Dette er enda en utfordring i en allerede presset økonomisk situasjon.
Flere campingbedrifter begynner merke at ordrebøkene for sommeren krymper. Dette vil være katastrofalt for camping-Norge og kan føre til konkurser. Da hjelper det lite at store OTA'er har tillat kunder å avbestille gratis selv om de ikke har hatt rett til dette ifølge vilkårene. Dette er en stor frustrasjon blant mange av våre medlemmer.
Opplevelser:
Opplevelser er en av de store driverne for at gjester besøker en destinasjon, en bygd eller en by. Når hoteller, restauranter, campingplasser, dagligvare, og andre aktivitetsbedrifter stenges, uteblir markedet også for disse bedriftene.
Videre er opplevelsesbedrifter sesongbaserte og væravhengige aktører som tilbyr aktiviteter som ikke kan tilbys på andre tider i året, for eksempel rafting, kajakk, havfiske, vandring, seiling, ski eller hundespann. Dermed er de svært sårbare med tanke på inntjening og drift når sesongen er gjeldene for aktivitetene. Opplevelsesbedrifter som driver med dyr (hunder, hester, familieparker, aquarium, med flere) har dessuten store driftsutfordringer når gjestene uteblir. Dyrene må ha mat, trening, tilsyn og aktivisering. Faste utgifter stopper ikke selv om bedriftene er stengt og dette er svært krevende i en tid der likviditeten er på bunnivå. Mange opplevelsesbedrifter er mindre unike tilbydere og drives som enkeltpersonsforetak. Disse er ekstra sårbare i en slik økonomisk situasjon.
Nå nærmer det seg sesongstart for familieparkene i Norge, og stenging eller harde restriksjoner truer med å legge en hel verdikjede død. De store familieparkene i Norge har en årrekke bygget seg opp til å bli store, nasjonale reisemål i sommersesongen og er de besøkendes mål for ferie -og weekendturen. Rundt 90% av årsomsetningen kommer fra åtte uker på sommeren og det er ingen tvil om at parkene er ekstremt sårbare for restriksjoner og stengning.
Destinasjonsselskaper:
Et destinasjonsselskaps hovedoppgave er å drive utadrettet markedsføring av reiselivsbedrifter i den aktuelle region, og eies av næringen selv ved at bedriftene betaler en kontingent som fastsettes ut ifra størrelsen på bedriften. Selskapene driftes ofte delvis av denne kontingenten, og delvis av statlig tilskudd. I dagens kritiske situasjon vil destinasjonsselskapenes budsjetter fort halveres, og det trengs derfor økt tilskudd fra det offentlige for å kunne drive videre. Å styrke destinasjonsselskapene slik at de kan gi økt veiledning til reiselivsbedriftene i vanskelige tider er spesielt viktig nå, og selskapene vil bli enda viktigere når man skal begynne å markedsføre destinasjonene igjen etter krisen.
Bilutleie:
Bildene fra fulle utleiebilparker over hele landet taler sitt tydelige språk. En bråstopp i reiselivet treffer minst like hardt for leiebiler som for fly og hotell. Leiebilselskaper gjør innkjøp på basis av en forventet etterspørsel, den er nå helt borte. Det betyr at bedriftene har flere milliarder kroner bundet opp i biler som nå står parkert rundt omkring i landet. Bilutleiebransjen i Norge har på grunn av høye avgifter et betydelig høyere kostnadsnivå enn de øvrige landene i Europa. En følge av dette er et prisnivå på leiebiltjenester som er høyere i Norge enn i landene rundt oss. Bilutleievirksomheten blir i dette tilfellet like mye berørt i distriktene som de store byene da flere av de mindre flyplassene og havnene var de som ble stengt først. I motsetning til store deler av reiseliv og transport må bilutleiebransjen belaste sine kunder 25% mva, dette uten å ha fullt mva-fradrag ved kjøp.
Se siste nytt om politiske tiltak og mer om koronaepidemiens konsekvenser for reiselivsbransen her
Det er ikke enkelt å få med alle nyansene rundt hvordan hver enkelt bransje påvirkes av den situasjonen. Hvis du mener vi har glemt noe eller beskriver noe på en feilaktig måte, send gjerne innspill til Thor Steinhovden.