Den økonomiske situasjonen i reiselivet

Illustrasjonsbilde av noen som gjør regnskap. Foto

Etter to år med pandemi er det fortsatt mange reiselivsbedrifter som sliter økonomisk. Selv om samfunnet er åpnet opp igjen, er store deler av reiselivet fortsatt ikke tilbake til normal drift og mange sliter fortsatt med å betale regningene sine. Bedriftenes inntjening og lønnsevne er betydelig svekket, og mange vil bruke lang tid på å hente seg inn igjen.

NHO Reiselivs siste medlemsundersøkelse fra 1. - 15. Mars viser at mange har betydelig lavere omsetning enn normalt: 56 prosent melder om lavere omsetning de siste fire ukene. Sammenlignet med andre næringer er det reiseliv som har den høyeste andelen bedrifter med omsetningssvikt.  

Bookinger for vinteren og våren er betraktelig lavere enn normalt for mange, og fortsatt har flere bedrifter permittert ansatte. Det er store variasjoner når det gjelder hvor langt reiselivsbedriftene har kommet i gjenreisingsprosessen.

Det er særlig reiselivsbedriftene som er avhengige av det utenlandske markedet som vil bruke lang tid på å hente seg inn igjen. For eksempel har hotellene og overnattingsbedriftene i Tromsø, som vanligvis har en høy andel utenlandske gjester, fått tre høysesonger ødelagt av pandemien. Fortsatt står mange senger tomme på grunn av tapet av utenlandske vinterturister.

NHO Reiselivs medlemsundersøkelse viser at mange reiselivsbedrifter mener det vil ta 1-2 år eller mer før de er tilbake til en normalsituasjon. Det er særlig reiselivet i Nord-Norge og på Vestlandet som tror det vil ta lang tid å komme tilbake til normalen etter to år med strenge restriksjoner og flere nedstengninger. 

I tillegg til pandemien rammes reiselivsbedriftene av skyhøye strømpriser, økende drivstoffpriser og råvarepriser. Ifølge NHO Reiselivs medlemsundersøkelse svarer nær 9 av 10 reiselivsbedrifter at høye strømpriser vil gi en middels eller stor reduksjon på driftsresultatene.

Nær 4 av 10 forventer en stor reduksjon grunnet økte strømpriser. Vi har eksempler på hoteller som har høyere strømutgifter enn det de har i omsetning. På toppen av dette er det vanskelig å forutse hvordan krigen i Ukraina vil påvirke norsk reiseliv fremover. Krig fører til uro og usikkerhet, og det er sannsynlig at utenlandske turister fra markeder som USA og Asia vil være restriktive med å reise til Europa og Norge på grunn av krigen i Ukraina.

En hardt rammet reiselivsnæring går en svært usikker tid i møte. Det viktigste nå er å sikre at reiselivsbedriftene har en fremtid og at de ansatte har en jobb å gå til. Derfor vil det ikke være rom for store lønnsjusteringer i årets oppgjør. Lønnsvekst bør i størst mulig grad finne sted lokalt, i de bedrifter som har mulighet til det.  

Magne Kristensen, direktør arbeidslivspolitikk i NHO Reiseliv

Minus 1,2 prosent i driftsmargin  

Mange reiselivsbedrifter har fortsatt store likviditetsproblemer, de lever på lån fra staten og reservene er brukt opp. Siste tilgjengelige tall fra 2020 viser at driftsmarginen er helt nede i minus 1,2 prosent for overnatting og servering (SSB, 2020). For næringslivet for øvrig er driftsmarginen på 7 prosent. 

Lønnsomheten i reiselivet har i mange år vært lavere enn i annet norsk næringsliv. Også før koronapandemien var driftsmarginen svært lav: 0 prosent for overnatting og 2 prosent for serveringsbedrifter (SSB, 2018). 

Nær 4 av 10 utgiftskroner til lønn 

Reiseliv er en næring som trenger mange ansatte. Lønnskostnadene i reiselivet utgjør en betraktelig større del av de totale driftskostnadene enn i noen annen næring. I overnatting og servering går 37 prosent av utgiftskroner til lønn - det er mer enn dobbelt så mye som for næringslivet for øvrig (SSB, 2020). Det er en utfordring for reiselivet at lønnskostnadene øker med høyere hastighet enn driftsinntektene. Resultatet er reduserte marginer.  

Reel lønnsvekst  

Innen overnatting og servering er 31 prosent av de ansatte mellom 15 og 24 år, mens i næringslivet generelt er 12 prosent i denne aldersgruppen (SSB, 2020). Flere av overnattings- og serveringsansatte jobber i korte perioder, for eksempel i sommervikariater, og er kun kort innom bransjen. Det gjør at reiselivets lønnsstatistikk må forstås deretter.  

Hvis en skiller ut de unge som kun er innom bransjen i kort tid, og ser på de ansatte som jobber over tid i næringen har lønnsutviklingen vært god de siste årene. Lønnsveksten for disse har vært over 4,3 prosent i 2017, 4,2 prosent i 2018, og 4,8 prosent i 2019. Det er mer enn resten av LO/NHO-området (2,4 prosent i 2017, 2,8 prosent i 2018 og 3,1 prosent i 2019). I 2020 var det naturlig nok, på grunn av pandemien, en lavere lønnsøkning på 2,4 prosent for de identiske ansatte. Det var allikevel høyere enn for resten av LO/NHO-området som lå på 2,3 prosent. I 2021 var lønnsveksten hos reiseliv 3,4 % mot LO/NHO områdets 3,5 %. Det har vært en kraftig nedgang i andel årsverk for avtalen, og frafall av antall ansatte er nærmere 50 prosent, men de identiske ansatte hadde en vekst på 4,6 % fra 2020 til 2021.

Resultatet av forhandlingene for frontfaget for 2022 endte opp på 3,7 %.

De sentrale tilleggene i lønnsoppgjøret har gitt en prosentvis lønnsvekst som er høyere enn øvrige arbeidsgrupper. Høye sentrale tillegg har betydning for bedriftens lønnsomhet, som igjen har betydning på arbeidsgivers mulighet i lokale forhandlinger. 

 

Avmeldingen er mottatt!

Din e-post:

 

Meld deg på 1 nyhetsbrev: