Motto: En anelse galskap

Det er januar og en av årets første arbeidsdager. Brita Knutsen Dahl (59) sitter hjemme i huset hun deler med mannen Trond Hilde på Bekkestua og jobber.

Det er ett år siden hun trakk seg ut av Basecamp Explorer-gruppen og Svalbard, der hun jobbet i over 20 år, men nå ringer de fra den tidligere arbeidsgiveren med store nyheter. 

Det har kommet et brev med en staselig avsender. Brita Knutsen Dahl er tildelt Kongens Fortjenstmedalje for over 30 års innsats for norsk reiseliv.  

Medaljen ble overrukket av sysselmester Lars Fause under en høytidelig seremoni på Svalbard vinteren 2025. Noen måneder senere ble Brita invitert til audiens på Slottet. 

– Jeg satt jo der og skulle prøve å jobbe, men alt ble bare rot. Så jeg gikk ned på Baker Hansen og kjøpte meg et digert bløtkakestykke. Deretter gikk jeg på Polet og kjøpte en nydelig champagne og inviterte mannen min og et par gode kolleger fra Isfjord radio på feiring og mimring. 

Aktiviteter og opplevelser i sentrum

Brita Knutsen Dahls reiselivskarriere går fra Gålå i Gudbrandsdalen til Svalbard.

– Da jeg begynte i reiselivet tidlig på 90-tallet, var Oppland Norges største reiselivsfylke. Lillehammer hadde fått OL, og med det kom investorene. Optimismen var stor, men mange av produktene var altfor lavt priset. Det var fantes ikke marginer.   

– Norsk reiseliv har blitt opptatt av kvalitet på en helt annen måte enn tidligere, og flere har tatt innover seg at Norge er et høykostland, og at kvalitet koster. Men fortsatt er det utfordringer med lønnsomheten flere steder.  

En annen ting hun har lagt merke til: Innhold har fått mer plass i reiselivet. Det gjelder spesielt aktiviteter og opplevelser. Fra friluftsliv til mat og drikke og kunst og kultur.  

– Det lokale hadde en mindre fremtredende rolle før. Man tok det man hadde og brukte det, men det var liten bevissthet rundt at elgen var selvskutt og at gulrøttene var dyrket oppe i lia.

Svalbard calling - for livslang kjærlighet

"Tiltrukket av utfordringer, eventyr og fellesskap?" Året var 2003 og en jobbannonse i Aftenposten fra Basecamp Spitsbergen lyste mot Brita Knutsen Dahl. Det var en av disse mulighetene som bare kommer noen få ganger i livet. Det var ingen vei utenom. Hun måtte søke.

Brita Knutsen Dahl tok med seg mann og barn og flyttet nordover. Med på flyttelasset var en familieavtale om at de skulle teste Svalbard i ett år.

Det ble fire år som fastboende, mange år som til-og-fra-boende og en livslang kjærlighet til Svalbard og det polare.  

Fra radiostasjon til unike opplevelser hele året

Brita Knutsen Dahl hadde ikke vært lenge på Svalbard da hun forsto at Basecamp Explorer trengte et godt sommerprodukt.

Vinteren på Svalbard solgte seg selv, men de trengte lengre sesonger og flere bein å stå på. 

Løsningen datt ned i hodet hennes da hun i 2004 deltok på den offisielle åpningen av fiberkabelen fra Fastlands-Norge til Svalbard. Kabelen gjorde at bygningene der Isfjord radio hadde holdt til, ikke lenger var kjernevirksomhet for Telenor.

Radiostasjonen ble overflødig da fiberen kom. Men takket være Brita Knutsen Dahl, ble den ble ikke stående tom lenge. 

– Dagen etter den offisielle åpningen av fiberkabelen, ringte jeg Telenor og sa at Isfjord radio, den tar vi, forteller Brita.

Toneleiet hennes er tydelig, vennlig og bestemt. Og gjør det lett å forså at hun fikk tilslag. 

Der mange så en radiostasjon som hadde sett sine beste dager, så Brita Knutsen Dahl konturene av noe stort. Hun så mulighetene for et helt unikt overnattingssted ute i isødet. Utfordringene la hun til side. 

–  Jeg tok hovedansvaret for restaurering og totalrenovering av verdens nordligste hotell med tilhørende logistikk, adkomst, aktiviteter, ekspedisjoner og innholdsutvikling. 

–  20 år av livet mitt har jeg blant annet brukt på Isfjord radio, på å gjøre det til et anerkjent internasjonalt produkt.

En anelse galskap 

Kongens fortjenestemedalje er i stor grad knyttet til arbeidet med Isfjord radio, og andre steder og opplevelser som går dypt inn i naturelementene.  

–  Å gi tilgang til unike steder og opplevelser har vært min motivasjon. "En anelse galskap" har vært mottoet vårt gjennom alle disse årene på Svalbard. Jeg har alltid likt å pushe grenser.

Alt høres så enkelt ut, men Knutsen Dahl innrømmer at Svalbard-eventyret har vært alt annet enn "smooth sailing".  

– Ingenting har vært enkelt. Det har vært tunge motbakker og et hav av reguleringer. Alt har vært langt borte, og det har vært nærmeste umulig logistikk, langt, langt nord og uten vei, med elendig havn og ingen flystripe sier hun.  

Men så er det de unike opplevelsene, de som gjør at det er verdt slitet.  

– Når jeg sitter der i pysjen med kaffekoppen min og isbjørnen titter inn gjennom vinduet. Det er en halvmeter mellom meg og isbjørnen, og adrenalinet pumper...

I dag er Isfjord radio åpent fra mars til oktober. Brita tror det kunne vært potensial for tilnærmet helårs drift.  

–  Jeg er helt sikker på at det finnes turister som kunne tenkt seg å overvintre på Isfjord radio. Det kunne vært en liten gruppe og en liten stab

Klimaendringer på nært hold 

Det har skjedd noe i løpet av de 30 årene Brita Knutsen Dahl har jobbet på Svalbard. Vintrene har blitt mildere, somrene lengre. Tidligere var det mulig å kjøre båt på Isfjorden i juli og august.  

–  Nå starter småbåtsesongen i mai, og den har blitt utvidet med i hvert fall to og en halv måned i løpet av min tid på Svalbard. Den er sjelden vi har god sjøis nå, sier hun.  

Klimaendringene er noe hun ofte snakker med turistene om.  

Reiselivet merker klimaendringene på kroppen. Reiseruter må legges om fordi fjorden de skulle krysse, ikke lenger er islagt. Nye områder blir utsatt for ras og skred. Dyreliv forsvinner.  

–  I Longyearbyen sank det ene hotellet vårt over 20 centimeter da permafrosten ga etter.  Alt dette skyldes klimaendringene. I Longyearbyen står ikke husene på grunnmur, men på påler som er dunket ned i permafrosten. Alt i Longyearbyen står og gynger litt i permafrosten, sier hun.  

– Er du bekymret? 

–  Jeg ikke så bekymret for reiselivet på Svalbard på kort sikt. Det har vist seg å være veldig tilpasningsdyktig. Før hadde vi en vintersesong og en sommersesong, men nå varer sesongen fra februar og helt til oktober. Men på lang sikt er det noe helt annet.  

Hun synes det er meningsfylt å være med å organisere et reiseliv som gir minst mulig avtrykk på naturen.  

–  Naturen har godt av å bli brukt på riktig måte og med tilpassede besøksvolum. At vi er ute i naturen, ser ting, observerer dyreliv og kan rapportere om endringer, avvik og forsøpling, det har en stor verdi. Isfjord radio ligger like ved et fuglereservat og har mange tilleggsoppgaver knyttet til dette.

Reiseliv med minst mulig avtrykk

Hun synes det er meningsfylt å være med å organisere et reiseliv som gir minst mulig avtrykk på naturen.  

–  Naturen har godt av å bli brukt på riktig måte og med tilpassede besøksvolum. At vi er ute i naturen, ser ting, observerer dyreliv og kan rapportere om endringer, avvik og forsøpling, det har en stor verdi. Isfjord radio ligger like ved et fuglereservat og har mange tilleggsoppgaver knyttet til dette. Det er et av mange sårbare og regulerte områder, og vi har passet på dette reservatet som smeder i alle år.  

Hun er også opptatt av reiselivets rolle som beredskapsaktør.  

–  Reiselivets evne til å bemanne, være til stede over alt og ha varme anlegg med tekniske installasjoner, kan komme godt med ved ekstremt vær og hendelser. Vi har deltatt i mange redningsaksjoner, og hjulpet mange, inkludert en sysselmann med tomt batteri på satellittelefonen.

Hun mener reiselivet på mange måter er en uutnyttet ressurs med tanke på mange typer beredskap.  

– Vi som jobber i reiselivet, vi kjenner hver stein. Vi er på tå hev hele tiden når det gjelder sikkerhet, ruter og endringer i naturen. Vi har mange informasjonspunkter og følger vær- og føremeldinger utrolig tett. Jeg tror ikke myndighetene alltid skjønner hvor profesjonelle vi er, sier hun.  

Reiselivet bidrar mye, men kunne bidratt enda mer om myndighetene så verdien av reiselivet i totalberedskapen. Det handler også om bosetning i hele Norge, spesielt i nord.

Den enkle og det langsomme 

Brita Knutsen Dahl har gitt seg selv ett år på å lande. Hun har tatt noen kurs på NHH og BI og etablert sitt eget selskap, Sørneset AS, som oppkalt etter det sørligste faste punktet på Svalbard. Planen er å fortsette med rådgivning, styrearbeid og bedriftsutvikling.   

Hun har tro på at fremtidens reiseliv kan bli enklere og langsommere.  

– Jeg tror og håper at vi i fremtiden vil bli lenger når vi først reiser. Det vil føre til mye lavere utslipp, men også til bedre reiseopplevelser.  

Hun tror også turistene fremover vil søke mer mot det enkle og nære.  

–  Vi må ikke undervurdere verdien av en to-timers tur til den lokale fjelltoppen, kaffe på termos og prat rundt et bål. Stillhet og ren luft, det å sitte ved et stille vann en sommerkveld, eller å være med ut og trekke garn. 

–  Dette er en motvekt til det hektiske livet mange lever, og derfor tror jeg dette vil bli mer etterspurt i årene fremover.  

Men enkelhet til tross – reiselivet må ikke slutte å utvikle seg.  

–  Mitt råd til alle gode reiselivsledere er å aldri slutte å utvikle seg. Når du er ferdig med å prøve nye ting, da er du ferdig. Du skal alltid ha nye prosjekter, til beste for gjesten.