Når kjøkkensjef Andreas Bernatek dytter opp døren fra kjøkkenet på Voksenåsen Hotell, følges han av lukten av kaffe og nybakt brød. Bak ham høres lun latter og den raske klangen av tallerkener og brett som ryddes bort på effektivt vis.
Frokosten er servert og snart forbi. Og om litt er det lunsjen som står for tur. Men først er det tid for en kaffe.
Andreas er høyreist, men forsiktig, der han glir inn i salongen med kaffekoppen i hånda. De store panoramavinduene på hver side av rommet gir vidt utsyn over fjorden, Oslo og skogen, som er så nær at man nesten kan føle barnålene.
At Andreas endte opp med arbeidsplass her på toppen av Oslo, var egentlig en tilfeldighet. Han visste ingenting om stedet da han søkte jobb på Voksenåsen i 2016. Men etter noen prøvedager som sous-chef, falt brikkene fort på plass. Nå har han vært her i ni år. I fire av dem har han vært sjefen på kjøkkenet. Og han har ingen planer om å flytte på seg.
Fellesskapet gjør at man blir
På kjøkkenet på Voksenåsen er det seks medarbeidere. Og med det store spennet i aktiviteter på hotellet, må alle kunne litt av alt: fra frokost til selskaper og bryllupsmenyer. Når tempoet er som høyest, er det fellesskapet som gjør at alt går rundt.
– Vi lærer av hverandre hele tiden. Noen tar med tradisjonelle oppskrifter fra hjemlandet, andre har erfaring fra topprestauranter. Det gjør at vi vokser sammen som team, forteller Andreas, og trekker spesielt frem de som har vært lenge i faget:
– Erfarne kolleger er viktige å ha på teamet. De bringer inn kunnskap og holder hodet kaldt når ting går skeis. Om en allergi dukker opp i siste liten, eller det skjer noe under service, er det som regel de som gjør at vi finner løsningen.
Samtidig vet han at mange fortsatt ser på serveringsbransjen som en «ungdomsjobb». Det stemmer dårlig med hans egen erfaring.
– Jeg har vært her i ni år, og vi har folk som startet når de var godt voksne. Vi har et godt fellesskap her.
En jobb med plass til familieliv
Med lang fartstid på kjøkkenet har Andreas lagt merke til at mye har endret seg i restaurant- og serveringsbransjen siden har startet. Han smiler litt brydd når han nevner at mange ser på kokkeyrket som en livsstil med sene kvelder og netter.
– Jeg skjønner jo hvorfor, men på et hotellkjøkken er det annerledes. Det handler om planlegging, og om ledere som skjønner at vi også har et liv utenfor jobben.
For Andreas, som er småbarnsfar, betyr det alt. Flere dager i uka er det han som henter i barnehagen, før det bærer hjem for å lage middag.
– For meg er det helt utmerket. Det går helt fint å hente i barnehagen, komme hjem og lage middag, det er ingen problem. Det handler bare om å planlegge godt. Og det løser vi, sier han.
Han forklarer at det er hotellkjøkkenets rytme som gjør at det er mulig. På Voksenåsen serveres både frokost, lunsj og middag. Kokkene deler på dag- og kveldsskift. Og det gir mer å spille på når vaktlistene settes opp.
– Jeg tror mange tenker at det ikke lar seg gjøre, og derfor ikke tør satse på kokkeyrket. Men det går faktisk helt fint. Hos oss har de fleste på kjøkkenet barn, og vi legger til rette for at det skal fungere. Vi finner løsninger sammen, forklarer Andreas.
Erfaring sitter i fingrene: Hver rett får en personlig touch, satt sammen med omhu og stolthet.
Foto: Simen Prestaasen, TRYErfaring gir styrke
Kaffepausen er over og på Voksenåsen er Andreas tilbake på kjøkkenet. Lunsjretter skal ut, og han legger siste hånd på garnityren. Bevegelsene er erfarne, presise og rutinerte. Og resultatet av mange år som kokk.
– Fartstiden er viktig, fordi man lærer noe nytt hele tiden. Du må bygge opp en viss kompetanse. Og så må man lære seg å jobbe med forskjellige mennesker, og hvordan man skal håndtere det, sier han.
Han ser også hvordan de som har vært lenge i bransjen, blir en ryggrad på kjøkkenet. De bringer inn kunnskap og holder hodet kaldt når det skjer noe uventet under service.
