Illustrasjonsbilde av grafer.
– Kostnadene går i taket og den geopolitiske situasjonen skaper stor usikkerhet. Arbeidsgiverne er mer bekymret enn tidligere i forkant av årets lønnsoppgjør, sier administrerende direktør Kristin Krohn Devold i NHO Reiseliv.
Lønnsoppgjøret 2026 gjennomføres i en tid preget av mye uro og usikkerhet.
– Serveringsbransjen sliter mange steder i landet, og vi ser det er flere nedleggelser. Mange av våre medlemsbedrifter forteller om tøffe tider, der både privatpersoner og bedrifter har blitt mer forsiktig med pengebruken, sier Krohn Devold.
Hun peker på flere forhold som treffer reiselivet samtidig:
– Det er stor prisvekst på råvarer, høye strømpriser for et næringsliv uten Norgespris og høye skatter og avgifter. På toppen av dette kommer krigen i Midtøsten. Vi vet at amerikanerne blir bekymret når det er uro i verden. Også for asiater kan det nå bli mindre fristende å bestille tur til Europa, og vanskeligere hvis mange store flyplasser er stengt. Så dette kan få store langsiktige konsekvenser for hvor mange turister som kommer til Norge i sommer, og dermed for bedriftenes bunnlinje, sier Krohn Devold.
NHO Reiselivs medlemsundersøkelsen for mars viser at 8 av 10 reiselivsbedrifter beskriver markedssituasjonen som god eller tilfredsstillende, men flere enn tidligere melder om et mer krevende marked. Nesten én av fem har dårligere bookingnivå for påsken i år sammenlignet med fjoråret.
60 prosent av reiselivsbedriftene forventer at markedsituasjonen vil være uendret det neste halvåret. 24 prosent forventer bedring. Det er en nedgang på 10 prosentpoeng fra mars i fjor, da 34 prosent trodde på bedre tider. 15 prosent venter nedgang de neste seks månedene. Det er mest pessimisme å spore blant utelivsbedriftene. Der svarer 30 prosent at de forventer forverring av situasjonen fremover.
Reiselivsnæringen har svært lave driftsmarginer sammenlignet med resten av næringslivet. Marginene i reiselivet er under betydelig press, særlig som følge av kraftig økning i råvare- og matvarepriser.
I tillegg har næringen fortsatt svært høye strømutgifter, spesielt fordi bedriftene ikke omfattes av en Norgespris på strøm. Summen av økte innkjøpskostnader, høyere energipriser og øvrige avgifter gjør at driftskostnadene stiger raskere enn inntektene, og dermed spiser opp allerede lave marginer
Overnatting hadde i 2024 en driftsmargin på 4 prosent, mens servering hadde en driftsmargin på 3 prosent. Dette kommer frem i rapporten Lønnsomhet i reiselivsnæringen 2024, som er utarbeidet av Menon Economics.
Med unntak av camping har lønnsomheten i reiselivet ligget under norsk næringsliv som helhet i alle år siden 2014. Næringslivet som helhet (utenom olje- og finansselskaper) har en driftsmargin på rundt 8 prosent.
Det er stor forskjell mellom fylkene. Svalbard og Troms har høyest driftsmargin, mens Telemark, Agder og Akershus har lavest margin.
Reiseliv er en næring som trenger mange ansatte. Lønnskostnadene i reiselivet utgjør en større del av de totale driftskostnadene enn de fleste andre næringer. Overnatting og servering har dobbelt så høy andel utgifter til lønn som gjennomsnittet for alle næringer. I 2024 utgjorde lønnskostnadene 37,1 prosent av totale driftskostnader.
Mange serveringssteder opplever store utfordringer. Det har over tid vært høye renter og kostnadene øker jevnt og trutt.
Dette rammer spisestedene ved at de får økte utgifter – samtidig som husholdningene har trangere økonomi, noe som fører til at gjestene legger igjen mindre penger.
De sparer særlig på menyvalg som alkohol, kaffe og dessert. Mange bedrifter har også tøffere tider, noe som fører til færre reiser og middager ute.
2025 ble et godt år for norske hoteller, med rekord i antall overnattinger. Vi så imidlertid en utflating av veksten mot slutten av året. Utenlandske overnattinger sto for størstedelen av veksten, mens det norske markedet ikke opplever samme vekst. Det viser at vi reiselivet er avhengig av utenlandske gjester. De stedene som ikke tiltrekker seg utenlandske turister, vil trolig få det vanskeligere i årene som kommer, og internasjonal uro gjør fremtidsutsiktene mer usikre.
Februartall fra Benchmarking Alliance viser at det er store forskjeller mellom byene. Mens hotellene flere steder i Nord-Norge opplever stor vekst, er det nedgang sammenlignet med fjoråret i flere byer, blant annet Trondheim, Ålesund, Haugesund og Stavanger.
Stortinget har vedtatt at kommuner med særlig stor belastning fra reiseliv kan søke om å innføre en turistskatt på tre prosent. Regjeringens mål er at kommunene skal kunne starte innkrevingen fra januar 2027.
NHO Reiseliv reagerer på at forskriften ikke inneholder klare kriterier som begrenser hvilke kommuner som kan innføre overnattingsavgiften, samt at det legges opp til at avgiften kan vedtas og innføres når som helst i løpet av 2027, og iverksettes uten at bedriftene får tilstrekkelig tid til å forberede seg. Dette skaper stor usikkerhet for overnattingsbedrifter mange steder i landet.
Også økte skatter og avgifter bidrar til å forverre situasjonen, blant annet høyere formuesskatt på arbeidende kapital, som rammer mange små og mellomstore eiere og gjør det dyrere å investere i drift og utvikling.
Reiselivet består av to typer arbeidstakere: den ene gruppen er de som har vært ansatt over tid i næringen, såkalte “identiske personer”. Den andre store gruppen består gjerne av unge eller sommervikarer – arbeidstakere som kun er innom bransjen i kort periode. I 2025 var 60 prosent av de ansatte identiske personer, altså personer som har vært ansatt mer enn ett år.
Det er positivt at vi har en såpass stor andel unge i vår bransje, da det bidrar til at mange får et første møte med arbeidslivet. Samtidig er det den gruppen arbeidstakere som jobber i bransjen i flere år som vi ønsker å ta spesielt godt vare på.
De som hadde jobbet i næringen i mer enn ett år i 2025 fikk 5 prosent i lønnsøkning. I snitt fikk ansatte i reiselivet en økning på 3,8 prosent, mens snittet for alle næringer var 4,8 prosent.
Det er naturlig at det er de som har jobbet lenger i næringen som løftes mest, og det er en villet utvikling at de som har vært ansatt lenge får en positiv lønnsutvikling.
På Arbeidsgiverportalen Arbinn finner du en nyttig liste over ord og uttrykk ofte brukt i forbindelse med lønns- og tariffoppgjør.
Hva skjer når tariffavtaler skal revideres? Denne veilederen gir oversikt og svar på på spørsmål om hovedoppgjør, hva partene gjør for å komme frem til en løsning, og hvilke steg som må gjennomføres for at en fagforening skal kunne iverksette en lovlig arbeidskamp, som f.eks. streik.
Hold deg løpende oppdatert om lønnsoppgjøret. Meld deg på, så får du SMS fra oss når det skjer noe viktig.
