Bilder er en av de viktigste ressursene en reiselivsbedrift har. De formidler atmosfære, kvalitet og opplevelser, og gir potensielle gjester et førsteinntrykk før de bestemmer seg for å besøke dere. Et godt bilde kan være avgjørende for om en gjest velger hotell, restaurant eller aktivitet.
Hvordan får vi rett til å bruke et bilde?
For å bruke et bilde må dere ha:
• kjøpt en brukslisens
• eller fått skriftlig tillatelse fra fotografen
Lisensen definerer hvor og hvordan bildet kan brukes, for eksempel:
• På nettsider
• I sosiale medier
• I markedsføring eller kampanjer
• I presentasjoner
Kreditering er som hovedregel obligatorisk, men kreditering gir i seg selv ikke bruksrett.
Hva med bilder av mennesker?
Bilder av personer krever samtykke fra dem som er avbildet før publisering – spesielt gjester.
For barn kreves samtykke fra foresatte, og dette må dokumenteres.
Bilderettigheter må respekteres
Bilder er en viktig del av merkevaren og historiefortellingen til en bedrift. Derfor er de verdifulle ressurser som krever respekt for avtalte rettigheter.
Nedenfor finner du hovedregler, praktiske tips og svar på vanlige spørsmål om bruk av bilder i reiselivsbedrifter.
Hvem eier rettighetene til et bilde?
Alle fotografier, uansett motiv, kvalitet eller om de er tatt med mobiltelefon eller profesjonelt kamera, er beskyttet av åndsverkloven.
Fotografen eier alltid rettighetene til bildet. men hvis personer er avbildet, har også de rettigheter som må respekteres.
Du kan ikke publisere et bilde uten tillatelse. For å bruke et bilde må du ha en brukslisens eller skriftlig samtykke fra fotografen eller bildebyrået som representerer fotografen.
Selv når du har lastet ned et bilde via en bildebank, inkludert såkalte stockfoto, og betalt for å laste det ned, betyr det ikke at du kan bruke det til hva som helst. Har du for eksempel betalt for redaksjonell bruk, betyr det ikke at du kan bruke det i en annonse.
Merk: Du må ha lisens for all bruk av bilder. Bruksretten må avtales for hvert bilde, og kreditering er alltid påkrevd. Les mer om bildebruk hos NTB
Spørsmål og svar om bruk av bilder
Nei. Det er fotografen som eier rettighetene til bildet, uansett hvor det er tatt. For å bruke bildet må dere ha samtykke eller lisens fra fotografen.
Nei. Kreditering alene gir ikke rett til å bruke bildet. Du må ha tillatelse eller lisens i tillegg.
Nei. Bilder på nett er ikke frie til bruk. Du må alltid avklare rettigheter før publisering.
Merk: Det er ikke lov å laste ned og bruke bilder fra Google eller andre nettsider uten at du har fått klar tillatelse. Urettmessig bruk kan innebære brudd på norsk lov om opphavsrett.
Bruk derfor alltid bilder du har rettigheter til: enten fra lisensierte bildebanker, eller egne fotografier.
Det finnes også enkelte gratis bildebanker med åpne lisenser, som for eksempel Unsplash.com og Pixabay.com.
Bare hvis gjesten har gitt skriftlig tillatelse. Selv om de har tagget dere eller delt fra opphold eller besøk ved bedriften din, gir det ingen automatisk rett til gjenbruk.
Ikke nødvendigvis. Betaling for fotografering betyr ikke at dere automatisk får full bruksrett. Hva dere kan bruke bildene til, avhenger av avtalen/lisensen.
Nei. Den som tok bildet eier rettighetene, selv om det er tatt i arbeidstiden. Det bør foreligge avtale om at virksomheten kan bruke slike bilder.
Dere må ha samtykke fra alle avbildede personer før publisering, både internt og eksternt. Dette gjelder særlig gjester.
Kun hvis dere har fått eksplisitt tillatelse. Be om skriftlig avklaring, og sørg for at bruksområder er tydelig definert
Alle fotografier er beskyttet av åndsverkloven, uansett kvalitet eller teknisk nivå. Reglene gjelder like fullt for mobilbilder som profesjonelle bilder.
Nei. Bilder av barn krever alltid samtykke fra foresatte. Dette må dokumenteres.
Jo. Reglene gjelder i alle kanaler og formål. Dette inkluderer også nyhetsbrev, presentasjoner og intern kommunikasjon.
Merk: Dersom du, som eier av en nettside, publiserer en presentasjon som andre har laget, er det du som publiserer, som er ansvarlig. Det vil si at dersom presentasjonen inneholder uavklarte eller ulovlig publiserte bilder, er det du som må betale for bøter og bruk.
Dersom personen ikke er gjenkjennelige, trenger du ikke samtykke for publisering
Publikum på konsert,et arrangement eller et 17. mai-tog er eksempler på situasjonsbilder. Dette er bilder der hendelsen eller aktiviteten er hovedmotivet, og hvor enkeltpersoner ikke er det sentrale. Slike bilder kan som hovedregel publiseres uten samtykke fra de som er avbildet, så lenge de viser forsamlinger eller hendelser av allmenn interesse.
Selv om situasjonsbilder kan deles uten samtykke, regnes de likevel som personopplysninger dersom enkeltpersoner kan gjenkjennes. I slike tilfeller gjelder personopplysningsloven.
Før publisering bør det derfor alltid vurderes om formålet med publiseringen er nødvendig for å ivareta en berettiget interesse, og om denne interessen veier tyngre enn hensynet til personvernet til dem som er avbildet.
Fotografen kan kreve vederlag for bruken av bildet og du kan også risikere krav om erstatning utover dette, dersom bruken av bildet har ledet til ytterligere økonomisk tap. I verste fall kan også ulovlig bruk av bilder være straffbart.
Nei. Bruksretten er regulert av lisensen. Den definerer hvor og hvordan bildet kan brukes (f.eks. nettsider, annonser, sosiale medier).
Nei. Dersom du skal publisere bilder, selv om det er i lukkede grupper, må du ha samtykke fra den eller de som er avbildet før bildet publiseres.
Det gjelder også film/video, og det gjelder enten du selv har tatt bildene eller bare videreformidler dem.
AI-bilder kan være problematiske. De kan krenke opphavsrett eller avbildede personer. Sjekk lisensvilkår nøye, og unngå bilder av virkelige personer uten samtykke.
