NHO Reiseliv

Innhold

Gaustablikk-direktør: – Paris, Milano og New York er like store konkurrenter som andre norske fjelldestinasjoner

Gaustablikk

– Gjestene våre er ute etter unike opplevelser, avbrekk fra hverdagen og naturbaserte aktiviteter, sier direktør Ane Johnsen ved Gaustablikk. Foto: Gaustablikk

Direktør Ane Johnsen i Gaustablikk-konsernet er fornøyd med vintersesongen så langt, men hun merker at konkurransen om gjestene er knallhard.

Ane Johnsen, administrerende direktør for selskapene i Gaustablikk-konsernet

Alder: 56

Utdanning: Økonomistudier ved Universität Augsburg i Tyskland

Første lederrolle: Resepsjonssjef, Mövenpick Hotels

Hvor mange har du lederansvar for: 110

Gaustablikk Høyfjellshotell: Nettside, Facebook, Instagram

Vinterferien er rett rundt hjørnet. Hvem sjekker inn hos dere på Gaustablikk i ferien?

Hovedsakelig gjester fra Skandinavia og mange barnefamilier. I februar-ukene er det alpint og langrenn som gjelder, og i år har vi solgt alt vi har av enheter. Det gleder vi oss naturligvis stort over.

Noen nye markeder eller trender som utmerker seg?

For Destinasjon Gausta ser vi en sterk økning fra det svenske markedet. Vi har historisk overvekt av skandinaviske gjester, og dette ser ut til å fortsette. Vi har også en merkbar økning på konferansemarkedet, noe som er hyggelig etter at vi totalrenoverte konferanseavdelingen og store deler av hotellet for et par år siden. Det er også veldig tydelig at gjestene våre er ute etter unike opplevelser, avbrekk fra hverdagen og naturbaserte aktiviteter. De eldre blir yngre, og vi holder oss spreke mye lengre. Det betyr at selv de mest ekstreme opplevelser som strikkhopp, isklatring og frikjøring ikke lenger er forbeholdt den yngre garde. Naturbaserte aktiviteter er også kjernen av det vi kan tilby, så vi føler at vi møter markedet på alle punkter der. Gaustablikk har dessuten gjennomgått store forandringer de senere årene, og vi har økt vår omsetning med 47 prosent siden 2015.

Hvordan har sesongen vært så langt for dere, og hva er forventningene til resten av vintersesongen?

Sesongen har vært veldig bra så langt. Vi ser vekst både på hotellrom, hytter og leiligheter. Vi lanserte en ny «masterplan» for Destinasjon Gausta i høst, og den har fått mye oppmerksomhet. Vi oppfatter at publikum er veldig interesserte i planene våre og setter pris på løftet vi gjør. I etterkant av lanseringen har vi hatt en god økning på både overnatting, spisesteder og aktiviteter. Vi har allerede utvidet staben med flere ansatte.

På hvilken måte er dere en viktig jobbskaper?

Vi ligger i Tinn kommune, som er en erklært reiselivskommune, men det er også en utkantkommune. Som reiselivsaktør skaper vi arbeidsplasser i takt med vår egen vekst. Rjukan fikk verdensarvstatus i 2015, og dette er også med til å øke trafikken til kommunen vår.

Hva er den største utfordringen for din bedrift?

Det må være skuldersesongene og været. På vinteren er vi avhengig av tidlig snø og kuldegrader for å få i gang snøproduksjonen i alpinanlegget så tidlig som mulig. Da teller hver dag. På sommeren har vi definitivt høyest besøk når gjestene kan være mye ute, gå til Gaustatoppen eller fiske i Kvitåvatn. I dag er også Paris, Milano og New York like store konkurrenter som andre norske fjelldestinasjoner, og det å reise er en stor del av menneskers liv. Vi merker at forventningene til kvalitet og leveranse øker fortløpende. Å møte forventningene krever at vi stadig sørger for riktig kompetanse og videreutvikling. Det er mangel på tilvekst i vår bransje, og det i seg selv gir oss utfordringer på mange plan. På Gaustablikk har vi en stor stab, og den er fylt med engasjerte mennesker. Det hjelper veldig på leveransen.

Har du en morsom historie å fortelle i møte med en gjest?

Dette skjedde for mange år siden på Gaustablikk og sier noe om hvordan kulturer forandrer seg også i vår bransje. En mor med en godt voksen sønn hadde tatt turen til Gaustablikk for å spise lunsj. Dette var en dagstur for begge, og noe de gjorde en gang hvert år. Sønnen gikk rett til resepsjonen og betalte for begges lunsj kontant, mens moren gikk en tur på toalettet. Sønnen fortsatte inn i restauranten og ble henvist til et pent bord av en servitør. Det tok en stund før moren kom etter, men også hun ble plassert på et pent bord, dog et annet. Da hovmesteren, som kjente begge fra før, kom inn i restauranten kort etterpå, så han at mor og sønn fremdeles satt på hvert sitt bord og spiste lunsj. Det var der de var blitt plassert, og dermed skulle det være slik, mente de, og de ville ikke motsi seg restaurantens planlegging. I dag ville nok ikke gjesten ha funnet seg i å bli plassert slik, men historien er både sann og setter tingene litt i perspektiv.

Se også:

20. - 21. mai på Clarion Hotel The Hub i Oslo

Reiselivet vokser verden over. Hvordan kan veksten i Norge skje på en måte som er til gode både for oss som bor her, og for de som kommer på besøk?

Avmeldingen er mottatt!

Din e-post:

 

Meld deg på 1 nyhetsbrev: