Hovedfunn fra Klimarapport for norsk reiseliv

I de siste årene har man sett en økende oppmerksomhet og flere sprikende påstander knyttet til utslipp fra reiselivssektoren. NHO Reiseliv så derfor et behov for å finne ut av hvilke utslipp som faktisk kan tilskrives reiselivsnæringen og ulike transportkjeder knyttet til reiseliv. Resultatet av dette arbeidet  ble  rapporten Kimaregnskap for norsk reiseliv fra 2019 en oversikt over klimagassutslipp knyttet til ulike utenlandske turistgrupper, og setter utslippene opp mot det forbruket som genereres i Norge.

Rapporten Klimarapport for norsk reiseliv er en videreføring av arbeidet fra 2019,  og viser at det skjer store fremskritt mot et grønnere reiseliv, og at reiselivsnæringen kan lykkes med å redusere sine utslipp betraktelig de neste 30 årene. Hotell og serveringsbransjen nærmer seg nullutslippsbedrifter og transporten vil følge etter – mye takket være EUs klimatiltak som legger rammene for norsk klimapolitikk i årene fremover.

Rapporten viser at utslippene vil først gå opp de nærmeste årene, for deretter å synke kraftig frem mot 2050. Med EUs siste forslag "fit for 55" vil 90 prosent av klimagassutslippene beskrevet i rapporten være regulert, og en del av den foreslåtte nedgangen i kvotetaket på 61 prosent. Reiselivssektoren er således med på utslippskutt, og planen for kutt for næringen er klar. Samtidig har vi alle et ansvar for å sikre mer bærekraftig reiseliv. Rapportene fra 2019 og 2021 gir oss et «nullpunkt» som vi kan vurdere utviklingen i reiselivsnæringen opp mot, og peker samtidig på noen retningsvalg og tiltak næringen kan iverksette, utover EUs lover og regler, for å redusere sine utslipp ytterligere.

Samlede CO2-utslipp fra norsk reiseliv er summert til 3,7 millioner tonn CO2i 2019. Den dominerende delen er knyttet til flyreiser, men også cruise og passasjerskip bidrar mye. CO2-utslipp fra overnatting og servering utgjør 3 prosent av samlede utslipp fra reiseliv.

Ikke uventet falt utslippene knyttet til reiseliv betydelig i 2020 med om lag 50 prosent fra 2019. Dette skyldes i stor grad den betydelige nedgangen i aktivitet som følge av pandemien.

I det norske utslippsregnskapet er det meste av utslippene knyttet til reiseliv fordelt under andre sektorer, i hovedsak transport.

• Nordmenns og utlendingers flyreiser i Norge, nordmenns flyreiser til utlandet og utlendingers flyreiser til Norge.
• Cruiseskips utslipp i norsk økonomisk sone
• Passasjerskips utslipp i norsk økonomisk sone
• Bruk av bil, bobil etc. til ferie og fritidsreiser
• Utslipp fra turbusser
• Utslipp fra overnattings- og bevertningsnæringen

Samlede CO2-utslipp fra norsk reiseliv er summert til 3,7 millioner tonn CO2i 2019. Den dominerende delen er knyttet til flyreiser, men også cruise og passasjerskip bidrar mye. CO2-utslipp fra overnatting og servering utgjør 3 prosent av samlede utslipp fra reiseliv.

Ikke uventet falt utslippene knyttet til reiseliv betydelig i 2020 med om lag 50 prosent fra 2019. Dette skyldes i stor grad den betydelige nedgangen i aktivitet som følge av pandemien.

Denne delen av rapporten gir en redegjørelse av EUs klimarammeverk og hvilke konsekvenser nye tiltak vil få for de største utslippskildene; fly, passasjerskip og cruise. Videre gir Stakeholder en framskrivning av hvordan EUs kvotesystem og klimapakken “Klar for 55” vil påvirke utslippene knyttet til reiseliv i årene fremover.

Norge har inngått en avtale med EU om felles oppfyllelse av klimamålet for 2030, og Norges klimapolitikk er derfor tett knyttet til EU, og EUs eksisterende klimarammeverk.

Tre pillarer for kutt

Dagens rammeverk består av tre «pilarer» som samlet skal gi de nødvendige kuttene:  ETS, ESR og LUCUF. 

Kvotesystemet EU ETS dekker de fleste utslippene fra petroleumssektoren og industri pluss utslipp fra innenriks luftfart og luftfart innenfor EØS. I grovt, utslippene fra forholdsvis store bedrifter i Norge.

Innsatsfordelingsforordningen ESR – Effort Sharing Regulation dekker utslipp fra ikke-kvotepliktige sektorer. I grovt vil det si utslipp fra transport, jordbruk, bygg, avfall – og resten av utslippene fra petroleum og industri.

Den siste pilaren, LULUCF står for Land Use, Land Use Change and Forestry. Denne dekker opptak og utslipp av klimagasser fra skog og arealbruk.

Større deler av reiselivet blir regulert av EUs kvotesystem

Klimakvotene for reise i EU og EØS har hatt god effekt. Nå skjer det mye på klimafeltet som vil være med på å hjelpe å få ned utslippene. For det første er det snakk om at også flyvninger mellom Europa og andre kontinenter vil legges inn i kvotesystemet – fordi langdistansetrafikken er der de største utslippene skjer.

Dette vil være et svært effektivt tiltak. Også større skip vil heretter omfattes av blant annet reduksjonskrav på 75 prosent frem mot 2050. Reglene vil omfatte cruise og andre passasjerskip med utslippskrav for hvert enkelt skip. Det vil også bli stilt krav til landstrøm eller nullutslippsteknologi.  

Slik vil "Klar for 55" påvirke utslippene knyttet til norsk reiseliv: 

I juli 2021 la EU-kommisjonen frem sin klimapakke “Fit for 55”. Den vil påvirke fremtidige klimagassutslipp fra reiselivet vesentlig. Blant annet blir det stilt nye krav til fly: Energieffektivisering og modernisering av flyene, mer effektive flyruter og gradvis innfasing av bærekraftig biodrivstoff. For kortere distanser vil elektriske fly bli aktuelt og etter hvert vil også fly som bruker hydrogen som drivstoff bli en reell mulighet. 

Stakeholder har basert sine framskrivninger for hvordan reiselivet vil bli påvirket av EUs tiltak, på noen antakelser om vekst i aktivitet, anslag for utslippsutviklingen og teknologiutviklingen. De har målt effektene av «Fit-for-55» forslagene opp mot en referansebane hvor man ikke innfører tiltakene.

I PDF-versjonen av rapporten finner du utdypende informasjon om hvordan "klar for 55" vil påvirke utslippene fra reilselivet frem mot 2030 og 2050. 

Her er noen nøkkelfunn:

Rapporten viser at svenske turister er de som slipper ut minst CO2 under sine ferier i Norge. I den andre enden av spekteret  finner vi cruiseturister, som slipper ut mest. Det er sveitsiske turister som bruker mest under sitt opphold i Norge, både fordi de er her lenge og fordi de har et høyt dagsforbruk.

• Vil du vite mer?

  Les mer og last ned rapporten Reiselivets klimaregnskap (2019) her

Bærekraftig reiseliv står på agendaene i mange kommuner.  Vi i NHO Reiseliv står klare til møter og dialog med nåværende og fremtidige politikere over hele landet, og oppmuntrer våre medlemsbedrifter til å møte kommunepolitikere og gjøre dem kjent med verdien av reiselivet og hvordan vi som bransje jobber for å bli mere klimavennlig.

Vi håper denne rapporten kan blidra til faglig forankring og dokumentasjon i debatter og offentlige ordskifter om reiselivets utslipp og utviklingen mot et mer bærekraftig reiseliv. 

Last ned grafikk

Alle grafene brukt på denne siden kan lastes ned som bilder og fritt benyttes i presentasjoner og dokumenter ved henvisning til rapporten på www.nhoreiseliv.no 

Klikk på lenken "last ned bilde" ved hver graf for å laste ned i JPG- eller SVG-format.