Klimarapport for norsk reiseliv

Klimagassutslippene i Norge knyttes til en rekke sektorer. Olje og gass, industri og bergverk, veitrafikk og luft- og sjøfart står for de største utslippsanselene. 

Vi ser en reduksjon i utslippene i sektorene fra 2019 til 2024. De største utslippskuttene ser vi i olje- og gassutvinning og veitrafikk. Dette kan hovedsakelig forklares med reduserte utslipp fra olje og gass (elektrifisering og nedetid på blant annet Melkøya) og elektrifisering av bilparken.

I 2024 var utslippene fra norsk reiseliv estimert til 4,7 millioner tonn CO2.

Det er først og fremst transport som driver klimaavtrykket, og luftfart, cruiseskip og bil- og campingbiltrafikk står for de største utslippene. 

Utslipp fra overnatting og bevertning utgjør en liten del av totalen

Slik fordeler utslippene seg

Siden 2019 har de samlede utslippene fra norsk reiseliv falt med 5,8 prosent, samtidig som verdiskapingen har økt.

Rapporten peker på at dette i stor grad skyldes at nordmenn etter pandemien ferierer mer i Norge og mindre i utlandet, kombinert med en mer klimaeffektiv bilpark og lavere utslippsintensitet i deler av reiselivet.

Samtidig har veksten i internasjonal turisme og cruisetrafikk bidratt til å trekke utslippene opp.

Utviklingen siden 2019

Luftfarten er fortsatt den største utslippskilden, mens økt cruisetrafikk har bremset en større nedgang i totalen. Overnatting og servering står derimot for en liten del av utslippene gjennom hele perioden.

Overnatting og servering er liten del av totalen

Rapporten anslår at utslippene kan reduseres med 13 prosent innen 2030 og 76 prosent innen 2050 sammenlignet med 2024, forutsatt at varslede norske og europeiske klimatiltak gjennomføres.

I 2024 skapte norsk reiseliv verdier for 120,6 milliarder kroner. Det er en realvekst på rundt 11 prosent siden 2019. Samtidig falt de beregnede utslippene fra reiselivet med 5,8 prosent.  

Samtidig viser rapporten at verdiskapingen i reiselivet har økt kraftig. EY-tallene viser at verdiskapingen i 2024 var høyere enn både i 2018 og 2019, målt i faste 2024-kroner. 

Når utslippene går noe ned samtidig som verdiskapingen øker, betyr det at reiselivet samlet sett skaper mer verdi med lavere utslipp enn før pandemien.

Rapporten peker på flere forklaringer på utviklingen. Nordmenn reiser mer i Norge og står for en større del av verdiskapingen, samtidig som disse reisene ofte gir lavere utslipp enn flyreiser til utlandet. I tillegg er det serveringsvirksomhet som står for mesteparten av veksten i verdiskaping, i en del av næringen med relativt lave utslipp.

Veksten i reiselivet er også sterk sammenlignet med andre næringer. Rapporten viser at overnattings- og serveringsbransjen har hatt den sterkeste veksten siden pandemien og den nest sterkeste siden 2012. Verdiskapingen har økt med 45 prosent siden 2012, mot 24 prosent for alle næringer samlet.

Rapporten viser at utslippene fra cruise økte fra 2019 til 2024, mens utslippene fra blant annet luftfart, bil- og campingbil, passasjerskip og overnatting og bevertning gikk ned. Samlet gikk utslippene fra reiselivet noe ned i perioden, men uten veksten i cruise ville nedgangen vært større.

Økningen henger sammen med høyere aktivitet i cruisesektoren. Rapporten viser til vekst i både havneanløp, passasjertall og utslipp, og peker også på at skipene som kommer til Norge generelt er større enn tidligere.

Det er også en økning i utslipp turbusser. Etter 2013 har økningen i internasjonal turisme, særlig fra Europa og Asia, ført til sterk vekst i etterspørselen etter turbusskjøring i Norge. De norske bussaktørene har hverken busser eller sjåfører nok til å ta all etterspørselen, særlig på sommersesongen, så det er nødvendig å importere utenlandsk busskapasitet.

Rapporten peker samtidig på at cruise er et av de mest utslippsintensive segmentene i reiselivet, og at utslippene ventes å holde seg høye også de neste årene. Effekten av nye krav og tiltak vil være begrenset på kort sikt, og større utslippskutt ventes først etter 2030.

Rapporten peker på oppholdslengde som en viktig indikator, fordi store deler av klimaavtrykket kommer fra reisen til og fra Norge.

Den viser også at det er store forskjeller mellom ulike turistgrupper i hvor mye forbruk de legger igjen i Norge per kg CO2-utslipp. Turister fra Sveits ligger høyest, mens cruiseturister ligger lavest.

Grafen viser også at det er store forskjeller mellom ulike turistgrupper i hvor mye forbruk de legger igjen i Norge per kg CO2-utslipp. Turister fra Sveits ligger høyest, mens cruiseturister ligger lavest.