NHO Reiseliv

Innhold

– Filminsentivordningen er ikke forutsigbar nok

– Produksjoner som James Bond og Jason Bourne kunne blitt lagt til Norge, sier Hollywood-speider Per Henry Borch.

11 ekstra millioner til filminsentivordningen er en start, men støtten må økes i revidert nasjonalbudsjett, mener NHO Reiseliv.

Insentivordningen for film- og serieproduksjoner trådte i kraft 1. januar 2016. Ordningen innebærer at film- og tv-serieprodusenter kan få ettergitt 25 prosent av utgiftene de har ved produksjon i Norge. 

Fakta om filminsentivordningen

  • Den norske filminsentivordningen trådte i kraft 1. januar 2016. Det er en refusjonsbasert ordning der produksjoner som kvalifiserer, kan søke om tilskudd på inntil 25 prosent av godkjente kostnader i Norge.

  •  I statsbudsjettet for 2016 bevilget regjeringen 45 millioner kroner til ordningen. 2. mars 2016 ble det tildelt et tilskudd på 40,5 millioner til filmen «Snømannen»  og 4,5 millioner til filmen «Downsizing».

  •  I statsbudsjettet for 2017 foreslår regjeringen å øke filminsentivpotten med 10,8 millioner til totalt 55,8 millioner kroner.

Regjeringen satte av 55,8 millioner kroner til ordningen i statsbudsjettet for 2016. Av denne potten gikk 40,5 millioner kroner til «Snømannen», som ble spilt inn i Oslo, Bergen og på Rjukan i vinter. 4,5 millioner kroner ble tildelt Matt Damon-dramaet «Downsizing», som gjorde opptak i Lofoten i sommer.

I statsbudsjettet for 2017 foreslår regjeringen å øke bevilgningene til filminsentivordningen med 10,8 millioner kroner til totalt 55,8 millioner kroner.

– Må kunne søke fortløpende

– Det er positivt med en økning, men det må være rom for å styrke ordningen ytterligere i revidert nasjonalbudsjett, sier NHO Reiseliv-direktør Kristin Krohn Devold.

Støtten til filminsentivordningen må økes i #revidertnasjonalbudsjett #filminsentiv #filmincentiv

Reiselivsdirektøren mener dagens ordning ikke er forutsigbar nok for filmselskapene.

– Det er et problem at ordningen bare har én søknadsfrist i året. Vi mener det må være mulig å søke om støtte fortløpende, og at gode prosjekter faktisk får støtte, sier Krohn Devold, og fortsetter:

– Vi lokker filmselskapene med ordningen, men ofte er potten tom når det dukker opp gode prosjekter som trenger midler. Filmselskapene kan også få beskjed om å vente et år med å søke, men uten garanti for at de faktisk får støtte. Det skaper forventninger vi ikke kan innfri. Da er det forståelig at Island blir et mer fristende innspillingsland. Der er det ikke tak på hvor mange prosjekter som får refundert avgiftene, og filmselskapene slipper dermed å vente i kø, sier Krohn Devold.

Anslår forbruk på 200 millioner i Norge

Norsk Filminstitutt presenterte tidligere i høst en rapport om effektene av insentivordningen etter tildelingene til «Snømannen» og «Downsizing».

Rapporten viser at anslått forbruk i Norge er på 198 millioner kroner, hvorav 86 millioner er brukt på varer og tjenester, hovedsakelig leie av utstyr, transport og overnatting. Det er estimert at produksjonene sysselsetter 142 årsverk, som vil generere lønnskostnader på 104,8 millioner kroner og 33,3 millioner kroner i skatteinntekter til staten.

– Kunne fått Bond og Bourne

Norge har enormt å tjene på gjøre filminsentivordningen mer forutsigbar. Det mener Per Henry Borch, som jobber med å finne egnede innspillingssteder for film. Gjennom selskapet Truenorth AS var han såkalt linjeprodusent under innspillingen av «Downsizing» i Lofoten i august.

– Tilbakemeldinger vi har fått fra våre møter i Hollywood er at produksjoner som James Bond og Jason Bourne, som har en omsetning på et par milliarder kroner, kunne blitt lagt til Norge, sier Hollywood-speideren.

– Problemet med dagens insentivordning er at den har én søknadsfrist i året, som svært sjelden passer med realitetene ute i verden. Ordningen har også en begrensning i størrelse, som gjør at det er få produksjoner som får støtte. Når en produksjon koster en milliard å lage, så kan ikke vi ha en pott på 50 millioner, sier Borch.

Han mener en bedre insentivordning vil komme hele landet til gode.

– En bedre insentivordning for film gagner helheten, ikke bare filmarbeidere og leverandører innenfor filmnæringen, men også turisme, reiseliv og logistikk. Vår beregning er at hver person legger igjen cirka 27.000 kroner per dag under produksjon, sier Borch.

Se også:

Takk for påmeldingen!

Din e-post:

 

Meld deg på 1 nyhetsbrev: