Filminsentivordningen for film og serier

Stillbilde fra Netflix-filmen Troll

Troll-filmene fra produksjonsselskapet Motion Blur bidro til å sette Norge som reisemål på kartet for et publikum over hele verden. Den første Troll-filmen (2022) fikk ikke støtte fra Filminsentivordningen, men oppfølgeren Troll 2 fikk støtte. Motion Blur ble tildelt SelgNorge-prisen i 2022. Foto: Netflix | Motion Blur

Film- og serieproduksjoner i Norge skaper aktivitet i lokalt næringsliv og gir norske reisemål internasjonal synlighet. NHO Reiseliv mener filminsentivordningen må bli mer forutsigbar og konkurransedyktig.

NHO Reiseliv mener

Filminsentivordningen bør være mer forutsigbar.

Alle film- og serieproduksjoner som oppfyller vilkårene, bør være sikre på å få refusjon. Det vil gjøre det mer attraktivt å velge Norge som innspillingsland og styrke Norges konkurransekraft om norske og internasjonale film- og serieproduksjoner.

 

Film- og serieproduksjoner som legges til Norge skaper aktivitet og omsetning langt utover selve filmnæringen. Produksjonene kjøper blant annet overnatting, servering, transport og andre lokale tjenester. Samtidig kan de ferdige filmene sette reisemål på kartet.

Stadig flere oppsøker steder de kjenner igjen fra film og TV, og effekten kan vare lenge. I 2025 oppga mer enn én av ti internasjonale besøkende i New Zealand at Hobbiten- og Ringenes Herre-filmene påvirket valget om å reise dit. Også Norge har lignende eksempler: Star Wars-fans reiser fortsatt til Finse for å oppleve landskapet som forestilte isplaneten Hoth i "The Empire Strikes Back".

Norge konkurrerer om film- og serieproduksjonene

Norge konkurrerer med en rekke andre land om norske og internasjonale film- og serieproduksjoner. Og konkurransen er reell. For selv om handlingen i en film foregår i Norge, betyr det ikke nødvendigvis at innspillingen skjer her. For eksempel ligger New Asgard i filmen Avengers: Endgame i Norge, men scenene ble spilt inn i Skottland.

Filminsentivordningen skal gjøre det mer attraktivt å velge Norge som innspillingsland ved å refundere deler av godkjente produksjonskostnader som påløper her.

En konkurransedyktig filminsentivordning kan bidra til at flere produksjoner faktisk legges til Norge. Da blir også mer av aktiviteten og verdiskapingen fra innspillingen igjen her, samtidig som de faktiske innspillingsstedene kan løftes frem som reisemål for et potensielt globalt publikum.

Dette er filminsentivordningen

Filminsentivordningen ble innført i 2016 og forvaltes av Norsk filminstitutt (NFI). Ordningen skal bidra til at store norske og internasjonale film- og serieproduksjoner legges helt eller delvis til Norge.

Filminsentivordningen gir refusjon på inntil 25 prosent av godkjente kostnader for store produksjoner med internasjonalt potensial som legges helt eller delvis til Norge. Ordningen forvaltes av Norsk filminstitutt.

Samlet
ramme for nye tilsagn og tilsagn som ikke er utbetalt, er 130 millioner kroner i 2027.
 

Les mer om filminsentivordningen hos Norsk filminstitutt

NHO Reiseliv vil ha en mer forutsigbar ordning

NHO Reiseliv har lenge arbeidet for å styrke filminsentivordningen. Dagens ordning er lite forutsigbar for produksjonsselskapene, som må ta beslutninger om innspillingsland tidlig og vite hvilke kostnader og rammevilkår de kan planlegge med.

Slik filminsentivordningen er innrettet i dag, blir den økonomiske rammen for nye prosjekter først klar ved starten av året. Produksjonsselskapene vet derfor ikke om det er tilgjengelige midler før søknaden er behandlet. Det gjør det vanskeligere å planlegge en film- eller serieproduksjon i Norge.

NHO Reiseliv mener filminsentivordningen bør være forutsigbar: Alle produksjoner som oppfyller vilkårene, skal være sikre på å få refusjon. En slik ordning vil gjøre det mer attraktivt å velge Norge som innspillingsland og styrke Norges konkurransekraft om norske og internasjonale film- og serieproduksjoner.

Filminsentivordningen i statsbudsjettet

I statsbudsjettet for 2026 ble det bevilget 55 millioner kroner til filminsentivordningen, en økning på 11,5 millioner kroner fra året før. NHO Reiseliv var positiv til økningen, men understreket samtidig behovet for en forutsigbar ordning.

I forslaget til statsbudsjett for 2027 foreslår regjeringen å øke bevilgningen videre til 71 millioner kroner. Dette er en styrking på 16 millioner kroner.

Samtidig står taket for ordningen uendret på 130 millioner kroner, slik det har gjort siden 2024. Så lenge taket ikke heves, kan ordningen ikke vokse. NHO Reiseliv mener økningen er positiv, men vil fortsette arbeidet for en ubegrenset og automatisert ordning.

Har du spørsmål eller innspill? Spør gjerne:

portrettfoto

Siste nytt

Fant du det du lette etter?

Fant du det du lette etter?

Fortell oss hva som er problemet. Oppgi gjerne e-post slik at vi kan kontakte deg tilbake:

Takk for tilbakemeldingen!

Takk for tilbakemeldingen!

Avmeldingen er mottatt!

Din e-post: