Overtid for merarbeid kan koste reiselivet to milliarder i året
Publisert
Magne Kristensen, fungerende administrerende direktør i NHO Reiseliv, advarer mot at eventuelle regler for overtidsbetaling for merarbeid til deltidsansatte kan få enorme konsekvenser for reiselivet. Foto: Helene Marie Myrstad | NHO Reiseliv
Dersom det blir krav om overtidsbetaling for merarbeid fra deltidsansatte, kan dette koste overnattings- og serveringsnæringen rundt to milliarder kroner i året. – Dette kan få enorme konsekvenser for både bedriftene og arbeidstakere, sier Magne Kristensen.
15. september la den partssammensatte arbeidsgruppen som har vurdert spørsmål om overtidsbetaling for merarbeid i kjølvannet av to EU-dommer, fram sin rapport.
Arbeidslivsorganisasjonene står langt fra hverandre og har ikke klart å samle seg om et felles forslag til løsning. NHO Reiseliv står sammen med NHO og arbeidsgiversiden i gruppen, om at dagens regler kan og bør viderføres.
– At partene ikke har klart å samle seg, understreker alvoret i saken. Vi er svært urolige for at en mulig regelverksendring på dette området, vil gjøre det vanskeligere å tilby fleksible deltidsjobber. Tusenvis av unge kombinerer skole og studier med jobb i reiselivet, og mange ønsker å kunne jobbe ekstra i perioder, sier Magne Kristensen, fungerende administrerende direktør i NHO Reiseliv.
I dag får deltidsansatte vanlig timelønn når de jobber utover avtalt stillingsprosent, såkalt merarbeid. Overtidsbetaling gis først når arbeidstiden overstiger grensene for en heltidsstilling.
På bakgrunn av avgjørelser i EU-domstolen er det reist spørsmål om det norske regelverket er i strid med EU-retten. Spørsmålet behandles både i rettssystemet og i den regjeringsoppnevnte arbeidsgruppen.
NHO Reiseliv har innhentet foreløpige tall fra medlemsbedrifter i overnattings- og serveringbransjen. Tallene viser at mertid utgjør om lag 13 prosent av alle timer i hotell og 10 prosent i restaurant blant virksomhetene som har levert data.
Dersom mertid skal godtgjøres med overtidstillegg, anslås den årlige merkostnaden for hotell- og restaurantnæringen til i underkant av 2 milliarder kroner. Dette estimatet er foreløpig og vil kunne justeres dersom flere virksomheter leverer tall.
– Dersom man regner med eventuelle krav om etterbetaling fra tidligere år, kan kostnadene bli flere milliarder kroner i tillegg til den løpende årlige kostnadsøkningen, sier Kristensen.
Han sier at dette vil bety en stor økning i lønnskostnader for næringen:
– Beregningene viser at lønnskostnadene i hotell- og restaurantnæringen samlet kan øke med om lag 5,4 prosent dersom mertid skal utløse overtidsbetaling. For en næring med allerede lave marginer er dette en svært betydelig kostnadsøkning, sier Kristensen.
Risikerer store økonomiske konsekvenser
I en medlemsundersøkelse tidligere i år sier halvparten av bedriftene (48 prosent) at hvis bedriften må betale deltidsansatte overtid fra første vakt over stillingsprosenten, ville det få svært store konsekvenser, eller så store konsekvenser at det setter hele bedriftens eksistens i spill.
Etter to tingrettsdommer vinteren 2026 (dommene er anket), der deltidsansatte vant frem med et krav om overtidsbetaling for ekstravakter, har flere reiselivsbedrifter gjort konkrete endringer.
42 prosent av bedriftene sier de bruker tilkallingsvakter i større grad, 39 prosent har sluttet å gi ekstravakter til deltidsansatte og 29 prosent sier det vil bli større bruk av midlertidige ansettelser.
Daglig leder ved Mon Ami, Elisabeth Nyheim, her sammen med restaurantsjef Knut Erik Paulli, er bekymret for at nye overtidsregler kan gjøre det vanskeligere for unge deltidsansatte å jobbe ekstra. Foto: Mon Ami
Deltidsjobber er viktige for unge arbeidstakere
Daglig leder Elisabeth Nyheim på Mon Ami i Bodø er blant dem som er bekymret.
– Mange av våre deltidsansatte er skoleelever og studenter som ønsker å jobbe mer i noen perioder og mindre i andre. Vi har en fast og forutsigbar turnus i bunn, men samtidig stor fleksibilitet rundt skole, eksamener, idrett og andre aktiviteter. Det fungerer godt for både de unge og bedriften.
Hun tror det blir langt vanskeligere å opprettholde denne fleksibiliteten hvis deltidsansatte skal ha overtidsbetaling fra første time utover avtalt arbeidstid.
– Mange unge ønsker nettopp å kunne plukke ekstravakter og tjene penger ved siden av skole og studier, og restaurantbransjen er samtidig helt avhengig av denne arbeidskraften, sier hun.
Norge trenger flere i jobb, ikke færre
I en tid der 700 000 står utenfor arbeidslivet må vi ikke heve terskelen for å flere i arbeid. Reiselivsnæringen er en av landets viktigste inkluderingsarenaer. Næringen gir arbeid til mange som ikke kan eller ønsker å jobbe heltid, men som ønsker muligheten til å jobbe ekstra i perioder der det passer.
– Dersom deltids- og merarbeid blir dyrere og mer krevende å administrere, kan resultatet bli færre muligheter for nettopp de menneskene arbeidslivet trenger flere av, ikke færre av. Det vil være et paradoks dersom en regelendring som skal styrke arbeidstakernes rettigheter, i praksis fører til at færre får muligheten til å delta i arbeidslivet, understreker Kristensen.
