– Vi må invitere verden til å spise hos oss

Skrivegruppen for nasjonal reiseliv-eksportsatsing inviterte restaurantbransjen til innspills-møte i Næringslivets Hus, onsdag 17. januar. Målet var å diskutere hva som kan bidra til økt måltidsturisme til Norge. Bakgrunnen er at reiselivet tidligere i år ble valgt som en av de nasjonale eksportsatsingene. 

Ifølge Menon Economics, genererte serveringsbransjen nesten 80 milliarder kroner i omsetning i 2023. Det er spådd at den totale omsetningen fra norsk reiseliv vil overgå 330 milliarder kroner innen 2030. Servering vil spille en stor rolle i denne veksten, med en forventet omsetning på 98 milliarder samme år. Dette gjør serveringsbransjen til det segmentet i reiselivet som forventes å vokse mest i løpet av dette tiåret.

Bent Stiansen, mesterkokk og eier av Statholdergaarden, understreker viktigheten av mat som en sentral del av den norske reiselivssatsingen.

– Er det noe folk skal ha når de kommer til Norge så er det mat. Nordisk gastronomi skal være en overbevisende grunn til å besøke Norge, sier Stiansen.

Satse på verdens middelklasse 

Kristin Krohn Devold, administrerende direktør i NHO Reiseliv innledet møtet med å peke på serveringsbransjens avgjørende rolle i eksportsatsingen:

– Vi må doble antallet utenlandske gjester som kommer hit, og restaurantene er en stor og viktig del av dette. Vi har en fantastisk kvalitet på det norske restaurantprodukt, men vi må bli enda flinkere til å markedsføre det norske måltidet basert på lokale råvarer, uttaler Krohn Devold.  

Nasjonalt eksportråd har anbefalt at den foreslåtte eksportsatsingen bør ta for seg «highend»-segmentet eller såkalte kjøpesterke turister. Bransjen ønsker at det skal være åpent for flere.

– Vi må satse på verdens middelklasse. De ønsker å bo, oppleve og ikke minst, nyte god mat, sier Krohn Devold.  

Kokkens posisjon

Arne Sørvig, daglig leder i Bocuse d’Or Norge, fremhever kokkens internasjonale rolle som ambassadører for norske råvarer og kultur.:

– I tillegg til å representere seg selv og egne restauranter når de reiser ut i verden, så forteller de om råvarer og stedet de kommer fra. Dette gjør de til fantastiske representanter i en eksportmarkedsføring.   

Sørvig foreslår konkrete tiltak som lønnsstøtte til restauranter når kokkene skal delta i nasjonale og internasjonale konkurranser, kokkestipend, økte midler til markedsføring av det norske restaurantproduktet, justering av arbeidsgiveravgift på tips og reduksjon i serveringsmoms.

– Hvis vi skal være konkurransedyktig internasjonalt så må vi ha merverdiavgift på europeisk nivå. Den må ned til 15 prosent.  

Kunnskap og kompetanseheving blant ansatte og kokker fremheves som avgjørende for bransjens suksess. Utvikling av utdanning, fag og status er nøkkelfaktorer. – For å doble innsatsen, trenger vi flere, dyktige fagfolk, sier Krohn Devold.

Mer penger til markedsføring 

Markedsføring identifiseres som en kritisk faktor, også det å markedsføre Norge internasjonalt når det er lavsesong. Det er et betydelig behov for ressurser til markedsføringsarbeidet, og samarbeid med andre store aktører og næringer, som Innovasjon Norge, Visit Norway og Sjømat Norge, fremheves som essensielt. 

– Restaurantene besitter ikke betydelige markedsføringsressurser, derfor er det avgjørende å kunne samarbeide med andre betydningsfulle aktører for å fremme Norge og norsk mat. Informasjon og kampanjer må være nøye koordinert og støtte opp om det de norske restaurantene representerer, avslutter Sørvig.