I forslaget til statsbudsjett for 2022 er det flere positive nyheter for reiselivet, men det anerkjenner ikke krisens varighet, og de konsekvensene pandemien vil ha for reiselivet i lang tid.
─ Det som er svært gledelig er at regjeringen har lyttet til bransjens ønske om kompetanseheving og videreutdanning av reiselivsansatte. Men dette statsbudsjettet anerkjenner ikke krisens varighet for næringen, og de konsekvensene pandemien vil ha for reiselivet i lang tid, sier Kristin Krohn Devold, administrerende direktør i NHO Reiseliv.
─ Det er skuffende at regjeringen fastsetter markedsføringsmidlene på nivået før pandemien, i en tid der vi trenger massiv innsats for å hente tilbake utenlandske gjester som utgjør hele 1/3 av kundemassen. Videre er det skuffende at flypassasjeravgiften gjeninnføres i en tid der flybransjen ligger nede, og særlig Nord-Norge rammes fordi flytransport ofte er eneste reelle alternativ, fortsetter Krohn Devold.
─ Vi mangler fortsatt utenlandske gjester og det vil ta lang tid å få dette markedet tilbake. Det reiselivet trenger nå er økte midler til profilering, ikke før-pandemi-nivå, og at det legges til rette for å få fart på utenlandstrafikken snarere enn å begrense den ved å gjøre det dyrere å feriere i Norge, fortsetter Krohn Devold.
Regjeringen foreslår å videreføre utdanningsmidlene for permitterte og medarbeidere ut 2022. Det har vært stor interesse for bransjeprogrammet for reiseliv, med ulike kompetanse- og videreutdanningskurs som ble gjennomført i 2020 og 2021.
─ Bransjen er svært opptatt av kompetanseheving og har blitt enda mer opptatt av dette som en konsekvens av pandemien. Restauranter og reiselivsbedrifter vil satse enda mer på sine ansatte med mulighet for kompetansepåfyll og videreutdanning, for å styrke næringens anseelse og gjøre det enda mer attraktivt å jobbe i reiselivet. Kompetanse står høyt på regjeringens agenda, og vi vil gi ros for at de har lyttet til bransjens ønske om å videreføre dette viktige programmet, avslutter Krohn Devold.
Videre foreslår regjeringen å bruke 149,5 millioner kroner til fleksibel utdanning, noe som tilsvarer en økning på ca. 50 millioner kroner sammenliknet med 2021. I tillegg foreslår regjeringen å videreføre tilskuddet til ordningen Fagbrev på jobb. Ordningen er ment for personer som er i lønnet arbeid, men mangler den formelle kompetansen. Dette er et viktig tiltak for å øke andelen faglærte til bransjen.
Kampanjen for å øke rekrutteringen til restaurant og matfag, for å realisere målet om at Norge skal bli en matnasjon, har ikke fått midler i statsbudsjettet 2022.
─ Vi fikk 2 millioner til denne viktige kampanjen i revidert nasjonalbudsjett i år, men løftet om videreføring av kampanjen de neste fem årene er ikke fulgt opp. Her må den nye regjeringen levere på det som er lovet, sier Krohn Devold.
Viderefører ikke ekstra bevilgninger til markedsføring
Regjeringen bevilger 181,5 millioner kroner til markedsføring av Norge. Det er en reduksjon på 51,5 fra 233 millioner som ble særskilt bevilget til markedsføring under pandemiåret 2021. Det vil si nivået er det samme som før pandemien, men NHO Reiseliv-direktøren understreker at det vil ta flere år å få tilbake det utenlandske markedet:
─ Økte markedsføringsmidler er et viktig tiltak i gjenåpningsfasen, for å kunne posisjonere Norge som en bærekraftig destinasjon i viktige markeder etter pandemien. Konkurransen om reisende kommer til å bli beinhard i årene som kommer, som fører til et økt profileringsbehov. Nå setter vi vår lit til at den nye regjeringen anerkjenner behovet for økt profilering av Norge, og øker fremfor å redusere bevillingene til markedsføring, sier Krohn Devold.
Det er positivt at Enova, som skal redusere klimautslippene fra innenlands transport, får en økning på 68 millioner fra 2021. Pengene herfra har i hovedsak blitt brukt til å elektrifisere busser inkludert turbusser og batterier og landstrøm til båter. Videre bevilger regjeringen 40 millioner til innkjøp av el-ferger. Imidlertid er det ønskelig med større fart for grønn omstilling enn dette budsjettet leverer, og vi har forventninger til ny regjering.
─ Dette er viktige fremskritt mot grønnere transportløsninger, og det er positivt at det ikke kuttes i elbil-fordelene, men vi vil ha enda mer fart på omstillingen og sterkere stimuli for grønn, innenlands persontransport; elektrifisering av buss, ferger og passasjerfartøy. Vi skal ha et grønt reiseliv i Norge og da må vi ha sterkere stimuli for å oppnå det, sier Krohn Devold.
NHO Reiseliv-direktøren reagerer på at regjeringen gjeninnfører flypassasjeravgiften fra og med 1. januar 2022:
─ Regjeringen skrotet flypassasjeravgiften i 2020 som et viktig krisetiltak, men dette burde vært videreført ut 2022. Flybransjen er langt ifra tilbake til normal drift, og det siste vi trenger nå er dyrere reiser til Norge. Det tar tid å gjenreise luftfarten. Norsk reiseliv opererer i et internasjonalt marked. Ekstra kostander på transportleddet kan vri etterspørselen over til konkurrenter i andre europeiske land. For reiselivet i Nord-Norge, som er helt avhengig av utenlandske turister i vintersesongen, er dette svært dårlige nyheter, fortsetter Krohn Devold.
Flypassasjeravgiften gjeninnføres fra 1. januar 2022 med satser på 80 kroner per passasjer for flygninger med sluttdestinasjon i Europa og 214 kroner per passasjer for andre flygninger. Satsene tilsvarer de som gjaldt før flypassasjeravgiften ble avviklet, men er prisjustert til 2022-nivå.
Regjeringen viderefører reiselivsmomsen på 12 prosent. Regjeringen reduserte momsen til 6 prosent som et midlertidig krisetiltak i 2020, men momsen ble satt opp igjen til 12 prosent fra og med 1. oktober 2021. NHO Reiseliv har lenge krevd samme moms for restaurant og take-away, men der kom det ingen endringer.
─Det vil ta lang tid for disse bransjene å komme tilbake til normalen. Senterpartiet har programfestet å senke momsen permanent, og vi forventer at de kjemper igjennom dette i den nye regjeringen, sier Krohn Devold.
─ Den midlertidige momsreduksjonen burde vært videreført ut året, og vi ber den nye regjeringen ta grep for å sikre en lavere moms i gjenreisningsperioden, fortsetter Krohn Devold.
I forslaget til statsbudsjett for 2022 foreslår regjeringen en lettelse i verdsettelsesrabatten i formuesbeskatningen for bedriftene på 50 prosent (opp fra dagens 45 prosent).
─ Dette er positivt for det betyr lavere formueskatt for frittstående distriktshotell og reiselivsbedrifter med egen bygningsmasse. Sparekontoene til reiselivsbedriftene er nå tom og formuesskatten må betales selv om hotellene går med store tap, sier Krohn Devold.
Formuesskatten ble anerkjent som en ekstra belastning for de frittstående hotellene av stortingets flertall med de borgerlige og Senterpartiet da Stortinget behandlet reiselivsmeldingen i 2017. Til tross for lavere skatteprosent de siste årene har hotellene betalt økt formuesskatt på grunn av økt verdsettelse av hotellbygningene.
─ Vi skulle helst sett at formueskatten ble fjernet helt, men dette går i riktig retning. Vi forventer at Senterpartiet vil slåss for at dette blir stående, og bidrar til at norskeide hotell og reiselivsbedrifter får redusert formuesskatt i neste stortingsperiode, avslutter Krohn Devold.
Get-together-samlingen under NHO Reiselivs årskonferanse på Hamar byr på det beste som Innlandet har å by på. På scenen kommer en stor musikalsk overraskelse. Dette vil du ikke gå glipp av!
Bent Stiansen hedres med Bocuse d'Or Norges ærespris for et sterkt livslangt engasjement for norsk gastronomikultur.
Fellesforbundet og NHO Reiseliv, og Parat og NHO Reiseliv, kom i mål med meklingen for hotell- og restaurantnæringen etter 11 timers mekling på overtid.