Speilsalen ligger stille. Under de store krystallysekronene står de runde bordene dekket med hvite duker, og stolene i dueblå fløyel venter på kveldens gjester. Veggene er malt med landskap i grått og lilla, med trær, skyer og stille vann. I de høye, buede speilene som har gitt salen navnet, gjentar rommet seg selv.
Innerst i salen skinner en lang marmorbenk. Bak tre lukkede dører ligger kjøkkenet. På benken stables tallerkener, og en kokk gjør klart til kvelden.
Midt i dette står Håkon Solbakk. Han utveksler noen ord med en kollega. Praten virker lett og uanstrengt.
Veien hit startet nærmest ved en tilfeldighet. Da han skulle velge linje på videregående, sto han på et vippepunkt.
– Jeg var alltid glad i å lage ting da jeg var ung gutt. Alt fra ting i treverk til mat, sier han. Det var muligheten til å jobbe kreativt som trakk.
Fra lærling til landslaget
Håkon tok læretiden på Rica Nidelven i Trondheim, som hotellet het den gang, og ble der i rundt fem år. Deretter var han med på å starte restauranten Nordøst. I samme periode kom han med på kokkelandslaget, der han ble i seks år.
Konkurranselivet har satt spor: – Jeg er veldig opptatt av struktur, orden og renslighet. Ting skal ha sin faste plass, og jeg liker å ha kontroll på omgivelsene.
Håkon Solbakk liker å ha kontroll på omgivelsene. Det har han tatt med seg fra mange år på kokkelandslaget.
Foto: Helene Marie Myrstad | NHO ReiselivHøsten 2019 fikk han tilbudet om å bli kjøkkensjef i Speilsalen, noen måneder etter at Britannia hadde gjenåpnet.
– Jeg sa at jeg skulle tenke meg litt om. Men egentlig hadde jeg bestemt meg for å si ja med en gang, sier han med et smil.
Fine dining var noe som manglet på merittlisten. Han hadde alltid drømt om å jobbe på en Michelin-restaurant. Bare noen måneder etter at han begynte, fikk Speilsalen sin første Michelin-stjerne. Og den har de beholdt siden.
I 2023 ble han Executive Head Chef. Nå har han også ansvaret for serveringen, i tillegg til økonomi, ansettelser og de store strategiske valgene.
Roen kommer med repetisjonene
Spør du Håkon hva erfaringen har gitt ham, er svaret: en trygghet i faget. Han vet hva han driver med, stoler mer på egne vurderinger og lar seg ikke lenger stresse av det som tidligere kunne skape uro.
– Jeg blir mindre stresset nå enn før. Det har jeg lært mye av, spesielt etter at jeg begynte i Speilsalen, sier han.
Her kommer kokkene tett på gjestene. Håkon presenterer rettene i salen og holder briefer for teamet før service.
– Det var jeg ikke så komfortabel med i starten. Men etter mange, mange repetisjoner blir du plutselig ganske komfortabel med å snakke blant folk.
Det samme gjelder kreativiteten.
– Når du jobber mye med å utvikle nye retter og konsepter, er det litt som en muskel. Den må trenes for at du skal bli god.
Ingen tro på kjefting
Inne på kjøkkenet er det stille. Kokkene står på rekke og rad, hver ved sin stasjon og med hver sin oppgave. En av dem skreller en appelsin, konsentrert og uten hast. Det er få ord og mye presisjon, akkurat slik man kanskje forventer på et Michelin-kjøkken. Likevel er stemningen lun og trygg, og ingen hever stemmen.
Stille og konsentrert arbeid på kjøkkenet i Speilsalen på Britannia Hotel.
Foto: Helene Marie Myrstad | NHO ReiselivGjennom karrieren har Håkon sett mange typer ledere. Selv har han valgt en tydelig, men rolig linje.
– Folk må få muligheten til å utvikle seg uten et enormt press fra toppen.
På kjøkkenet jobber kokker fra Frankrike, Italia og Hellas side om side. Erfaringen går begge veier.
– Alle har ulik bakgrunn og kan forskjellige teknikker. Det er ekstremt mye man kan lære av hverandre, så vi lærer noe nytt hele tiden.
Drive fremfor motivasjon
Med ansvar for et stort team er Håkon opptatt av hva som faktisk får mennesker til å prestere over tid. For ham handler det mindre om motivasjon og mer om innstilling.
Energien henter han utenfor jobben. Han jakter, trener, går på ski og er mye ute i naturen.
– Det er viktig å ha en balanse mellom jobb og fritid, sier han.
Nøkkelen til å bli i yrket er genuin interesse, mener han. Gode kolleger, et fag du liker og gjestene veier opp for arbeidstidene. Og på et hotell er mulighetene mange.
– Vi har folk som hopper mellom avdelingene. Starter du som kokk eller servitør, er det uendelige muligheter.
Neste steg har han ikke tid til å tenke på. Han har for mange prosjekter i gang.
– Jeg skal bli her til jeg dør. Eller til jeg blir pensjonist, da, sier han småironisk.
For selv etter 17 år i faget er han ikke ferdig.