Damp stiger fra grytene, og lyden av kniver som treffer fjøl blander seg med små beskjeder mellom kokkene. Kjetil smaker raskt på en saus, justerer litt krydder og sender gryta videre. Det er travelt, men han virker uanstrengt.
Han er assistrende kjøkkensjef på Brasserie France i Oslo.
– Halve livet har jeg tråkket på denne eikeparketten og laget mat, sier han og ler.
Han kom inn i bransjen nærmest ved en tilfeldighet. At det skulle bli et helt liv, hadde han ikke sett for seg.
En jobb man kan vokse, og bli i
For Kjetil handler ikke jobben bare om mat, men om mennesker, øyeblikk og fellesskap.
– Det er hele konseptet – mat og vin, det å sitte rundt et bord og kose seg. Å få gi det videre til folk, det er motivasjonen min. Og så har jeg ålreit arbeidstid, så jeg får kombinert det med familieliv.
Da han fikk barn nummer to, var han i ferd med å gi seg. Han tok en prat med sjefen og sa at det ikke gikk lenger. – Jeg husker det veldig godt. Jeg sa rett ut: "Dette orker jeg ikke mer". Og så sa han bare: "Kan ikke du ta dagskift?" De tilrettela, og det gjorde at jeg kunne bli.
Han blir stille et øyeblikk.
Den roen som kommer med åra
På kjøkkenet koker det ofte. Gjestene venter, timingen må sitte, og små feil kan eskalere fort. Men Kjetil tar det med knusende ro.
– Når du blir voksen nok, slutter du å stresse over de samme tingene. Du blir roligere, mer rutinert. Jeg kan gjøre mye i blinde – det gir tempo og presisjon.
Det er nettopp da han er til mest hjelp: når det brenner, og tempoet er høyt.
– Se for deg et selskap på førti gjester, og så glemmer du å ta ut kjøttet i tide. Da går det veldig galt, veldig fort. Du må enten redde det du har, eller finne en annen løsning – kjapt. Det er de situasjonene man husker. Ikke de peneste tallerkenene.
Han er også blitt en støtte for yngre kolleger.
– Vi står ofte i krevende situasjoner med flinke folk som ikke har samme erfaring. Jeg tror det betyr noe at jeg ikke så lett lar meg vippe av pinnen.
Kunnskap går i arv
Kjetil er tydelig på én ting: Alt han kan, har han lært av andre.
– Stort sett eldre kolleger jeg har sett opp til. Sånn skal det være. Vi lærer av hverandre, og så gir vi det videre.
For ham er kokkeyrket fortsatt både sosialt og givende.
– Det er et veldig morsomt yrke. Man har det mye moro med folk man liker godt. Og så lærer man hele tiden – særlig når det går gærent. Det er da du vokser mest.
