– Det kommer til å bli en statue av deg utenfor Britannia

Tonje Hilmo Stensås smiler med hele ansiktet. På den svarte jakken glinser Britannias gullnål, og på navneskiltet står det bare «Tonje».

Latteren hennes smitter, og det er lett å føle seg vel i hennes selskap. Hun har da også lang trening. Hun var bare tenåring da hun begynte på Britannia Hotel i Trondheim.

Høsten 1998 fikk hun jobbe helger som stuepike på hotellet. Hun gikk fortsatt på videregående, og faren hadde hjulpet henne med å få en arbeidsuke på hotellet den våren.

– Det het i alle fall stuepike den gangen. I dag heter det sikkert værelsesbetjent eller noe sånt, sier hun.

Etter et studieopphold i Spania kom hun tilbake og tok en bachelor i reiselivsledelse på BI ved siden av jobben. Da begynte det å krible.

– Jeg hadde lyst til å gjøre mer enn bare å jobbe som stuepike. Så jeg gikk i resepsjonen og spurte om de hadde en ledig jobb til meg.

Det hadde de. Siden har hun vært innom resepsjon, økonomikontor, booking og kurs og konferanse. Da hun kom tilbake fra fødselspermisjon i 2012, ble hun avdelingsleder på bookingavdelingen og fikk ansvar for revenue management.

Stengt i tre år

I 2016 stengte Britannia for totalrenovering.

– Den dagen vi stengte, det var brutalt. Det var som å miste familien sin, sier hun.

Hun trodde aldri hun skulle tilbake, og ble resepsjonssjef på Scandic Hell. Så ringte telefonen. Konferansesjefen hun hadde jobbet tett med i mange år, skulle tilbake til det nye Britannia, og han ville ha henne med på laget.

– Det hadde jeg aldri trodd skulle skje. Det var som å komme tilbake til familien sin igjen.

Den 1. april 2019 begynte hun som NK-konferansesjef. Alle de fire som jobbet fast i kurs- og konferanseavdelingen fra åpningen, er der fortsatt.

Gjester og tall

Da pandemien kom og det ble langt færre gjester, ville Tonje ha mer å gjøre. Hun spurte om hun kunne avlaste økonomiavdelingen. I dag jobber hun 60 prosent der og 40 prosent på kurs og konferanse.

– Jeg er kanskje en litt rar kombinasjon av et menneske. Jeg er veldig glad i å være blant gjester og ansatte. Og så elsker jeg å dykke ned i tallene og få to streker under svaret, sier hun.

– Jeg er kjempeheldig. Jeg får holde på med de to tingene jeg elsker mest i hele verden.

Ingen som har dødd

Erfaringen bruker Tonje aktivt når hun tar imot nyansatte. Det viktigste budskapet er at de ikke må være redde for å gjøre feil.

– Selv om jeg har vært her i snart 30 år, gjør jeg fortsatt feil. Det meste kan rettes opp igjen. Jeg pleier å si til de nye at det er ingen som har dødd.

Selv innrømmer hun at hun lider av flink pike-syndrom. Her er det de unge kollegaene som har lært henne noe.

Misfornøyde gjester takler hun også annerledes i dag. Britannia har en egen leveregel for det: Lytt, forstå, svar, utfør.

– Jeg kjenner igjen følelsen av å stå overfor noen som ikke er fornøyd. Men der har jeg mye mer ro nå. Jeg klarer fortere å se løsninger som kan snu situasjonen.

En statue utenfor Britannia

Hva har fått henne til å bli? Folk som har trodd på henne, svarer hun. Og at hun selv har vært litt fremoverlent. I fjor tok hun et årsstudium i regnskap ved NKI.

– Mulighetene kommer ikke dekket på et bord. Men jeg har hatt folk rundt meg som har dyttet meg litt over kanten, sier hun.

Andre jobbtilbud har hun takket nei til. Kollegaene er blitt hennes nærmeste venner.

Hun har ingen planer om å gå noe annet sted.

– Mamma sier alltid at det kommer til å bli en statue av meg utenfor Britannia når jeg blir pensjonert. Det er her jeg hører hjemme.