NHO Reiseliv og NHO Service og Handel vurderer sammenslåing

Fra venstre: Kårstein Eidem Løvaas, styreleder i NHO Service og Handel, Mona Jacobsen Saab, president i NHO Reiseliv og Ole Erik Almlid, adm. direktør i NHO. Foto: NHO Reiseliv

NHO Reiseliv og NHO Service og Handel skal sondere muligheten for å slå seg sammen. Målet er styrket medlemstilbud og økt politisk gjennomslagskraft.

Sammen vil de i så falbli den desidert største landsforeningen i NHO målt i antall bedrifter. Cirka én av tre av de 34.000 medlemsbedriftene i NHO-fellesskapet vil tilhøre den nye tjenestenæring-foreningen.  

Arbeidet skal være sluttført i løpet av 2026 – og en fusjonert organisasjon vil tidligst kunne etableres 1. januar 2027.

Reiseliv og service og handel har det til felles at de alle er nøkkelnæringer i byer og lokalsamfunn over hele Norge. Disse bedriftene, som matvarebutikker, overnattingssteder, kaféer, utesteder, renholdsbedrifter, vekterselskaper, bemanningsbyråer, inkluderingsbedrifter og frisører, spiller en avgjørende rolle i folks liv. De representerer både viktige arbeidsplasser og et tjenestetilbud som innbyggere, offentlig sektor og næringsliv er avhengige av. 

Tjenestenæringene blir viktigere 

– Tjenestenæringene i Norge vokser raskt og blir stadig viktigere. Ved å forene krefter i én landsforening, kan vi utvikle en organisasjon som er bedre rustet til å støtte bedriftene i en tid med store endringer. Tjenestenæringene trenger en stor organisasjon som representerer bedriftene, og som med selvtillit kan ta plass ved bordet når kursen for norsk samfunns- og næringsliv settes for tiårene som kommer, sier president Mona Jacobsen Saab i NHO Reiseliv. 

Sammenslåingsprosessen er satt i gang med et ønske om å skape en sterkere landsforening som gir merverdi for medlemmene, ikke med formål å redusere kostnader.  Nedbemanninger er ikke en del av denne prosessen. 

– Våre medlemmer står overfor mange av de samme utfordringene. En sammenslåing vil kunne gi oss større kraft til å påvirke politisk og styrke verdiskapingen i Norge. Ingen bedrifter skal føle seg mindre sett i en større organisasjon. Tvert imot ønsker vi å styrke arbeidet mot den enkelte bransje, sier styreleder Kårstein Eidem Løvaas i NHO Service og Handel. 

De peker begge på at Norge står i en brytningstid og at utfordringene fremover er mange. Kamp om arbeidskraft, klimaendringer, geopolitisk usikkerhet og reduserte inntekter fra petroleums-næringen er blant disse. I dette bildet vil en kraftfull organisasjon for tjenestenæringene der det er mange små og mellomstore bedrifter, kunne bli viktig.  

Jeg tror det er positivt om små og mellomstore bedrifter i hele landet får et enda tettere samarbeid, sier Krohn Devold. Foto: NHO Reiseliv | Oda Hveem

Behandles på generalforsamlinger 

Administrerende direktør i NHO Ole Erik Almlid er positiv til sonderingene. 

 En større og sterkere landsforening kan gi tjenestenæringene en sterkere posisjon i norsk arbeidsliv, med større påvirkningskraft. Dersom denne sammenslåingen blir vedtatt, blir dette den landsforeningen i NHO-familien med flest bedrifter, sier Almlid. 

Intensjonsavtalen markerer starten på en sonderingsprosess som skal involvere medlemmer, tillitsvalgte og ansatte.  

Det er styrene i NHO Reiseliv og NHO Service og Handel som har tatt initiativ til sonderingene, og forslaget vil bli behandlet og besluttet av medlemsbedriftene på de respektive generalforsamlingene høsten 2026.  En eventuell sammenslåing vil tre i kraft fra 2027.  

– Tror det er positivt med enda tettere samarbeid

Administrerende direktør i NHO Reiseliv Kristin Krohn Devold er positiv til sonderingene.

 Dette er en spennende mulighet. Vi skal bruke 2026 på å sikre at medlemmene våre kommer enda bedre ut av det når det gjelder medlemsfordeler og hjelp og støtte til det de trenger. Jeg tror det er positivt om små og mellomstore bedrifter i hele landet får et enda tettere samarbeid, sier Krohn Devold. 

 

Spørsmål og svar om sonderingsprosessen

Hva innebærer intensjonsavtalen?

Styrene i NHO Reiseliv og NHO Service og Handel har besluttet å sondere mulighetene for en sammenslåing, hvor ambisjonen er å slå sammen partene til én landsforening som representerer Norges tjenestenæringer (service, handel og reiseliv).  

Arbeidet skal skje gjennom en styringsgruppe, prosjektgrupper og arbeidsgrupper. De respektive styrene og ansatte i de to landsforeningene vil bli involvert i prosessen.  

Ambisjonen er å ferdigstille prosessen innen utgangen av november 2026.  

Hvorfor vurderer man en sammenslåing?

Målet er enda bedre hjelp til medlemmer og større politisk gjennomslag i saker som er viktige for medlemsbedriftene.  

Vi er kommunens beste venn. Vi representerer vekteren i døra, restauranten på hjørnet, de som gjør rent på skolene og serverer i kantiner rundt om i landet. Vi er norsk samfunnsberedskap som sørger for matforsyning, beredskapshoteller, sikrer rassteder eller gjør smittevask.

Vi er næringer som inkluderer og gir sjanser til de som ellers ville stått utenfor. Vi representerer hundretusenvis av arbeidsplasser og milliarder i verdiskaping; vi skaper levedyktige og levende samfunn.    

Tjenestenæringene trenger en stor organisasjon som representerer disse bedriftene. En Som med tyngde, slagkraft og representasjon reflekterer næringenes betydning for verdiskaping, økonomi og norske lokalsamfunn. Som med selvtillit kan ta plass ved bordet når kursen for norsk samfunn- og næringsliv settes for tiårene som kommer.   

Hva kan bli bedre?

Ved å forene krefter i én landsforening, kan vi utvikle en organisasjon som er bedre rustet til å støtte bedriftene i en tid med store endringer. 

Målet er å bygge et nytt, større fellesskap, som både forstår tjenestenæringenes særpreg og taler deres sak – og som gir grunnlag for bedre medlemstjenester, sterkere bransjeidentitet, tettere oppfølging og økt politisk kraft. Mer hjelp – og større gjennomslag.  

En samlet landsforening skal bli en sterkere ressurs, og gjøre hverdagen bedre, for medlemmene. Det gir oss forutsetninger for:  

  • Større næringspolitisk kraft og tyngde. Ved å samles blir vi et naturlig hjem for alle bedrifter i disse næringene. Vi får en stemme som ikke kan ignoreres.  
  • Utvikling av flere og bedre medlemstjenester for bedriftene vi organiserer; vi legger til rette for større fagmiljøer; og vi får et solid fundament for videre rekruttering og vekst.    
  • En tydeligere stemme til privat næringsliv og små og mellomstore bedrifter (SMB). Vi representerer det private næringslivet og SMB i hele Norge. Betydningen av disse må komme tydeligere frem. Den stemmen kan vi være. 

I antall medlemmer, årsverk og omsetning vil vi sammen få en posisjon og representasjon i NHO-fellesskapet som gir forutsetninger for gjennomslag på et nivå vi ikke har i dag – inkludert en tyngre stemme i samtaler om tariff og partssamarbeid.  

Hva har landsforeningene felles?

Medlemsbedriftene i tjenestenæringen holder liv i by og bygd. Både reiseliv-, handel og servicenæringene er arbeidsintensive næringer. Det er mange små og mellomstore bedrifter blant medlemmene. Bedriftene er viktige inkluderingsarenaer i norsk arbeidsliv.  

I en felles organisasjon kan man utnytte felles kompetanse på tvers av sektorer, men fortsatt bevare bransjespesifikk tilpasning.  

Hvordan vil det påvirke tilbudet til medlemmene?

Målet er enda bedre hjelp til medlemmer og større gjennomslag i politiske prosesser. Vi skal se på om vi kan jobbe smartere sammen, og dermed kan gi enda bedre støtte og tjenester til medlemmene.  

Medlemmer vil beholde de tjenester og tilbud de har i dag, og det vil utvikles nye medlemsfordeler.  

Tjenestenæringen er i sterk vekst og vil utgjøre en større del av norsk verdiskaping i årene fremover. En samlet forening for hele tjenestesektoren vil bli NHOs største, målt i antall bedrifter. En større og bredere medlemsbase gir økt gjennomslagskraft i saker som er viktig for medlemsbedriftene.  

Samordning av ressurser på politikkutvikling, kommunikasjon, analyse og medlemsservice vil kunne gi mer verdi for medlemmene. 

En samlet organisasjon kan gi en sterkere og mer enhetlig stemme fra de store tjenestenæringene.  

Hvor stor er sjansen for at det faktisk blir gjennomført?

Begge parter går til sonderingen med mål om lykkes med en sammenslåing.

Prosessen vil vise om det er mulig å finne en løsning som medlemsbedriftene i begge landsforeningene er fornøyd med. Men det er helt klart ambisjonen at dette skal lykkes. 

Det er medlemmene som beslutter om det vil bli ensammenslåing. Det skjer på generalforsamling i de to landsforeningene. Etter planen vil det skje i november 2026. 

Hvor stor blir en eventuell ny landsforening?

I medlemstall vil den bli den største landsforeningen i NHO-systemet. Den vil hnærmere 11.000 medlemsbedrifter og representere 125 000 årsverk.  

Er dette en del av NHOs kostnadsreduksjon og sluttpakker?

Nei, dette har ikke sammenheng med prosessen med kostnadsreduksjon og sluttpakker som nå skjer i NHO sentralt. 

Sammenslåingsprosessen er satt i gang med et ønske om å skape en sterkere landsforening som gir større verdi for medlemmene. 

Formålet er ikke å kutte kostnader, men å utvikle enda sterkere fagmiljøerbedre tjenester og større politiske gjennomslag.  

Hva skjer med bransjene?

Bransjene blir enda viktigere i en større organisasjon som samler bredere. Både i Service og Handel og i Reiseliv er bransjeidentitet noe som trekkes frem som avgjørende for medlemmene, og for gjennomslag. 

Hva skjer med NHO Reiselivs regionforeninger?

Reiseliv, service og handel er forutsetningen for levende lokalsamfunn. Vi er kommunens beste venn. Regional tilstedeværelse vil være viktig, også i en eventuell ny landsforening. 

Hvordan blir medlemmer involvert?

Det er styret som har tatt initiativ til sonderingene, og forslaget vil bli behandlet og besluttet på de respektive generalforsamlingene.  

Via sine styrerepresentanter sentralt (og for NHO Reiselivs del også regionalt) er medlemmene representert inn i sonderingsprosessen. 

I tillegg til de formelle fora skal dette arbeidet forankres hos medlemmene på en måte som gjør at de forstår rasjonalet bak, får anledning til å gi innspill til prosessen, og dermed får anledning til å ta større grad av eierskap til prosjektet. 

Hva er prosessen videre?

Vi skal bruke det neste året på en god sonderingsprosess. Det er mange tema som skal diskuteres, og vi skal bruke god tid på å finne gode løsninger.  

Arbeidet skal skje gjennom en styringsgruppe, prosjektgruppe og arbeidsgrupper. Styrene og ansattes representanter i de to landsforeningene vil bli involvert i prosessen.  

Forslaget vil bli behandlet og besluttet på de respektive generalforsamlingene. Planen er å ferdigstille prosessen innen utgangen av november 2026. 

Har du spørsmål eller innspill? Spør gjerne:

En kvinne med briller og mørk dressjakke. Foto

Avmeldingen er mottatt!

Din e-post: