Norsk filmproduksjon skaper store ringvirkninger og bidrar til markedsføring av Norge som et attraktivt reisemål. Derfor bør regjeringen tilrettelegge for mer film- og serieproduksjon til Norge.
NHO Reiseliv har lenge jobbet for en konkurransedyktig norsk filminsentivordning, for å få enda flere film-og serieproduksjoner til Norge. Med dagens ordning risikerer vi at filmproduksjoner velger andre land, der de er sikret økonomisk støtte til filmproduksjon:
Filmer og serier spilt inn i Norge, som viser frem den fantastiske naturen og kulturen vår, har en enorm markedsføringsverdi, understreker Kristin Krohn Devold. Foto: NHO Reiseliv
– Filmer og serier spilt inn i Norge, som viser frem den fantastiske naturen og kulturen vår, har en enorm markedsføringsverdi. Verdens turismeorganisasjon anslår at 2 av 10 reisende velger reisemål inspirert av film og serieuniverset. Dessuten skaper det store ringvirkninger for lokalt næringsliv, fordi filmproduksjoner fyller opp hotellsenger i lavsesong, og lokale leverandører settes i sving, sier Kristin Krohn Devold, administrerende direktør i NHO Reiseliv.
– At vi fikk en filminsentivordning i 2015 er vel og bra, men ordningen har en økonomisk ramme som er betydelig mindre enn etterspørselen har vist seg å være, og den er veldig mye mindre enn land vi naturlig konkurrerer mot, som Sverige, Island og Finland – som alle nå styrker sine ordninger. Nå må regjeringen tørre å satse på norsk film, og styrke dagens ordning. Vi kommer til å tape store inntekter dersom filmproduksjoner velger andre land istedenfor Norge, fortsetter Krohn Devold.
Ordningen vi har i dag er en refusjonsbasert ordning der film- og serieproduksjoner kan søke om å få tilbakebetalt inntil 25 prosent av dokumentert forbruk i Norge. Budsjettrammen for ordningen er på 41,3 millioner i 2023. NHO Reiseliv ønsker ingen ramme, slik at flere produksjoner får mulighet til å få støtte. Videre ønsker vi en automatisering av ordningen som utløser 25 prosent refusjon på penger brukt på film- og serieproduksjon i Norge.
– En ubegrenset og automatisert ordning vil føre til større forutsigbarhet for både norske og utenlandske filmproduksjoner, som da kan planlegge scener fra norske byer og natur, uten forbehold. Det betyr at regjeringen må ut med mer penger, men Norge vil gå i pluss fordi filmproduksjonene bruker 3 kroner i Norge på hver krone som gis via ordningen, forklarer NHO Reiseliv-direktøren.
Kulturminister Anette Trettebergstuen har uttalt at hun ønsker å bedre ordningen, og fikk nylig overlevert en rapport om videreutvikling av ordningen. Rapporten viser at en automatisk ordning har potensiale til å øke verdiskapingen og sysselsettingen generert av filmproduksjon i Norge betraktelig. Overraskende nok har konsulentene bak rapporten valgt å anbefale en ordning som kun gir 2,8 ganger økte inntekter, i stedet for 3,4 ganger som den automatiske ordningen vil kunne gi. Dette forklares med at arbeidsressurser og øvrig infrastruktur ikke er klar for å ta imot etterspørselen som vil øke ved en automatisk ordning.
– Dette forstår ikke norske filmprodusenter som sier de har mer enn nok kapasitet og gjerne skulle hatt mer arbeid. Vi vet at filmproduksjoner som har fått avslag, ser seg om etter andre lokasjoner for fremtidige prosesser. Nå må regjeringen ha tillit til filmorganisasjonene som sier at de er klar for en automatisert filminsentivordning nå, og tørre å satse på norsk film, avslutter Krohn Devold.
Støtten må økes i revidert nasjonalbudsjett, mener NHO Reiseliv.
En støtteordning for norske- og utenlandske film- og tv-produksjoner i Norge vil gi en unik markedsføringseffekt for norsk reiseliv.