Clarion Hotel The Hub står klare til å ta imot flyktninger som trenger arbeid

Nyhet, Jobb i reiseliv, Politikk

Publisert

KLARE TIL Å TA IMOT: André Schreiner, hotelldirektør ved Clarion Hotel The Hub, mener at reiselivsbedriftene har en viktig rolle når det gjelder inkludering av flyktninger i arbeidslivet fremover. - VI er klare til å ta imot, sier han.

Millioner av mennesker er på flukt fra krigen i Ukraina og i Norge ser vi at ankomsttallene øker. Clarion Hotel The Hub, sammen med mange andre bedrifter, står klare til å ta imot flyktninger som trenger arbeid.

— Vi er klare til å ta imot flyktningene og gi dem jobb. Naturligvis så vil vi ta hensyn til hvilken situasjon de kommer inn til oss i. Vi har mange stillinger, praksisplasser og mange forskjellige utdanningsløp. Det de kan forvente seg er et godt arbeidsmiljø der alle respekterer hverandre. Forskjellige nasjonaliteter og kultur er en del av hverdagen vår og som gjør at de vil komme inn i et kjent miljø; Vi har over 70 nasjoner fordelt på over 400 ansatte. 

Det sier André Schreiner, hotelldirektør ved Clarion Hotel The Hub, under ukens NHO-webinar “Hvordan sikre god integrering av flyktninger i arbeidslivet”.  

Han mener at reiselivsbedriftene har en viktig rolle når det gjelder inkludering av flyktninger i arbeidslivet fremover. 

Les mer: Har du jobb å tilby flyktninger? 

Kristin Krohn Devold, administrerende direktør i NHO Reiseliv. Foto: Oda Hveem.

NHO Reiseliv: Tilpasning av regelverk og flere språkkurs må på plass 

Utlendingsdirektoratet (UDI) har anslått at 30 000 flyktninger fra Ukraina kan komme til Norge i 2022. NHO Reiseliv, sammen med NHO sentralt, er opptatt av at nyankomne flyktninger blir tatt godt imot og får den hjelpen de har behov for, både til å få et sted å bo, helsehjelp, barnehager og skoler. Deretter må det legges til rette for at flest mulig kommer i arbeid eller utdanning.  

Administrerende direktør Kristin Krohn Devold i NHO Reiseliv, understreker at det er viktig at myndighetene, institusjoner og partene i arbeidslivet nå tilrettelegger for rask integrering av flyktninger gjennom kartlegging av kompetanse, matching av arbeidskraft, kontakter med arbeidslivet og andre relevante arbeidsoppgaver. Dette er viktige løsninger som vil bidra til å få fortgang på integreringsprosessen, ifølge Krohn Devold. 

— Vi vet at tusenvis av flyktninger fra Ukraina vil komme til Norge fremover. Vi vet at de skal få kollektiv beskyttelse og arbeidstillatelse og det vil være viktig å la de gå rett ut i arbeid. Det bør være mulig å få utstedt et D-nummer rett etter ankomst, eller kunne registrere seg hos politiet etter at de har kommet ut i jobb. I tillegg blir språkopplæring i norsk viktig, selv om mange kan engelsk. Vi har hørt at flere reiselivsbedrifter har fått avslag fra myndighetene på støtte til språkkurs i 2022 fordi midlene er brukt opp, og det før krisen slo ut. Jeg mener det er midler til språkkurs som må på plass. Bedriftene kan søke om midler til å få arrangert språkkurs og det er på disse søknadene de har fått avslag, sier Krohn Devold. 

Slik kan bedrifter hjelpe 

Det er mange måter bedriftene kan bidra på. Arbeidslivet kan tilby praksisplasser, arbeidstrening, ansettelser og andre måter å ta imot de som kommer på. 

Benedicte Hollen, avdelingsleder kvalifisering og arbeidsliv, Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (Imdi) utfordrer bedriftene til å stille arbeidsplassen sin til disposisjon: 

— Gi arbeid til flyktninger, da selvsagt på helt like vilkår som alle andre. Og still din arbeidsplass til disposisjon som arena for kvalifiseringsløp for de som har behov for noe kvalifisering. 

Les mer: Har du jobb å tilby ukrainske flyktninger?

Ekstraordinært samarbeid på tvers av etater 

Hollen poengterer at en svært stor andel av den ukrainske befolkningen har gjennomført videregående opplæring og høyere utdanning. Mange har også tatt hele eller deler av utdanningen sin i utlandet. Og en relativt høy andel behersker engelsk.   

— Det er viktig at vi samarbeider om og gir ukrainske flyktninger muligheter for et godt og trygt liv i Norge. Jeg ber dere om å huske på at dere arbeidsgivere er helt sentrale i integreringen av alle innvandrere, og håper at det ekstraordinære engasjementet vi nå opplever, vil kunne komme også andre innvandrergrupper til gode. For deltakelse i arbeidslivet er nøkkelen til et bærekraftig samfunn med høy tillitt og medborgerskap og nøkkelen til inkludering og integrering, poengterer Hollen. 

Arbeids- og inkluderingsministeren har tidligere sagt at det skal utarbeides en veileder for arbeidsgivere som ønsker å bidra. Imdi og Nav vil samarbeide om dette og forankre arbeidet i Arbeidsgruppen, der arbeidspartene, blant annet NHO, er representert. Målet er å få til en god koordinering av integreringsarbeidet. Den skal særlig se på hvordan virksomheter kan stille opp og legge til rette for å gi flyktninger flere muligheter i arbeidsmarkedet. 

WEBINARET: André Schreiner, hotelldirektør ved Clarion Hotel The Hub, sammen med Andreas Tranøy, representant fra Norsk-Ukrainsk handelskammer, og Eva-Charlotte Stenset, senior kommunikasjonsrådgiver i NHO. Webinaret ble streamet 31. mars. Foto: Skjermdump/ NHO.

Arbeidsgiverne som ønsker å ansette spenner bredt i bransjene 

Nav-kontorene opplever stor pågang fra bedrifter over hele landet som ønsker å bidra.  

— Vi ser at de arbeidsgiverne som tar kontakt, spenner bredt i bransjer. Det er alt fra fiskeindustri, landbruk, servering, IT, frisør, rengjøring, bygg- og anlegg og reiseliv. Det handler om både faglærte og ikke-faglærte stillinger og vi ser at flere ikke stiller andre språkkrav enn engelsk, spesielt nå oppimot sesongarbeid. Det er et flott engasjement og et flott utgangspunkt for at mange skal klare å komme raskt i jobb, forteller Kristin Kvanvig, seksjonssjef NAV. 

André Schreiner, hotelldirektør ved Clarion Hotel The Hub, ser etter flere kokker, servitører, IT-eksperter, teknisk personell og en rekke andre forskjellige faggrupper. 

— Alt fra ufaglærte som vi kan lære opp selv til faglærte. Vi har eksempelvis våre opplæringsprogrammer på både norsk og engelsk. Men vi har også veldig mange medarbeidere fra Øst-Europa som gjør at vi også kan ta imot folk som verken kan engelsk eller skandinaviske språk. Og det er viktig, sier Schreiner.  

— Det er flere ledige stillinger i Norge enn noen gang. Mange av de er i vår bransje da koronapandemien gjorde at veldig store deler av vårt arbeidsmarked forsvant. Derfor er vi klare til å ta imot folk og det gjelder ikke bare oss. Vi har mange kollegaer i bransjen som trenger flere ansatte i hele landet, så det er en flott mulighet når man får tillatelsen på plass til å kunne bosette mennesker over hele Norge. 

Les mer: Spørsmål knyttet til krisen i Ukraina, sanksjoner og besøkende til Norge

Myndighetene jobber med å tilpasse regelverket 

Nancy Herz, statssekretær i Arbeids- og inkluderingsdepartementet, informerer om at regjeringen ser på muligheter for å tilpasse regelverket slik at man skal klare å få flyktningene i jobb raskest mulig. 

— Vi har fått signaler fra både næringslivet, partene i arbeidslivet, fra de ulike direktoratene, fra kommuner og fylkeskommuner om at det er et behov for det. Vi kommer nå til å se på hva slags tilpasninger som må til for at det skal bli så fleksibelt som mulig og for at folk raskere skal kunne komme inn i jobb. Tiden foran oss er usikker og vil kreve mye av oss alle, men dette skal vi få til, sier hun.

Avmeldingen er mottatt!

Din e-post:

 

Meld deg på 1 nyhetsbrev: