Ny rapport: Foreslår registreringsplikt og tak på korttidsutleie

En ny rapport fra Husbanken viser at korttidsutleie i Norge i økende grad skjer som systematisk og inntektsdrevet virksomhet. Utleie av hele boliger, sekundærboliger og flere enheter per eier er blitt vanligere, og flere aktører opererer som overnattingsbedrifter uten å være underlagt de samme kravene som hotellene. 

–  Når boliger og bygårder i praksis drives som hoteller uten de samme kravene til sikkerhet, skatt og arbeidsvilkår, blir konkurransen skjev og lokalsamfunnene rammes, sier Ole Michael Bjørndal, direktør for næringspolitikk i NHO Reiseliv. 

Rapporten er bestilt av Kommunal- og distriktsdepartementet og bygger på intervjuer med 13 kommuner og sentrale aktører, deriblant NHO Reiseliv. Den peker på at korttidsutleie flere steder ikke lenger bare fungerer som et supplement, men har tydelige trekk av næringsvirksomhet. 

Har advart lenge 

NHO Reiseliv har i flere år etterlyst bedre regulering av korttidsutleie. 

I 2024 tok NHO Reiseliv og Fellesforbundet til orde for en nasjonal registreringsordning. Dette ble fulgt opp i et felles brev til regjeringen i oktober 2025, med forslag om registering av utleiedøgn, tydeligere grenser for lovlig utleie og bedre håndheving.  

– Korttidsutleie er et viktig supplement til det norske reiselivsproduktet og gjør også konkurransen mer skjerpet, men vi må ha et klart skille mellom privat utleie og næringsvirksomhet. Det er avgjørende både for lokalsamfunnene og rettferdig konkurranse i næringen, sier Bjørndal. 

Kraftig vekst de siste årene 

Korttidsutleie har vokst kraftig. I 2024 sto utleie via delingsplattformer for 8,3 millioner gjestedøgn i Norge, en økning på 150 prosent siden 2018. Markedsandelen er nesten doblet. 

Samtidig viser rapporten at konsekvensene varierer. Noen steder er korttidsutleie et supplement til det ordinære overnattingstilbudet. I pressområder påvirker det boligmarked, rekruttering og lokalsamfunn. 

– Dette er ikke lenger et marginalt fenomen. Korttidsutleie er blitt en tydelig del av reiselivsnæringen, og da må også regelverket henge med, sier Bjørndal. 

Presser boligmarkedet 

I flere kommuner trekkes boliger ut av det ordinære leiemarkedet. Det gir høyere priser og færre boliger til fastboende.  

Ansatte får jobb, men finner ikke bolig. Studenter presses ut av leiemarkedet, og lokalsamfunn mister fastboende. 

– Når ansatte ikke finner et sted å bo, rammer det hele lokalsamfunnet. Det bremser også utviklingen i reiselivet, sier Bjørndal. 

Kommunene ber om sterkere virkemidler 

Rapporten viser at kommunene etterspør tydeligere regelverk og bedre virkemidler for å håndtere utviklingen. 

Blant tiltakene som løftes frem, er klare kriterier for når korttidsutleie skal regnes som næringsvirksomhet, tydeligere regler for boplikt, sanksjonsmuligheter ved brudd og nasjonal registrerings- og rapporteringsplikt. Rapporten peker også på behovet for mulighet til å innføre døgnbegrensning, sonedifferensiering, begrensning i antall enheter per aktør og strengere regulering av korttidsutleie i sekundærboliger. 

– Det er særlig positivt at behovet for en nasjonal registreringsordning løftes frem. Det har vært et av våre viktigste krav og er en nødvendig forutsetning for treffsikker regulering, sier Bjørndal. 

Nå forventes oppfølging 

Kommunene er tydelige på behovet for endringer. Samtidig arbeider regjeringen med oppfølging av EUs regelverk for registrering av korttidsutleie, og en nasjonal høring er varslet. 

– Kommunene peker på hva som trengs. Nå forventer vi konkrete tiltak som sikrer rettferdig konkurranse og et boligmarked som fungerer, sier Bjørndal.