Firkantet behandling av lønnsstøttereglene

Nyhet, Politikk

Publisert

Illustrasjonsbilde, skjermbilde fra skatteetaten.no

Flere bedrifter får i disse dager beskjed om at de helt eller delvis kan miste lønnsstøtten for en eller flere måneder fordi det kun er det som står i a-meldingen for det gitte måned de kan bruke som grunnlag for å søke.

Dette er regler som ble vedtatt hurtig og uten ordinære høringer. Det har vært vanlig under pandemien at man foretar justeringer og sender underliggende etater nye signaler når man ser at dette midlertidige regelverket slår helt feil ut for bedrifter som har beholdt ansatte og betalt ut lønn, understreker Kjersti Aastad i NHO Reiseliv.

–  Mange medlemsbedrifter har tatt kontakt med oss fordi deres lønnsrutiner ikke passer inn i den firkantede formen som skatteetaten har valgt å bruke for å definere hva som er lønnsutgifter.  NHO Reiseliv har derfor sammen med NHO Service og Handel sendt et brev til finansministeren for å gjøre ham klar over hvordan reglene håndheves. Dette tror vi ikke var meningen da politikerne vedtok regelverket og vi håper de ønsker å rette opp i dette nå, sier politisk rådgiver Kjersti Aastad.  

Les brevet her: For streng håndheving av regler for lønnskompensasjon

Flere årsaker til at lønnsstøtten henger i en tynn tråd 

Det er flere årsaker til at bedriftene får beskjed om at lønnsstøtten de trodde de hadde krav på, og som fikk dem til å satse på valget om å beholde samtlige ansatte i bedriften til tross for nedstengning, henger i en tynn tråd: 

Eksempel 1:

En bedrift hadde utbetaling av feriepenger til flere ansatte i januar 2020 – som er referansemåned. 

Fordi saksbehandler ser på samlede lønnsutgifter i referansemåneden – og ikke kun det som er betalt ut som lønn for arbeid den måneden – får de beskjed om at reduksjonen i lønnsutbetalinger er for stor til at de kvalifiserer til støtte. De får beskjed om at regelverket ikke gir grunnlag for å avvike fra lønnsgrunnlaget i a-meldingen.

Vi mener dette ikke er i tråd med forskriftens § 3-3 (1), hvor det heter at "Som opptjent brutto lønn anses lønn som er opptjent i støttemåneden som kontantytelse, avgrenset til fastlønn, timelønn, fast tillegg, uregelmessige tillegg, helligdagstillegg, hyretillegg, honorar og tips."  

Eksempel 2:

Flere bedrifter betaler lønn på etterskudd og lønningsdagen er et par dager etter frist for innsending av a-melding, bortsett fra for desember, hvor lønn betales ut i slutten av mnd. for å få korrekt årsoppgave.

I deres a-melding for januar (med frist 5. februar) står det derfor at lønnsgrunnlaget er kr 0,- selv om lønn for januar er utbetalt 7. februar. En annen bedrift opplever å bli stengt ute fordi de er en sesongbedrift med ansatte på jobb i september, men ikke lønnsutbetaling for dette arbeidet før i oktober. I forskriftens §4-5 (5) a.  står det at det skal ha blitt utbetalt lønn FOR september til minst en ansatt.   

Eksempel 3:

En bedrift som ble særlig rammet av smitteutbrudd rundt Hurtigruten høsten 2020 og dermed måtte permittere samtlige ansatte nær den utsatte fristen for innlevering av skattemelding for 2019– og i tillegg opplevde at innleid revisor hadde kapasitetsproblemer pga. stort press og koronarelatert sykefravær og dermed ikke rakk fristen for innlevering – fikk skjønnsmessig fastsatt skatteoppgjør for 2019 – og er dermed utelatt fra lønnsstøtteordningen. 

I kompensasjonsordningen var det tidligere en unntaksbestemmelse som sa at «Skattemelding levert etter skjønnsfastsetting kan godtas når nytt skatteoppgjør bygger på skattemeldingen.»

Ber Finansministeren justere ordningen  

– Dette er regler som ble vedtatt hurtig og uten ordinære høringer. Det har vært vanlig under pandemien at man foretar justeringer og sender underliggende etater nye signaler når man ser at dette midlertidige regelverket slår helt feil ut for bedrifter som har beholdt ansatte og betalt ut lønn, til tross for at de var nedstengt nok en gang, sier Aastad. 

Avmeldingen er mottatt!

Din e-post:

 

Meld deg på 1 nyhetsbrev: