Ekebergrestauranten.
I et utspill i Dagbladet 20. september 2018 lekket finansministeren og arbeids- og sosialministeren at det i statsbudsjettet for 2019 vil komme et krav om at arbeidsgiver skal behandle tips som inntekt. De hevder det vil styrke de ansattes rettigheter, og bidra til å forebygge svart arbeid. Forslaget gjør imidlertid et unødvendig stort innhogg i tipsen til de ansatte. Arbeidstakerne står igjen som taperne.
Det nye kravet går ut på at arbeidsgivere må behandle tips på lik linje med lønn. Det innebærer at de må betale arbeidsgiveravgift av tipsen, og at tipsen vil inngå i grunnlaget for feriepenger, sykepenger og pensjonsinnbetalinger på lik linje med tradisjonelle lønnsgoder. NHO Reiseliv støtter fullt ut prinsippet om at de ansatte skal betale skatt av den tipsen de får, og vi er enig i at arbeidsgiver kan rapportere tips som betales med kort, for å unngå svart inntekt. Men, tips er en gave fra kunden – ikke fra arbeidsgiver. Derfor skal det ikke beregnes feriepenger, arbeidsgiveravgift eller pensjonsrettigheter av tips.
«Det vil styrke arbeidstakernes rettigheter,» sier Siv Jensen. Joda, alle kan nok være enige i at dette høres fornuftig ut. Det er imidlertid ikke det som kommer til å bli konsekvensene av dette forslaget. De som kjenner restaurantbransjen, vet at ingen spisesteder klarer å dekke utgiftene kravet medfører, uten å ta en god jafs av tipsen. En stor overvekt av serveringssteder opererer med svært små marginer. De tåler ikke økte utgifter, og de kan heller ikke øke prisene. For øker de prisene, mister de gjestene. Forbrukerne er ikke villige til å betale enda mer enn de allerede gjør for «verdens dyreste halvliter». Som en daglig leder ved en reiselivsbedrift har uttalt: «Hvis det hadde vært mulig for oss å øke prisene, hadde vi gjort det for lenge siden, og tatt ut en større fortjeneste».
Nei, konsekvensene blir at arbeidsgiver blir tvunget til å ta av tipsen for å dekke administrasjonskostnadene som følger med å måtte innrapportere tipsen, i tillegg til arbeidsgiveravgift, pensjon og feriepenger. Et annet scenario er at arbeidsgiver rett og slett fjerner tipsen helt fordi det blir for dyrt og tidkrevende å håndtere. De ansatte står igjen som taperne, og får mindre å rutte med.
Kristin Krohn Devold, administrerende direktør, NHO Reiseliv.
NHO Reiseliv har et tett samarbeid med myndighetene og arbeidstakersiden for å sikre et hvitt og ordnet arbeidsliv. Vi forstår at det er en utfordring at ikke alle ansatte i dag rapporterer inn tipsen i selvangivelsen. Men, løsningen er ikke å be arbeidsgiver håndtere tipsen, som på ingen måte er bedriftens eiendom. Tips er en gave som gjestene frivillig gir til betjeningen dersom man er fornøyd med servicen. Ingen plikter å gi tips, og det er svært varierende hvor mye en servitør mottar i tips. Innbetalingen er altså ikke en inntekt for bedriften, og heller ikke en lønn som bedriften gir sine ansatte.
NHO Reiseliv og NHO sentralt har i sine høringssvar til Skattedirektoratet gått sterkt imot forslaget. Vi er krystallklare på at forslaget bør utsettes til man har fått en bedre løsning på den praktiske gjennomføringen, og til man har sett nøyere på konsekvensene det har for bransjen. Vi la også frem forslag til hvordan en kan løse problemet med manglende skatterapportering uten at det vil tære på det opprinnelige tipsbeløpet. Bedriftene ønsker å samarbeide med myndighetene for å unngå svart inntekt, og rapporterer gjerne månedlig tips fra kort for å hindre skatteunndragelser. Dersom forslaget innføres, er det helt nødvendig at det blir lovlig for bedriftene å si nei til å ta imot kontanter. Det vil åpenbart være umulig for arbeidsgiver å ha kontroll på sedler og mynter som legges på bordet, og som ikke fremkommer på noen kvittering. At Siv Jensen nå varsler at dette skal innføres uten å vurdere våre forslag, er derfor uventet og skuffende.
Det burde også være en kjent sak for regjeringen at bransjen sliter med rekruttering til yrket. Mange av dem som søker seg til jobber i reiselivet, er sosiale mennesker som liker det å yte service. Tipsen er ment som en klapp på skulderen for deres innsats. For veldig mange unge er det nettopp tipsen som gjør at de velger yrket, og at de orker å stå på, smile og yte service i en krevende jobbhverdag.
Ved at myndighetene nå gjør et dypt innhogg i tipsen, risikerer vi færre søkere til bransjen. Det har ikke Norge råd til i en tid der det er viktigere enn noensinne å få flere i arbeid. Serveringsnæringen gir mange unge en første erfaring med arbeidslivet, og en stor andel av dem som jobber i næringen, har utenlandsk opprinnelse. Regjeringen er nødt til å spille på lag med bransjer som evner å inkludere ungdom og innvandrere i jobb, som reiselivet.