Over åtte av ti unge: Serveringssteder er viktige for det sosiale livet

I undersøkelsen svarer 38 prosent av unge mellom 18 og 29 år at de møter venner og kjente på et serveringssted minst én gang i uka. Blant dem mellom 40 og 59 år gjelder det under én av ti. Hele 84 prosent av de unge som møter venner på serveringssteder, sier at restauranter, kafeer og puber har betydning for det sosiale livet deres.

Serveringsgallup 2026

– Serveringsstedene er mer enn steder å spise. De er møteplasser som skaper liv og fellesskap. Skal vi forebygge ensomhet blant unge, trenger vi steder der man kan se en fotballkamp med venner, være med på en quiz eller bare møtes over en kaffe, sier Tobias Strandskog-Christensen, bransjesjef for servering i NHO Reiseliv.

Han tror tallene kan tyde på at unge er i ferd med å få mer kontinentale vaner.

– Kafébesøk og restaurantopplevelser blir en naturlig del av hverdagen. Det er positivt for bylivet, men også for alle lokalsamfunnene som er avhengige av levende serveringssteder, sier han.

Serveringssteder er også møteplasser for eldre

Også de over 60 år skiller seg ut. 16 prosent av dem møter venner på et serveringssted hver uke, nesten dobbelt så mange som blant dem mellom 40 og 59 år. Samtidig spiser de to aldersgruppene like ofte lunsj eller middag på restaurant.

– Det tyder på at mange eldre bruker kafeen som et fast treffpunkt, der det viktigste er å møtes og ikke nødvendigvis å spise ute, sier Strandskog-Christensen.

Lokale serveringssteder samler bygda

Serveringsstedene betyr noe for det sosiale livet i hele landet. Blant storbyboere som møter venner på serveringssteder, sier 74 prosent at restauranter, puber og kafeer har betydning for det sosiale livet deres. På landet svarer nesten halvparten det samme.

Det kjenner Håvard Rustad igjen. Han er daglig leder på Rustad Kafé på Sokna.

– Vi er, sammen med bensinstasjonen, samlingspunktet i bygda. De aller fleste lag og foreninger bruker oss til møtene og årsmøtene sine, og vi har lokale som er innom flere ganger daglig. Noen spiser nesten alle måltidene sine her. For dem er alternativet Fjordland fra butikken, sier Rustad.

Forrige lysbilde Neste lysbilde

Lysbilde 1 av 3 1 Lysbilde 2 av 3 2 Lysbilde 3 av 3 3

Under koronaen merket han hvor mye stedet betyr.

– Folk gikk nærmest rundt bygget og lurte på om det var noen her, sier han.

Lav lønnsomhet utfordrer serveringsstedene

Serveringsbransjen sliter med lav lønnsomhet, høye kostnader og et omfattende regelverk.

– Bransjen har en driftsmargin på mellom 3 og 4 prosent, mot 10 til 11 prosent i resten av næringslivet. Samtidig har vi høye avgifter, mye byråkrati og store rapporteringskrav. Skal vi ha levende serveringssteder i hele landet også i fremtiden, må rammevilkårene bli bedre, sier Strandskog-Christensen.

Rustad frykter at de små, lokale stedene forsvinner.

– Det legges veldig mye på bedriftene, med formuesskatt, skatter og moms. Til slutt sitter vi bare igjen med de veldig kapitalsterke bedriftene, og vi mister de lokale hjørnesteinsbedriftene. Går et sted som vårt over ende, er det ikke bare å bygge noe nytt. Det koster altfor mye i forhold til hva du kan omsette for. Da blir disse bedriftene borte, avslutter han.