Da Roar Svenning tok over campingplassen på Stokkøya, ville han ikke bare utvikle bedriften og skape flere arbeidsplasser, men også oppgradere bygda til en ny og forbedret versjon av seg selv.
Trioen Roar Svenning, Torild Langklopp og Ingrid Langklopp driver Stokkøya Sjøsenter ytterst i havgapet på Fosenkysten. Som en forlengelse driver de også bedriften Bygda 2.0, som har som mål å utvikle flere arbeidsplasser, kulturliv og attraktive boliger for å få flere til å bli og trives i bygda.
Den vakre, hvite sandstranden på Stokkøya hadde vært et trekkplaster i mange år. Roars foreldre etablerte i sin tid en enkel campingplass for å ta imot turistene som kom med campingvogner og telt. Campingplassen var fortsatt bare en attåttnæring til sauedriften da Roar overtok familiegården for rundt 20 år siden. Bygda var preget av fraflytting og synkende barnetall. Roar og kona Torild spurte seg selv om de kunne skape noe som kunne bli lagt merke til, også utenfor regionen.
– Vi ville skape en virkelighet vi selv kunne tenke oss å flytte til. Bruke arkitektur som et virkemiddel for å skape noe annerledes og spille på de forutsetningene som er her. Den fantastiske naturen, tilgangen til sjømat og gode råvarer, sier Roar.
Vi ville skape en virkelighet vi selv kunne tenke oss å flytte tilRoar Svenning, visjonæren for Stokkøya Sjøsenter
På den gamle campingplasstomten har de bygget strandbar med restaurant, 12 sublugarer og 19 kysthus. Arkitekturen er moderne, stilren og temmelig langt fra den mer tradisjonelle byggestilen i Fosen. Totalt rommer sjøsenteret 140 senger. Torild er daglig leder, ektemannen Roar er visjonæren og Ingrid forretningsutvikler for Stokkøya Sjøsenter, som er blitt en helårsbedrift med 15 årsverk.
Lokalt kom det først protester på flate tak og rare hytter, men internasjonalt ble den nyskapende arkitekturen langt mot nord lagt merke til. Internasjonale magasiner ga strålende omtale av stedet, og Stokkøya tok førsteplassen i en internasjonal kåring av «Best affordable beach resort in the world». Trioen har også fått Norges Vels gründerpris for å ha utviklet stedet til et av Norges beste reisemål.
Torild innrømmer at det har vært tøft å være tidlig ute som førstegenerasjonsgründere, men er glad de tok sjansen:
– Det beste med jobben er å skape noe for andre. Det å følge noe fra tanke til gjennomføring og helt til et ferdig resultat.
Torild Langklopp, Roar Svenning og Ingvild Langklopp driver Stokkøya Sjøsenter ytterst i havgapet på Fosenkysten.
Roar legger til at selv om bransjen ikke er en veldig «fet bransje», er den veldig nødvendig for resten av næringslivet fordi den legger til rette for trivsel, kultur og opplevelser:
– Der resten av næringslivet er motoren, er vi oljen som smører et lokalsamfunn. Vi bidrar til å gjøre bygda mer attraktiv og interessant, noe som kan være helt avgjørende for andre næringsaktører for å tiltrekke rett kompetanse til en plass som dette.
Flerbrukshuset som er bygget i regi av prosjektet Bygda 2.0 rommer blant annet et bryggeri.
Strategien var å gå fra én til 12 millioner på sju år. I fjor nådde omsetningen 16,5 millioner. Sunn økonomi er viktig, understreker Ingrid, men det som motiverer mest, er å få til en positiv stedsutvikling. Det er det som har vært ambisjonen for det visjonære prosjektet Bygda 2.0.
– Distrikts-Norge må ha endringsvilje om det skal være levedyktig. Med Bygda 2.0 ville vi være med å bygge et mer inkluderende lokalsamfunn der det er rom for å være singel, homse eller å ha utenlandsk bakgrunn.
For at det i det hele tatt kan være arbeidsplasser på et lite sted som Stokkøya, er det viktig å legge til rette for at flere folk har lyst til å bo der, mener Roar. På Stokkøya har moderne boliger i spennende arkitektur blitt viktige trekkplastre.
Bakeriet på Stokkøya betjenes av syriske Ibrahim som har fått opplæring av en bakermester fra London.
Bygda 2.0 drives av Ingrid Langklopp. Med glassfasade ut mot havet ligger «Bygdeboksen», en møteplass for kultur, lokalbefolkning og næringsliv. Flerbrukshuset rommer både konsert- og kulturscene, snekkerverksted, et bryggeri, kontorfelleskap, et bakeri og møterom. Her har trioen allerede skapt flere arbeidsplasser. I tillegg er det bygd flere helårsboliger.
– Visjonen vår er at Bygda 2.0 skal utvikle Stokkøya til et bærekraftig og moderne bo- og arbeidsmiljø i fjæresteinene her ute. Vi vil skape opplevelser som inspirerer, og et grunnlag for et bygdeliv med urbane kvaliteter, sier hun.
De 12 sublugarene på Stokkøya Sjøsenter er gravd ned i sanden for å dempe virkningene av inngrepet.
Bakeriet betjenes av syriske Ibrahim, som har fått opplæring av en bakermester fra London, noe Noma-gründer Claus Meyer hjalp dem med. De leverer bakervarer av ypperste kvalitet til Strandbaren og andre lokale butikker og serveringssteder. Ingrid ser stadig nye ringvirkninger.
– Det har skjedd mye her. Kjøpmannen har fått økt omsetning. Bryggeriet har allerede vokst ut av lokalene. Det har blitt startet sykkel- og kajakkutleie, et samlingssted for kunstnere og det har blitt etablert flere serveringssteder. Et gindestilleri er på trappene, og sommeren 2018 arrangeres Stokkøya Festival for første gang, sier hun.
Strandbaren er bygd på murene av en gammel sementfabrikk som ble etablert i 1947. Bygget består av store glassflater ut mot havet, og mye av treverket som er benyttet er hentet fra egen skog.
Trekløveret på Stokkøya er tydelige på at de trenger storsamfunnets hjelp for å kunne videreutvikle rammen for videre drift. Blant annet er samferdsel en utfordring. Det er etablert en direkte flyforbindelse fra Gardermoen til Ørlandet. Denne er viktig for å sikre enkel tilgjengelighet fra østlandsmarkedet. Ellers ønsker vertskapet at kommunen satser på flere alternative transportformer til privatbil.
– Det må jobbes aktivt med infrastrukturen, og kollektivtilbudet er lite utviklet. Vi er glade for at det gjøres en del endringer på veiene, men i et fremtidig reiseliv må det bli enda enklere å komme hit uten privatbil, avslutter de.
Store samfunnsutfordringer som klima, helse og jobbskaping vil prege den politiske agendaen i lang tid. Satser myndighetene på reiseliv, vil de få god drahjelp i jobben med å løse disse store samfunnsutfordringene.
Hotel Union Geiranger har vært i familien Mjelvas eie helt siden 1899. Vertskapets drøm om å bidra til ei levende bygd for både turister og fastboende har levd like lenge.
Hotellet The Edge opplever stor suksess med en økende turisme til Tromsø. Hele verden har fått øynene opp for byen, og det blir det arbeidsplasser av.