Foto: Oda Hveem
Vi står ovenfor en rekke, store samfunnsutfordringer som vil prege den politiske agendaen de neste årene. Reiselivet kan være en del av løsningen på disse utfordringene.
Klimakrisen er vår største utfordring. Norge skal kutte sine utslipp med minst 50 prosent innen 2030. Skal vi klare det må myndigheter og næringslivet jobbe sammen for å skape de grønne løsningene.
Reiselivet i Norge består av overnatting, servering og opplevelser, som stort sett er nullutslippsbedrifter grunnet en kraftfull satsing på omstilling til grønn drift. Transporten mellom opplevelsene kan også bli helt utslippsfri med tilgjengelig teknologi, forutsatt at fylkeskommuner og kommuner velger el-busser, el-ferger, hydrogen-fartøy og el-varebiler, og at staten utvider elbilfordeler også til lastebiler, buss og båt. Det første el-flyet mellom Bergen og Stavanger vil trolig fly i 2026.
Reiselivet er på god vei til å bli en utslippsfri bransje. Med treffsikre tiltak på forurensingsleddet, kombinert med stimuli i kommunene, regionene og nasjonalt, vil den omstillingen som allerede er godt i gang komme enda raskere.
Reiselivsnæringen er også en viktig del av løsningen på Norges utfordringer med å skape flere nye jobber. Reiselivets eksportbidrag er at flere utenlandske gjester kommer til Norge, og at flere nordmenn reiser mer i Norge fremfor utlandet. Vi har hatt en sterk vekst av utenlandske turister frem til pandemien rammet oss, og prognosene tilsier at veksten vil fortsette etter pandemien. Dessuten er det ingen tvil om at nordmenn i økende grad søker opplevelser, og at mange nye jobber vil bli skapt innen opplevelsesbaserte tjenester de neste årene.
De siste 30 årene har tjenestenæringenes samlede verdiskaping firedoblet seg, mens industriens verdiskaping til sammenligning har doblet seg. Det ligger et stort potensial for vekst innen tjenestenæringene - som reiseliv er en del av.
Vi trenger flere nye arbeidsplasser, samtidig må vi redusere antallet som står utenfor arbeidslivet. Velferdssamfunnet er avhengig av at flere kommer seg i jobb, og her kan reiselivet være en del av løsningen. For veldig mange unge er en jobb på et hotell eller i en restaurant deres første møte med arbeidslivet, en døråpner til praksis, erfaring og kompetanse og et springbrett til en karriere for hele livet. Mange av konserndirektørene i reiselivet startet som kokk og har bygget seg opp i bransjen.
Reiselivsbedriftene stiller høye krav til både utdannelse og kompetanse, men har også plass til de som, av en eller annen grunn, har falt utenfor og som trenger en ny sjanse.
Reiselivet opplevde en sterk sysselsettingsvekst før pandemien, og kommer til å trenge mange dyktige ansatte med ulike bakgrunner fremover. Næringen kommer også til å trenge kompetanse fra Europa. Norge har mangel på arbeidskraft og reiseliv er blant flere bransjer som er helt avhengig av arbeidskraft fra utlandet for å møte økt etterspørsel i høysesongene. For mange er omsetningen de får i høysesongen det de skal leve av resten av året. Sesongarbeiderne sikrer dermed helårsarbeidsplasser for de som bor og jobber i lokalsamfunnet. Som et rikt land med de høyeste lønningene i Europa kan vi dekke arbeidskrafts-underskuddet ved hjelp av EØS-avtalens frie bevegelse av arbeidskraft i Europa. EØS-avtalen må derfor ligge fast.
Bærekraftig by- og stedsutvikling kommer til å bli en av de viktigste sakene i neste stortingsperiode. Hvordan kan kommunen, gjennom sin reguleringsplan, utvikle en smart og bærekraftig by eller tettsted som er god å bo i og god å besøke også i fremtiden?
I Norge bor over 80 prosent av innbyggerne i til sammen 1000 tettsteder og byer. Alle disse trenger bevisst stedsutvikling for å skape puls, og reiselivet er medspilleren som skaper dette. For det er nettopp hoteller, restauranter, kafeer, kultur og uteliv som skaper de sosiale arenaene som gjør at folk vil flytte dit og bli boende. Å satse på reiseliv kan hindre fraflytting fra særlig distriktskommuner som sliter med å holde på sine innbyggere. Reiseliv skaper attraktive kommuner som gjør at unge barnefamilier vil bo og jobbe i kommunen. Det skaper ringvirkninger som skole, barnehage og nærbutikker. Enhver bygd må ha god “kveldsøkonomi”. Ingen vil bo på et sted der det ikke skjer noe etter arbeidstid.
Folkehelsen må bedres hvis vi skal klare å få ned statens helseutgifter. Folkehelse ivaretas gjennom friluftsliv og aktiviteter tilrettelagt for både innbyggere og besøkende. Stadig flere vil ha et aktivt liv og aktive ferier. Derfor er det stor helsegevinst i å tilrettelegge for naturbasert reiseliv og friluftsliv som klatreparker, guidede toppturer, rafting og skiaktiviteter.
Store samfunnsutfordringer som klima, helse og jobbskaping vil prege den politiske agendaen i lang tid. Satser myndighetene på reiseliv vil de få god drahjelp i jobben med å løse disse store samfunnsutfordringene.
Klimakrisen er vår største utfordring. Norge skal kutte sine utslipp med minst 50 prosent innen 2030. Reiselivet skal være en del av næringslivet myndighetene satser på fordi reiseliv vil lykkes med å redusere utslipp samtidig som næringen vokser og skaper arbeidsplasser.
Norge trenger flere nye arbeidsplasser. Reiseliv er en del av løsningen fordi vi skaper jobber i stort sett alle landets kommuner, og er en av de største jobbskaperne i Norge med 175 000 ansatte. Reiselivet skal vokse og vil trenge mange dyktige ansatte de neste årene.
Å satse på reiseliv kan hindre fraflytting fra særlig distriktskommuner som sliter med å holde på sine innbyggere. Reiseliv skaper attraktive kommuner som gjør at unge barnefamilier vil bo og jobbe i kommunen. Det skaper ringvirkninger som skole, barnehage og nærbutikker. Enhver bygd må ha god “kveldsøkonomi”. Ingen vil bo på et sted der det ikke skjer noe etter arbeidstid.
Vi må redusere antallet som står utenfor arbeidslivet. Reiselivet er en del av løsningen fordi vi sysselsetter folk med ulike bakgrunner og kompetanse, og har plass til de som har falt utenfor eller som har hull i CV’en. Mange har sitt første møte med arbeidslivet på et hotell eller en restaurant.
Bærekraftig by- og stedsutvikling er en av de viktigste sakene på den politiske agendaen. Hvordan utvikle en bærekraftig by eller tettsted som er god å bo i og god å besøke også i fremtiden? Reiselivet er en viktig drivkraft i by- og stedsutvikling fordi det er vi som skaper de sosiale arenaene som gjør at folk vil flytte dit og bli boende.
Norge trenger flere arbeidsplasser, større verdiskaping og økte eksportinntekter. Reiselivet kan bidra til å øke Norges eksportinntekter fordi vi forventer en stor vekst av turister i fremtiden. Reiselivets eksportbidrag er flere utenlandske gjester til Norge, og flere nordmenn som reiser mer i Norge fremfor utlandet.