En tre fjerdedels seier i turistskattsaken

Det siste året har én sak preget reiselivsnorge mer enn noen annen: forslaget om turistskatt. Da regjeringen først la fram planene i november i fjor, skapte det stor frustrasjon i næringen over hele landet. I begynnelsen av juni ble det klart at Arbeiderpartiet, Senterpartiet og SV hadde kommet til enighet.

Regjeringens første forslag var en overnattingsskatt på 5 prosent. Den skulle gjelde alle typer overnatting – unntatt cruise – og kunne innføres i alle landets kommuner, uavhengig av belastning fra turisme.

– Mange av våre medlemsbedrifter har engasjert seg – skrevet høringssvar, snakket med politikere og bidratt i mediene. Det har gitt resultater: Vi har fått en løsning som er langt bedre enn det opprinnelige forslaget. Tusen takk til alle som har stått på, sier administrerende direktør i NHO Reiseliv, Kristin Krohn Devold.

Kun for spesielt belastede områder

Den viktigste endringen er at skatten nå kun kan innføres i områder med betydelig turisttrykk – og dette må dokumenteres.

– Skatten skal ikke kunne innføres i kommuner med litt turisme. Ifølge Senterpartiet er det snakk om en «håndfull kommuner». Det er ikke mange, sier Krohn Devold.

Hun understreker at NHO Reiseliv skal følge nøye med:
– Vi skal sørge for at dette løftet holdes. Mange kommuner vil nok ønske å innføre skatten, men loven sier tydelig at det ikke skal være fritt fram.

I tillegg er cruise nå inkludert i ordningen. Kommunene kan til og med velge å innføre avgift kun på cruise.

– For byer som Bergen, Stavanger og Ålesund, som har stor belastning fra cruiseturisme, men ledig hotellkapasitet, er dette en god løsning. Da kan man håndtere problemene uten å ramme hotellene, sier hun.

Bare i perioder med press

En annen viktig forbedring er at de kommunene som får ja til å innføre skatten, kan velge å bare innføre den i perioder med reelt press.

– 45 prosent av alle hotellsenger i Norge står tomme til enhver tid. Det ville vært meningsløst å legge hotellskatt på perioder der hotellene allerede sliter med å fylle rommene. Det skaper færre helårsarbeidsplasser og gjør næringen mer avhengig av utenlandsk arbeidskraft, forklarer Krohn Devold.

Pengene skal brukes riktig

Kommunene som får lov til å innføre turistskatt, må lage en plan for hvordan pengene skal brukes – og hva de skal løse.

– Vi har hørt mange kreative forslag til hva kommuner kunne brukt turistskatten på, men pengene skal ikke gå til fotballbaner, vikingparker eller eldresentre.Når en kommune får innføre turistskatt, må de først dokumentere hvilke problemer turismen skaper – og pengene skal brukes til å løse nettopp disse utfordringene. Alt annet ville vært meningsløst, sier Krohn Devold.

Planen skal utarbeides i dialog med næringen:
– De som faktisk betaler skatten, først og fremst hotellene, skal bli hørt, sier hun.

Ikke en full seier – men kampen fortsetter

Krohn Devold understreker at løsningen langt fra er perfekt:

– Nylig besøkte noen kolleger fra NHO Reiseliv Lofoten, som trolig blir en av kommunene som får innføre turistskatt. Under en taxitur pekte sjåføren ut bobiler som sto parkert på veiskulderen: «Sånn står de hele sommeren. Når sesongen er over, ligger søppelet igjen på rasteplasser og busstopp. Merkelig at det er hotellgjestene som skal betale for det.» Det er vanskelig å være uenig i den kommentaren, sier Krohn Devold.

Hun avslutter:
– Den nye turistskatten er ikke ideell, men den kunne vært langt verre. Nå skal vi fortsette å jobbe for at løftet om «en håndfull kommuner» faktisk holdes. Vi kommer til å være i nær dialog med Næringsdepartementet om hvordan prosessen blir videre og har allerede på plass et første møte. I tillegg blir det viktig å bygge videre på den gode dialogen med de på Stortinget som har fulgt denne saken og vært med på vedtaket.