NHO Reiseliv mener det finnes mange løsninger for fellesgodefinansiering som er bedre egnet for å skape et bærekraftig reiseliv enn turistskatt.
Brev til Næringsdepartementet om fellesgodefinansiering og eventuell pilotprosjekt med turistskatt.
Brevet ble sendt til Næringskomiteen 21.01.2020 og inneholder følgende:
Reisemålsutvalget la i dag frem sine forslag til løsninger for besøksforvaltning og reisemålsutvikling. Utvalget anbefaler en innkreving av besøksbidrag via transportleddet.
– Vi er positive til en skatt på forurensingsleddet, men en turistskatt lagt på hotell eller restaurant er ikke løsningen.
En turistskatt er en avgift som skal bidra til å finansiere fellesgodene i reiselivet. Et fellesgode kan ikke gjøres eksklusivt for den som betaler for det. Eksempel på fellesgoder er offentlige toaletter, skiløyper og merkede stier.
Turistskatt er et bestemt beløp eller en prosentandel som legges på som en ekstrakostnad på overnatting, eventuelt også andre reiselivstjenester.
NHO Reiseliv erkjenner at det er behov for å finne gode fellesgodeløsninger som kan bidra til en helårlig bærekraftig utvikling av reiselivsnæringen. Men vi mener at fellesgodefinansiering må innrettes slik at den både er rettferdig og treffsikker.
Hotellene i Norge har blant Europas høyeste momsnivå på overnatting. En turistskatt lagt på hotell blir som en ekstra overnattingsmoms som gjør det enda dyrere å bo på hotell. Å utvide sesongen, og sørge for at vi får flere gjester i lavsesong, er et av de beste tiltakene for å unngå nettopp overturisme, press og slitasje på de få områder i Norge som sliter med dette. Da må vi ikke gjøre det dyrere å besøke Norge.
NHO Reiseliv har helt siden regjeringsskiftet vært i dialog med departementet om fellesgodefinansiering og vil følge den videre prosessen tett for å sørge for at innretningen på en eventuell turistskatt, slik budsjettenigheten med SV åpner for, blir treffsikker og ikke en konkurranseulempe for reiselivet.
Det er helt vesentlig at et besøksbidrag forvaltes lokalt, og ikke «sluses inn i Finansdepartementets kasse». Pengene må heller ikke gå til erstatning for midler som kommunen i dag bruker på tilrettelegging og vedlikehold. Løsningen må bli brukerbetaling som håndteres lokalt, og som kommer lokalsamfunnet til gode.
Norsk reiseliv konkurrerer i et internasjonalt marked, og alle tiltak som fører til økt pris, gir Norge en konkurranseulempe. Etter at den norske kronen begynte å svekke seg i 2014, har vi sett en klar vekst i utenlandsmarkedet. Det viser at reiselivsnæringen er svært prisfølsom, særlig når det gjelder utenlandsmarkedet. En turistskatt drar i motsatt retning.
Merverdiavgiften på overnatting, transport og kultur har det siste årene økt fra først 8 til 10 prosent i 2016 og så videre til 12 % i 2018. I tillegg ble flyseteavgiften innført 1. juli 2016 og ble økt i budsjettet form 2023. Dette, sammen med en rekke andre skatter og merverdiavgifter, inkludert den særnorske formuesskatten, gjør at Norge i dag er tyngre skattet enn våre nordiske konkurrenter. Ingen av de andre nordiske landene har turistskatt. Å innføre en turistskatt vil øke konkurranseulempen til Norge ytterligere, spesielt ovenfor de nordiske landene
Norsk reiseliv ligger i kostnadstoppen i Europa. Bærekraftig reiseliv stadig mer aktuelt. Den globale turismen vil vokse med 50 prosent fra 2017 til 2030. Det byr på enorme muligheter for norsk reiseliv, som er i ferd med å ta en stadig større del av den internasjonale turistveksten. Det innebærer imidlertid også et ansvar, og en forpliktelse til å ta vare på natur og miljø. NHO Reiseliv mener det finnes mange løsninger som er bedre egnet for å skape et bærekraftig reiseliv enn turistskatt.
Reiselivsbedriftene betaler allerede for infrastruktur, som for eksempel 4G, offentlige toaletter og veiforbindelser, gjennom dagens skatter. At kommunene sikrer infrastruktur tilbake er en primæroppgave. Konkrete tjenester som WC kan også betales av turistene selv.
Økt turisme vil gi økte inntekter til det offentlige gjennom bedriftenes skatter og avgifter. Det vil også gi økt skatt fra de ansatte som jobber i næringen. Det er offentlige myndigheters oppgave å prioritere bruken av disse midlene for å sikre videre utvikling av destinasjoner og fellestiltak. Innføring av turistskatt kan i verste fall frita myndigheter lokalt og sentralt for sine tilretteleggingsoppgaver.
Det er også viktig å understreke at de kommunale overføringene fra staten i Norge er betydelig mer omfattende enn andre land som har turistskatt og at kommuneøkonomien i Norge er god. NHO Reiseliv mener at det bør vurderes som løsning at kommuneoverføringene fra staten i større grad dimensjoneres basert på hvor store besøkstall kommunene har. Reiseliv er en eksportnæring i vekst, dette må også reflekteres i nasjonale budsjetter.
En annen utfordring er hvem som skal pålegges å inndrive en turistskatt. Frisøren og dagligvarehandelen har inntjening på turistene på samme måte som hoteller og restauranter. I mange land som har en form for turistskatt, er det kun hotellene som er inndriver. Det vil være en konkurranseulempe for de bedriftene som blir pålagt en turistskatt.
Brev til Næringsdepartementet om fellesgodefinansiering og eventuell pilotprosjekt med turistskatt.
Brevet ble sendt til Næringskomiteen 21.01.2020 og inneholder følgende:
