En strand med hav,  fjell og bebyggelse i ulike farger, i bakgrunnen. Foto Foto: NHO Reiseliv

Turistskatt

NHO Reiseliv mener det finnes mange løsninger for fellesgodefinansiering som er bedre egnet for å skape et bærekraftig reiseliv enn turistskatt på hotell.

Siste nytt:

  1. Reiselivet frykter en ny hotellskatt

    Signaler fra regjeringen om en ny hotellskatt gjør reiselivet svært bekymret. – Mer skatt kan ikke være regjeringens løsning på alle problemer. En hotellskatt vil svekke eksportsatsingen på reiselivet.

Om turistskatt

En turistskatt er en avgift som skal bidra til å finansiere fellesgodene i reiselivet. Et fellesgode kan ikke gjøres eksklusivt for den som betaler for det. Eksempel på fellesgoder er offentlige toaletter, skiløyper og merkede stier.

Turistskatt er et bestemt beløp eller en prosentandel som legges på som en ekstrakostnad på overnatting, eventuelt også andre reiselivstjenester.

Det er behov for å finne gode løsninger som kan bidra til en helårlig bærekraftig utvikling av reiselivsnæringen. NHO Reiseliv mener at fellesgodefinansiering må innrettes slik at den både er rettferdig og treffsikker.

Hotellene i Norge har blant Europas høyeste momsnivå på overnatting. En turistskatt lagt på hotell blir som en ekstra overnattingsmoms som gjør det enda dyrere å bo på hotell.

Å utvide sesongen, og sørge for at vi får flere gjester i lavsesong, er et av de beste tiltakene for å unngå nettopp overturisme, press og slitasje på de få områder i Norge som sliter med dette. Da må vi ikke gjøre det dyrere å besøke Norge.

Turistskatt kommer på høring

Regjeringen har varslet at de kommer med et forslag til turistskatt i løpet av høsten 2024. 

NHO Reiseliv mener at det er viktig at utformingen av en eventuell turistskatt gjøres treffsikkert. I likhet med NOUen Leve og oppleve fra 2023, som undersøkte fellesgodefinansiering, mener vi at hotell bør unntas fra skattlegging.

Det er også helt vesentlig at et besøksbidrag forvaltes lokalt, og ikke sluses inn i Finansdepartementets kasse. Pengene må heller ikke erstatte midler som kommunen i dag bruker på tilrettelegging og vedlikehold. 

NHO Reiseliv ønsker en løsning med pilotprosjekter, som er siktet inn på å styre besøksstrømmene på steder med press. Det gir oss mulighet til å teste ut ulike løsninger og evaluere grundig hva som faktisk fungerer.

Allerede tyngre skattet enn andre land

Merverdiavgiften på overnatting, transport og kultur har de siste årene økt fra først 8 til 10 prosent i 2016 og så videre til 12 prosent i 2018. Sammen med en rekke andre skatter, som formuesskatten, gjør dette at norske reiselivsbedrifter er tyngre skattet enn våre nordiske konkurrenter.

Ingen av de andre nordiske landene har turistskatt. Å innføre en turistskatt vil øke konkurranseulempen til Norge ytterligere, spesielt ovenfor de nordiske landene.

Kommunens ansvar å sikre infrastruktur

Reiselivsbedriftene betaler allerede for infrastruktur, som for eksempel offentlige toaletter og veiforbindelser, gjennom dagens skatter. At kommunene sikrer infrastruktur tilbake er en primæroppgave. Konkrete tjenester som WC kan også betales av turistene selv.

Økt turisme vil gi økte inntekter til det offentlige gjennom bedriftenes skatter og avgifter. Det vil også gi økt skatt fra de ansatte som jobber i næringen. Det er offentlige myndigheters oppgave å prioritere bruken av disse midlene for å sikre videre utvikling av destinasjoner og fellestiltak.

Det er også viktig å understreke at de kommunale overføringene fra staten i Norge er betydelig mer omfattende enn andre land som har turistskatt. NHO Reiseliv mener at det bør vurderes som løsning at kommuneoverføringene fra staten i større grad dimensjoneres basert på hvor store besøkstall kommunene har. Reiseliv er en eksportnæring i vekst, dette må også reflekteres i nasjonale budsjetter.

Hvem skal inndrive skatten? 

En annen utfordring er hvem som skal pålegges å inndrive en turistskatt. Frisøren og dagligvarehandelen har inntjening på turistene på samme måte som hoteller og restauranter. I mange land som har en form for turistskatt, er det kun hotellene som er inndriver. Det vil være en konkurranseulempe for de bedriftene som blir pålagt en turistskatt.

Utfordringene og løsningene NHO Reiseliv peker på:

  •  Tilrettelegging av stier med stor ferdsel: NHO Reiseliv vil sikre allemannsretten og at det å gå på en sti og bevege seg i natur skal være gratis. Det finnes flere måter å finansiere stier som har stor ferdsel som må steinsettes for å hindre erosjon. Man kan allerede i dag søke på lokale og nasjonale spillemidler til stiarbeid. I tillegg bidrar en rekke private stiftelser bla. Gjensidige stiftelsen, Sparebankstiftelsen og Olav Thon med midler til stiutvikling, skilting og informasjon. Samarbeid med frivillige friluftsorganisasjoner som viktige bidragsytere i dette arbeidet må styrkes, ikke svekkes. NHO Reiseliv foreslår også at potten til Nasjonale turstier økes betraktelig.

  • Forurenser betaler: fellesgodefinansieringen skal legges på forurensingsleddet, ikke på for eksempel hoteller, restauranter og aktivitetsbedrifter som allerede betaler renovasjonsavgift, har egen parkering og toaletter for gjestene mm. Overturisme er i all hovedsak ikke knyttet til disse bedriftene, men til biltrafikk/dagsturisme, villcamping, busstrafikk knyttet til cruise, for store cruisevolumer som kommer til en destinasjon. Her koster det å tilrettelegge for parkering, renovasjon og toaletter, nye campingplasser mv, og fellesgodefinansiering på de tilreisende kan øremerkes til dette, og til utvikling av destinasjonen. Løsningen må bidra til både besøksstyring og fellesgodefinansiering – for eksempel dynamisk prising, tilrettelegging og bruk av flere virkemiddel/modeller samtidig.

  • Bygging og drift av toaletter og søppelhåndtering: Offentlige toaletter og renovasjon er en kommunal oppgave, men disse kan finansieres gjennom brukerfinansiering. Vi mener at kommuneoverføringene fra staten i større grad må dimensjoneres basert på hvor store besøkstall kommunene har. Norge er blitt en turistdestinasjon for hele verden, dette må også reflekteres i nasjonale budsjetter.

  • Parkeringsplasser: Kommunene må ta et reguleringsansvar og tilrettelegge for nok P-plasser. Lokale sentra kan gjerne forskånes fra bil- og busstrafikk ved at kommuner, i samarbeid med grunneiere bygger større P-plasser utenfor byer og tettsteder og der de besøkende må gå inn. (Beboer-parkering er innført med hell mange steder slik at lokale beholder tilgang).

  • Sikkerhet: Midler til beredskap gjennom for eksempel Røde Kors må opprettholdes. Midler til politi må i større grad dimensjoneres etter besøkstall (ref. Hemsedal/Trysil).

  • Informasjon/markedsføring for å spre trafikken: Norge har fortsatt god plass til flere turister, men de kan med fordel spres bedre. Her spiller Innovasjon Norge en viktig rolle ved at de markedsfører både andre destinasjoner og andre årstider som har ledig kapasitet.

 

Se også:
Siste dokumenter om turistskatt:
  1. NHO Reiselivs innspill til Reisemålsutvalgets NOU: Leve og oppleve - Reisemål for en bærekraftig fremtid

    Det er viktig for NHO Reiseliv at myndighetene ikke forverrer norsk reiselivs konkurranseevne i et globalt svært utfordrende marked. Last ned NHO Reiselivs høringssvar til NOU2023:10 her.

Siste nytt:

  1. Reiselivet frykter en ny hotellskatt

    Signaler fra regjeringen om en ny hotellskatt gjør reiselivet svært bekymret. – Mer skatt kan ikke være regjeringens løsning på alle problemer. En hotellskatt vil svekke eksportsatsingen på reiselivet.

Lurer du på noe? Spør oss gjerne

Avmeldingen er mottatt!

Din e-post: