God besøksforvaltning gjør det mulig å finne balansen mellom besøkende og lokalsamfunn, slik at både besøkende og fastboende får gode opplevelser. NHO Reiseliv mener derfor at besøksforvaltning må stå sentralt i destinasjonsutviklingen.
Reiselivet skaper arbeidsplasser, skatteinntekter og levende lokalsamfunn, men god planlegging og forvaltning er en forutsetning for å sikre en balansert utvikling. Derfor bør alle destinasjoner ha en strategi for besøksforvaltning som legger til rette for et bærekraftig og helhetlig reiseliv.
Sørge for at besøksforvaltning inngår i kommunenes planlegging, i samarbeid med den lokale reiselivsnæringen.
Kartlegge hvor og når besøk skaper belastning på natur, infrastruktur og lokalsamfunn.
Gi kommunene bedre oversikt over korttidsutleie gjennom registreringsplikt og verktøy for lokal regulering.
Regulere villcamping og bobilovernatting utenfor campingplasser der det skaper lokale utfordringer.
Begrense overnattingsavgiften til steder og perioder med dokumentert særlig stor belastning, og sikre en enkel gjennomføring for bedriftene.
NHO Reiseliv mener det er viktig med god balanse mellom dem som bor på en destinasjon, og dem som besøker den. Vi mener derfor at det bør kartlegges hvor mange besøkende en destinasjon kan ta imot, uten at det går på bekostning av trivselen til dem som bor der.
Mange reisemål har plass til flere gjester gjennom store deler av året. Andre opplever press på enkelte steder eller i korte perioder. Besøksforvaltningen må ta utgangspunkt i disse forskjellene.
NHO Reiseliv mener kommunene må undersøke hvordan besøk påvirker både naturen og trivselen til dem som bor der. Antall turister alene sier lite om belastningen. Det er også viktig hvor de ferdes, når de kommer og hvordan besøket er tilrettelagt.
Tydelig informasjon, skilting, toaletter, avfallshåndtering og gode transportløsninger kan redusere belastningen på populære steder. Å synliggjøre flere opplevelser og reisemål kan også bidra til å spre besøket.
NHO Reiseliv mener myndighetene og næringen må samarbeide om å styre besøksstrømmene og utvikle tilbud som kommer både lokalbefolkningen og gjestene til gode.
Reiselivsbedriftene og destinasjonsselskapene kjenner gjestenes behov og reisemønstre. Denne kunnskapen må brukes når kommunene planlegger tiltak og utvikler reisemålene.
NHO Reiseliv mener næringen må involveres tidlig. Samarbeid gir bedre grunnlag for å forebygge konflikter, prioritere investeringer og finne løsninger som fungerer lokalt.
Lov om besøksbidrag og forskriften om overnattingsavgift trådte i kraft 1. juli 2026. Fra 2027 kan kommuner med særlig stor belastning fra reiselivet innføre overnattingsavgift.
NHO Reiseliv mener ordningen er lite treffsikker. En avgift på overnatting kan gjøre det dyrere å besøke steder som trenger flere gjester, uten å treffe trafikken som skaper størst press.
Vi jobber derfor for en streng avgrensning og en enklest mulig gjennomføring. Overnattingsbedriftene skal ikke alene finansiere utfordringer som skyldes dagsbesøkende, cruisegjester eller annen trafikk.
Les mer om hva NHO Reiseliv mener om turistskatt og besøksbidrag.
Turistskatt kan innføres fra 2027. Her får du svar på hva som er vedtatt, hvem som kan innføre avgiften og hva ordningen betyr for reiselivsnæringen.
I denne kommentaren argumenterer Ole Michael Bjørndal for at det må skilles tydelig mellom stort reiseliv og faktisk belastning, med Trysil som eksempel.
– Det er et paradoks dersom en skatt som skal bidra til bedre besøksstyring, ender med å svekke dem som sitter på mye av den lokale kompetansen om nettopp dette
Økt turisme gir muligheter og større ansvar.
NHO Reiseliv mener ordningen er lite treffsikker, samtidig som viktige deler av regelverket og gjennomføringen fortsatt er uklare.
