Valg 25: Dette mener partiene om viktige reiselivssaker
Hva mener de politiske partiene om viktige reiselivssaker? Vi har gått gjennom partiprogrammene og gir deg oversikt over partienes ståsted om viktig reiselivspolitikk.
Hva mener de politiske partiene om viktige reiselivssaker? Vi har gått gjennom partiprogrammene og gir deg oversikt over partienes ståsted om viktig reiselivspolitikk.
Hvordan vil stortingsvalget påvirke reiselivet fremover? Vi har gått gjennom partiprogrammene og samlet en oversikt over hva de ulike partiene mener om sentrale temaer som er avgjørende for norsk reiselivspolitikk.
Vil avvikle eiendomsskatten
Vil avvikle formuesskatten
Vil redusere avgiftene på grensehandelsutsatte varer for å sikre norske arbeidsplasser
Vil hindre at arveavgiften gjeninnføres, uavhengig av modell
Fremskrittspartiet vil forenkle og redusere det generelle skatte- og avgiftsnivået i Norge, noe som også vil komme reiselivsnæringen til gode
Fjerne formuesskatten på arbeidende kapital
Gjøre det enklere å bli medeier i egen bedrift, blant annet ved å innføre ordninger som gir gunstig skattemessig behandling av kjøp av aksjer i bedriften du jobber i, og forbedre opsjonsskatten.
Ikke gjeninnføre arveavgift
Øke beløpet selvstendig næringsdrivende kan sette av til pensjon før skatt
Åpne for at kommuner som ønsker det, kan innføre et besøksbidrag eller turistskatt, som er tilpasset lokale forhold.
Gi mellomstore bedrifter skattefradrag for å finansiere videreutdanning for bedriftens ansatte
Åpne for at kommunene kan innføre en lokalt tilpasset turistskatt.
Fjerne formuesskatten på arbeidende kapital
Fjerne formueskatten på arbeidende kapital
Øke avgiftene på alkohol til anbefalingene fra særavgiftsutvalget og øke avgiftene på tobakk
Gi norske bedrifter gode og stabile rammebetingelser ved å holde orden i norsk økonomi og føre en ansvarlig skattepolitikk
Innføre en ordning med besøksbidrag, som bidrar til å finansiere fellesgodene lokalt
Redusere formuesskatten for eiere av små og mellomstore bedrifter, blant annet gjennom økt bunnfradrag og verdisettingsrabatter.
Ikke øke momsen for reiseliv, persontransport og kultur.
Fjerne flypassasjeravgiften
Utvikle gode ordninger for besøksbidrag i reiselivsnæringen
Vil innføre skatt på arv, med bunnfradrag på 10 millioner per arving og nye trinn for ekstra stor arv. Inntektene skal gå direkte til å hjelpe unge mennesker til å få seg et trygt hjem.
Ha en progressiv beskatning på bolig og annen eiendom, og fjerne grensa for maksimal eiendomsskatt.
Åpne for at kommuner kan innføre turistskatt slik at turismen dreies i mer bærekraftig retning.
Jobbe for en sterk skattekonvensjon i FN, retningslinjer for ansvarlig långivning og global selskapsskatt på minst 25 prosent.
Innføre nasjonal eiendomsskatt på næringseiendom.
Øke bunnfradraget i formuesskatten kraftig og øke skattesatsen for de aller største formuene.
Gi kommuner mulighet til å innføre lokal turistskatt
At likningsverdien for sekundærboliger, med unntak av pendlerbolig, holdes lik markedsverdien. Det må åpnes for høyere eiendomsskatt på helårsboliger som brukes til korttidsutleie, “hytter i byen” og liknende.
Øke skatten på store formuer i form av en formuesskatt med økt bunnfradrag og flere innslagspunkter med økende skattesats samt fjerne verdsettingsrabatten på aksjer.
Innføre arveskatt som hindrer økende konsentrasjon av makt og rikdom gjennom generasjoner, med høyt bunnfradrag, og med progressiv skattlegging av dem som arver svært store beløp.
Selskaper skal i større grad betale selskapsskatt til kommunene der bedriftene har faktisk virksomhet
Større fleksibilitet knyttet til NAVs arbeidsmarkedstiltak: innføre et fleksibelt lønnstilskudd for å få flere med nedsatt arbeidsevne inn i arbeidslivet
Arbeidsinnvandring: FrP vil gjøre det enklere for norske bedrifter å rekruttere nødvendig spisskompetanse i utlandet hvis den ikke er tilgjengelig i Norge eller i EØS-området.
Innleie: Frp vil at at adgangen til innleie fra bemanningsforetak for arbeid av midlertidig karakter blir mulig igjen
Arbeidstid: Frp vil sikre adgang til å avtale lokale turnuser og andre alternative arbeidstidsbestemmelser
Større fleksibilitet knyttet til NAVs arbeidsmarkedstiltak: prioritere bruk av lønnstilskudd og andre arbeidsmarkedstiltak som har beviselig god effekt, for å sikre en mer effektiv og målrettet bruk av ressursene
Gjennomføre en innovasjonsreform i Navs arbeidsmarkedstiltak hvor gode forsøk skaleres opp og flere sosiale entreprenører får bidra gjennom innovative innkjøp og økt lokal kontroll samt flere mindre anbudsrunder og forenkling av anbudsrundene
Arbeidsinnvandring: innføre en fast-track-ordning for høykompetent arbeidskraft etter inspirasjon fra Danmark, med forhåndsgodkjenning av arbeidsgivere som får forenklede prosedyrer for søknader.
Sikre at regelverket legger til rette for at høykompetent arbeidskraft kan få arbeidstillatelse i Norge, også der det ikke foreligger formell kompetanse.
Innleie Sørge for at næringslivet kan leie inn arbeidskraft ved behov, i tråd med reglene som gjaldt fra 2019
Arbeidstid: Gjøre det enklere for unge å få kvelds- og helgejobber ved å åpne for noe lengre arbeidstider og forenkle regelverket rundt servering av alkohol.
Større fleksibilitet knyttet til NAVs arbeidsmarkedstiltak: Øke og utvide bruken av lønnstilskudd og gjøre det enklere å kombinere arbeid med uføretrygd og andre ytelser, slik at flere får brukt restarbeidsevnen sin i arbeidslivet.
Arbeidsinnvandring: Innføre et hurtigspor for behandling av søknader om arbeidstillatelse fra eksperter og fagfolk fra land utenfor EU og EØS.
Innleie: Gjeninnføre adgang til innleie ved arbeid av midlertidig karakter og legge til rette for at regelverket ikke hindrer konsulent- og rådgivernæringen i å tilby sine tjenester.
Arbeidstid: Utrede hvordan man kan lage avtaler om individuelle tidskontoer for å legge bedre til rette for fleksible arbeidstidsløsninger
Større fleksibilitet knyttet til NAVs arbeidsmarkedstiltak: Ha økt bruk av lønnstilskudd og arbeidstrening for å gi flere muligheten til å delta i arbeidslivet
Arbeidsinnvandring: Ikke nevnt i partiprogrammet
Innleie: Ha større fleksibilitet for næringslivets behov for å leie inn arbeidskraft.
Arbeidstid: Ikke nevnt i partiprogrammet
Større fleksibilitet knyttet til NAVs arbeidsmarkedstiltak: Utvide ordningen med varig lønnstilskudd for å få flere i arbeid.
Arbeidsinnvandring: ikke funnet noe om arbeidsinnvandring i partiprogrammet.
Innleie: opprettholde og styrke dagens regelverk vedrørende bemanningsbyrå og innleie.
Arbeidstid: Prøve ut alternative arbeidstidsordninger i samarbeid med partene i arbeidslivet.
Større fleksibilitet knyttet til NAVs arbeidsmarkedstiltak: Sp vil utvide omfanget av ordninger med varige og midlertidige lønnstilskudd til arbeidsgiver.
Arbeidsinnvandring fra tredjeland: Sp vil ha kontroll over hvem som oppholder seg i Norge, at de har lovlig opphold, arbeidstillatelser og hvilken arbeidsgiver de har.
Innleie: Ikke nevnt i partiprogrammet
Arbeidstid: Ikke nevnt i partiprogrammet
Større fleksibilitet knyttet til NAVs arbeidsmarkedstiltak: Sv vil styrke ordningen som gir lønnstilskudd til bedrifter som ansetter arbeidssøkende via Nav, særlig for grupper med nedsatt arbeidsevne.
Navs lokalkontor må ha tilstrekkelige ressurser og nok ansatte for å sikre individuell oppfølging og bistand til å komme i jobb.
Arbeidsinnvandring: ikke nevnt
Innleie: Avvikle bemanningsbransjen og gjøre arbeidsformidling til et offentlig ansvar. Flere utsatte bransjer må skjermes totalt inntil dette, utvidet innleie skal kun foregå mellom reelle produksjonsbedrifter etter avtale med tillitsvalgte i fagforening med innstillingsrett. Brudd på bestemmelsene må straffes.
Arbeidstid: Sv vill ha en arbeidstidsreform som inkluderer flere
"Vi vil i perioden foreslå at ordinær lovfestet arbeidstid går fra 8 timers arbeidsdag til 7 timers arbeidsdag og 35 timers uke. "
Større fleksibilitet knyttet til NAVs arbeidsmarkedstiltak: Sikre at tiltaksarrangører, attføringsbedrifter og andre som gjennom anbudsavtaler bidrar til arbeidsinkludering, får forutsigbare rammebetingelser og benyttes som en del av arbeidsmarkedstilbudet.
Arbeidsinnvandring: Sikre rask tilgang på kvalifisert arbeidskraft gjennom et enkelt og forutsigbart regelverk for arbeidsinnvandring. Vi skal utrede hvordan personer utenfor EU kan gis samme vilkår for midlertidig arbeidstillatelse som EU-borgere.
Gi arbeidsinnvandrere informasjon om rettigheter og plikter i arbeidslivet, og tilbud om gratis norskundervisning.
Innleie: Tilpasse regelen mot innleie av arbeidstakere slik at virksomheter har mulighet til å leie inn ekspertise og erfaring til klart avgrensede prosjekter som ikke er en del av den faste virksomheten.
Arbeidstid: Samarbeide med partene i arbeidslivet om å redusere normalarbeidstiden, med stor fleksibilitet for den enkelte arbeidsplass.
Større fleksibilitet knyttet til NAVs arbeidsmarkedstiltak:
Arbeidsinnvandring: Åpner ikke for en forenkling av dagens ordning, men vil: Styrke arbeidsinnvandrere, flyktninger og andre som er utdannet utenfor EØS, sine muligheter til å formalisere sin eksisterende kompetanse, og til å ta videreutdannelse.
Innleie: Rødt vil “At bemanningsselskaper må forbys”. Inntil dette er gjennomført vil Rødt jobbe for flere regionale og bransjevise forbud mot innleie fra bemanningsbyråer, og at de som er ansatt i et bemanningsselskap, har trygge, faste og hele stillinger.
Hindre omgåelser av retten til fast ansettelse i minimum en stillingsprosent som tilsvarer det man har jobbet de siste tolv måneder.
Arbeidstid: Styrke arbeidsmiljølovens bestemmelser om faste og hele stillinger. Og begrense adgangen til utvidede arbeidstidsordninger som utfordrer normalarbeidsdagen.
Frp vil ha en totalgjennomgang av plan og bygningsloven og andre statlige forskrifter / forventninger osv. med sikte på forenklinger og redusering av tidsbruk og byggekostnader
De vil ha færre og enklere innrapporteringer til det offentlige
Gjennomgå alle offentlige tilsynsordninger for å sikre effektivisering og økt kvalitet
Høyre vil redusere næringslivets samlede kostnader ved forenkling og digitalisering av regelverk og rapporteringskrav.
Etablere nye mekanismer for systematisk forenkling, som et forenklingspanel hvor næringslivet spiller inn regelendringer og myndighetene må enten følge eller forklare (omvendt bevisbyrde), og å utvide Regelrådets mandat til også å vurdere eksisterende lover.
Legge til rette for parallellbehandling av søknader i forvaltningen der det er hensiktsmessig, for å redusere saksbehandlingstid.
Venstre nevner ikke noe spesifikt om tilsyn i sitt partiprogram
Krf nevner ikke noe spesifikt om tilsyn i sitt partiprogram
Arbeiderpartiet ønsker å innføre en registreringsordning for korttidsutleie av overnattingssteder
Forenkle regler og ha større grad av samordning av statlige tilsyn ved kontroll hos bedrifter
Styrke og effektivisere kontroll- og tilsynsarbeid på tvers av etater for å trygge arbeidstagerne og sikre de seriøse bedriftene.
SV nevner ikke noe spesifikt om tilsyn i sitt partiprogram
MDG nevner ikke noe spesifikt om tilsyn i sitt partiprogram
Rødt nevner ikke noe spesifikt om tilsyn i sitt partiprogram
Fremskrittspartiet vil:
• tillate gårdssalg av alkohol uavhengig av alkoholstyrke
• ha et lavere avgiftsnivå på blant annet alkohol og mat kan bidra til å styrke Norge som et attraktivt reisemål, både for nordmenn og tilreisende, med de fantastiske naturopplevelsene vi har å by på.
• at det foretas en vurdering av om lov om god handelsskikk bør utvides til også omfatte storkjøkken/serveringsbransjen
• at serveringsstedene selv bør få fastsette sine åpnings-, skjenke- og serveringstider. Dette for å sikre konkurransekraft for serveringsstedene og et tilbud tilpasset etterspørselen
• avskaffe bestemmelser som begrenser handelsnæringens åpningstider
Gjennomgå og modernisere alkoholreklameforbudet i alkoholloven
Høyre ønsker å se på mulighetene for å regulere turisttrafikken på viktige nasjonale turstier
Legge til rette for næringer med naturgitte fortrinn i nordområdene, som romindustri, energi, havbruk og fiske, reiseliv, prosessindustri og mineraler.
Åpne for at kommuner som ønsker det, kan innføre et besøksbidrag eller turistskatt, som er tilpasset lokale forhold.
Legge til rette for at attraksjoner og aktiviteter er tilgjengelige hele året når det er mulig, og bidra til å utvikle helårsturisme
Vurdere hvordan det offentlige reiselivsarbeidet bør organiseres
Definere jakt, fiske og utmarksopplevelser som næring.
Opprettholde elvebaserte fiskebestander for å ivareta miljø, reiseliv og verdiskaping.
Fremme norsk mat og drikke som kulturbærer og skaper av lokal identitet og arbeide for at norsk mat- og drikkekultur skal bidra til næringsutvikling
Fremme Norge som destinasjon for kulturturisme
Venstre mener at vi må styrke Norge som helårlig reisemål og øke sysselsettingen ved satsing på produktutvikling og markedsføring i samarbeid mellom Innovasjon Norge og reiselivsbedriftene.
Oppdatere reglene om alkoholreklame for å fjerne gråsoner, reflektere dagens virkelighet og sunn fornuft, og samtidig gjøre hverdagen enklere og mer fleksibel for mindre produsenter, restaurant- og utelivsbransje.
Utvide ordningen med salg av sider direkte fra produsent til også å gjelde sterkøl, vin og andre alkoholholdige produkter inntil 22%, for å legge til rette for økt lokal verdiskaping og mangfold.
KrF vil støtte restriksjoner på industrier og selskaper som fremmer produkter som truer folkehelsen slik som alkohol.
At norsk alkoholpolitikk skal ligge fast knyttet til pris, tilgjengelighet og forbudet mot reklamering for alkohol.
Føre en restriktiv, solidarisk og trygghetsskapende alkoholpolitikk ved å styrke et bevilgnings- og kontrollsystem som begrenser tilgjengelighet, reduserer den alminnelige skjenketiden fra 03.00 til 02.00, videreutvikler Vinmonopolet som alkoholpolitisk virkemiddel, stramme inn skjenking på flyplasser, opprettholde reklameforbudet og holde avgiftene på et nivå som begrenser forbruket.
Arbeiderpartiet ønsker å styrke Innovasjon Norges reiselivssatsing i samråd med reiselivsnæringen.
Innføre en ordning med besøksbidrag, som bidrar til å finansiere fellesgodene lokalt.
Innføre en registreringsordning for korttidsutleie av overnattingssteder.
Bidra til at samisk reiseliv skal være en global veiviser for urfolksturisme.
Knytte tettere bånd mellom kulturliv, matprodusenter og reiseliv gjennom kompetanseutvikling, markedsføring og samarbeid om destinasjoner.
Utvikle måltidsturisme gjennom satsninger på gårdsutsalg og matopplevelser.
Følge opp en eksportsatsing på reiseliv.
Innføre en frivillig guidesertifisering for å redusere antallet ulykker med turister i naturen.
Senterpartiet vil stimulere til mer helårsturisme, flere helårlige arbeidsplasser og større lønnsomhet i reiselivsnæringen, for å slik å bidra til større lokal verdiskaping.
Utvide ordningen for alkoholsalg fra gårdsbutikker og gårdsbryggeri.
Gi håndverksbedrifter som produserer alkoholholdig drikke muligheter til å merke produkt med anerkjente utmerkelser.
Utvikle gode ordninger for besøksbidrag i reiselivsnæringen.
SV vil styrke kommuner, brannkorps og skattemyndigheters tilsynsmuligheter for å avdekke ulovlig korttidsutleie, hyblifisering og farlige utleieobjekter. Myndighetenes sanksjonsmuligheter skal styrkes
Åpne for at kommuner kan innføre turistskatt slik at turismen dreies i mer bærekraftig retning.
Reiseliv er ikke spesifikt nevnt i MDGs partiprogram.
Rødt ønsker at kommunene får bruke alkoholloven for å sikre arbeidsvilkår i serveringsbransjen, for eksempel gjennom å frata skjenkesteder som bryter lover og regler, skjenkebevillingen.
Støtte og utvikle et mangfoldig og naturvennlig næringsliv i Finnmark, både med hensyn til fiske, bærekraftig reiseliv og reindrift.
Frp vil sette aldersgrensen for kjøp og skjenking av alkoholholdige drikkevarer lik myndighetsalderen
Tillate gårdssalg av alkohol uavhengig av alkoholstyrke
Partiet mener at et lavere avgiftsnivå på blant annet alkohol og mat kan bidra til å styrke Norge som et attraktivt reisemål, både for nordmenn og tilreisende, med de fantastiske naturopplevelsene vi har å by på.
For å sikre konkurransekraft for serveringsstedene og et tilbud tilpasset etterspørselen, bør serveringsstedene selv fastsette sine åpnings-, skjenke- og serveringstider.
Høyre ønsker å gjennomgå og modernisere alkoholreklameforbudet i alkoholloven
Fremme norsk mat og drikke som kulturbærer og skaper av lokal identitet og arbeide for at norsk mat- og drikkekultur skal bidra til næringsutvikling
Gjøre det enklere for unge å få kvelds- og helgejobber ved å åpne for noe lengre arbeidstider og forenkle regelverket rundt servering av alkohol
Oppdatere reglene om alkoholreklame for å fjerne gråsoner, reflektere dagens virkelighet og sunn fornuft, og samtidig gjøre hverdagen enklere og mer fleksibel for mindre produsenter, restaurant- og utelivsbransje.
Utvide ordningen med salg av sider direkte fra produsent til også å gjelde sterkøl, vin og andre alkoholholdige produkter inntil 22%, for å legge til rette for økt lokal verdiskaping og mangfold.
Øke avgiftene på alkohol til anbefalingene fra særavgiftsutvalget og øke avgiftene på tobakk
KrF vil også støtte restriksjoner på industrier og selskaper som fremmer produkter som truer folkehelsen slik som alkohol.
At norsk alkoholpolitikk skal ligge fast knyttet til pris, tilgjengelighet og forbudet mot reklamering for alkohol.
Krf vil føre en restriktiv, solidarisk og trygghetsskapende alkoholpolitikk ved å styrke et bevilgnings- og kontrollsystem som begrenser tilgjengelighet, reduserer den alminnelige skjenketiden fra 03.00 til 02.00
Krf vil stramme inn skjenking på flyplasser, opprettholde reklameforbudet og holde avgiftene på et nivå som begrenser forbruket.
Ikke spesifikt nevnt i partiprogrammet
Utvide ordningen for alkoholsalg fra gårdsbutikker og gårdsbryggeri.
Gi håndverksbedrifter som produserer alkoholholdig drikke muligheter til å merke produkt med anerkjente utmerkelser.
Alkohol er ikke spesifikt nevnt i partiprogrammet
Alkohol er ikke spesifikt nevnt i programmet
Rødt mener at kommunene får bruke alkoholloven for å sikre arbeidsvilkår i serveringsbransjen, for eksempel gjennom å frata skjenkesteder som bryter lover og regler, skjenkebevillingen.
Mer praktisk skole: Fremskrittspartiet øsnker å tilrettelegge for en mer praktisk og variert skolehverdag, gjennom for eksempel flere praktiske valgfag og mer aktiv bruk av lokalt arbeidsliv som del av undervisningen.
Justering av lærlingtilskudd: øke lærlingtilskuddet
Privatskoler: liberalisere privatskoleloven og gjøre det enklere å starte privatskole
Bransjeprogram: Videreutvikle bransjeprogramordningene
Høyre vil tillate flere videregående profilskoler som reflekterer samfunnets behov, eksempelvis innenfor realfag, yrkesfag og språkfag
Mer praktisk skole: Det skal legges til rette for mer varierte og tilpassede undervisningsformer og fysisk aktivitet i flere fag.
Øke lærlingtilskuddet og vurdere lærlingfond hvor alle virksomheter innenfor bransjer som det er utviklet fag- eller svennebrev for, skal bidra økonomisk for å dekke deler av utgiftene til opplæring av lærlinger i bedrift
Mer praktisk skole: Gi praktisk-estetiske fag en sterkere plass i skolen.
Justering av Lærlingtilskudd: Fjerne arbeidsgiveravgiften for lærlinger og bedrifter som tar inn lærlinger. Privatskoler: Venstre mener at det skal være rom for flere friskoler i Norge.
Bransjeprogram: Gjøre treparts bransjeprogram til standard for yrkesbasert kompetanseheving.
Mer praktisk skole: Øke andelen praktiske og kreative opplæringsaktiviteter i skolen, og sikre midler til dette.
Sikre nødvendig kompetanse og lesetid for lærere i praktisk-estetiske fag.
Ønsker ikke å justere lærlingtilskuddet, men “vil fjerne arbeidsgiveravgiften for lærlinger”
Privatskoler: Ha en formålsstyrt friskolelov som legger til rette for skoler med alternativ pedagogikk eller livssyn, eller skoler med en spesiell egenart.
Bransjeprogram: Legge til rette for læring hele livet ved å styrke etter- og videreutdanningstilbudet, og legge til rette for mer desentraliserte utdanningsløp.
Mer praktisk skole: “Styrke praktisk læring i alle fag”
Justering av Lærlingtilskudd: Nei, men vil “gjøre det mer attraktivt å være lærebedrift gjennom styrkede krav til seriøsitet og bruk av lærlinger ved offentlige innkjøp og anbud
Privatskoler: Fellesskolen er og skal være ryggraden i norsk utdanningssystem, og vil ikke øke innslaget av private skoler.
Bransjeprogram: Ap vil ha flere bransjeprogrammer som tar i bruk fagskolenes kompetanse, i samarbeid med partene
Mer praktisk skole: Sørge for mer praktisk undervisning og fokusere på innhold og kvalitet i undervisningen innenfor dagens timetall i skolen, og innføre timeplanfestet frilek på småtrinnet.
Justering av Lærlingtilskudd: Øke lærlingtilskuddet.
Privatskoler: Ved godkjenning av søknader om privatskoler med rett til statsstøtte, må distriktspolitiske hensyn vektlegges i større grad enn det som er dagens praksis.
Bransjeprogram: Tilrettelegge for livslang læring gjennom å styrke voksenopplæringstilbudet i regi av frivillige organisasjoner, studieforbund og videregående skoler.
Mer praktisk skole: SV vil gjøre barnehager og skoler mer praktiske og fysiske, med større rom for trivsel, lek og mestring
Justering av Lærlingtilskudd: øke lærlingtilskuddet slik at det kan bli flere læreplasser i privat sektor, samt øremerke midler til flere lærlinger i det offentlig
Privatskoler: Ikke nevnt
Bransjeprogram: SV vil bygge ut fagskoleutdanningene, både i bredden og dybden, for å styrke yrkesveien fra videregående utdanning til høyere yrkesfaglig utdanning
Mer praktisk skole: Bevilge midler til bla. praktisk undervisning
Justering av Lærlingtilskudd: Ikke nevnt
Privatskoler: Beholde adgangen til å etablere ikke-kommersielle private skoler med annen pedagogisk eller religiøs profil
Bransjeprogram: Gjennomføre en grønn kompetansereform sammen med partene i arbeidslivet og opplæringsaktører, for grønn videreutdanning
Mer praktisk skole: Praktiske valgfag på ungdomstrinnet, praktiske og estetiske fag generelt og programfag på yrkesfaglige utdanningsprogrammer må styrkes.
Justering av Lærlingtilskudd: Lærlingtilskudd må være like høyt for lærlinger som ikke lenger har ungdomsrett. Innføre større økonomiske tilskudd til voksenlærlinger
Privatskoler: Ikke nevnt
Bransjeprogram: Oppskalere bransjeprogrammene og gjøre dem permanente.
Jobbe for en etter- og videreutdanningsreform i arbeidslivet, som sikrer ansatte rett til fri med lønn for å ta kompetansehevende kurs og utdanninger. Denne reformen må dekkes av et trepartssamarbeid mellom partene i arbeidslivet og staten.
Visjoner og tiltak for positiv reiselivspolitikk
Reiselivets drømmekapittel understreker konkrete tiltak for en sterkere, mer bærekraftig og konkurransedyktig næring.
Gjennom disse satsingene kan reiselivet bidra til økt verdiskaping, nye arbeidsplasser og positiv utvikling i hele Norge.
NHO Reiseliv har tydelige tilbakemeldinger til kapitlene fordelt kunnskapsdepartementet i det foreslåtte statsbudsjettet 2025. Les vårt høringssvar til utdanningskomiteen her.
NHO Reiseliv oppfordrer transport- og kommunikasjonskomiteen til å gi leiebilbransjen samme avgiftsfordeler som drosjenæringen, og til å inkludere korttidsutleie av elbiler i mva-fritaket som en del av det grønne skiftet.
NHO Reiselivs tilbakemelding til næringskomiteen er klar: Forsøk med turistskatt må unnta hotell og overnatting. Eksportsatsingen på reiselivet må komme i gang. Og markedsføringen av Norge tilføres midler som utgjør en de facto styrking.