Foto: NHO Reiseliv
Stortinget har nå vedtatt strømstøtten – Regjeringen fikk flertall for sitt forslag med budsjettpartner SV, så det ser ikke ut til at det blir noen justeringer fra det opprinnelige forslaget.
Tilskuddsperioden for ordningen foreslås å være fra 1. oktober til 31. desember 2022. Det er ENOVA som skal forvalte ordningen. Det legges opp til én søknadsperiode slik at bedriften søker én gang for både det strømavhengige tilskuddet og energitiltak.
Søknadsportalen energitilskuddsordningen.no åpner for registreringer i november 2022
Siden fakturering av strømkostnader for november og desember ikke vil være gjennomført i løpet av søknadsperioden, vil det være nødvendig å bruke estimerte verdier for strømforbruk og strømpris for november og desember som grunnlag for utmåling av tilskudd. Grunnlag for å estimere hele søknadsperioden vil da blir strømregning for oktober 2022 og tildligere forbruk i november og desember. Det vil også bli avregning av utbetalt tilskudd opp mot faktisk strømforbruk og strømpris i etterkant.
Søknadene behandles endelig samlet etter søknadsfristen i midten av desember, med mål om å betale ut før nyttår. Ordningen er rammestyrt, slik at om beløpet til kvalifiserte søknader overstiger rammen, blir alle avkortet.
Via media har næringsministeren uttalt at det vil være huseier som vil søke støtte for å så redusere strømutgiftene til leietager tilsvarende i etterkant. Bedriftseiere intervjuet i samme sak var skeptisk til en slik fremgangsmåte, og NHO Reiseliv er også tydelige i dialogen med myndighetene om at ordningen må komme leietaker til gode. Denne innretningen vil dermed avhengige av god dialog med huseier for reiselivsbedrifter som leier sine lokaler.
Det er også uklart hvordan muligheten for å få støtte stiller om leietaker har ansvar for strømutgiftene direkte, mens huseier har ansvar for evt. ENØK-tiltak. Dette mener vi må klargjøres godt før ordningen trer i kraft.
NB! Merk at nettleie skal regnes med når strømintensiteten for første halvår skal kalkuleres, men at nettleie ikke inngår i energitilskuddet. Mva. inngår ikke i noen av beregningene.
Foretaket må være skattepliktig til Norge for hele eller deler av sin virksomhet. Det gjøres unntak fra dette vilkåret for ideelle organisasjoner med en omsetning på minst 50 000 kroner.
Regjeringen foreslår at foretak som benytter seg av fjernvarme i sin virksomhet også skal omfattes av ordningen, og hvor tilsvarende inngangskriterium mht. strømintensitet og beregningsmodell for tilskudd vil legges til grunn.
Regjeringen vil avklare detaljer knyttet til fjernvarme i forskriften.
Utgifter til naturgass som ofte blir brukt av blant annet restauranter til matlaging, er ikke inkludert i ordningen.
Den strømavhengige komponenten av tilskuddet beregnes - for begge støttetrinn – gjennom at differansen mellom gjennomsnittlig strømpris per kWt som foretaket har betalt, og en terskelverdi på strømprisen på 70 øre/kWt, multipliseres med en støttefaktor (enten 25 % eller 45 %) og deretter med foretakets strømforbruk i antall kWt. Produktet utgjør beregnet strømavhengig tilskudd. Merverdiavgift og nettleie blir holdt utenom denne støtten.
Støttefaktoren for støttetrinn 1 og 2 settes til hhv. 25 pst. og 45 pst. Den strømavhengige komponenten av tilskuddet utbetales kort tid etter tilsagn er gitt. Man kan maksimalt få 3,5 millioner for strømutgifter og totalt maks 5 millioner inkl. investeringstilskudd til ENØK-tiltak. Ordningen er foreslått rammestyrt og alle søkere kan dermed få avkortning om antall tilsagn overstiger rammen på 2,8 mrd.
NB! Merk at nettleie skal regnes med når strømintensiteten for første halvår skal kalkuleres, men at nettleie ikke inngår i energitilskuddet. Mva. inngår ikke i noen av beregningene.
Regjeringen foreslår at tilskudd gjennom ordningen skal beregnes ved en tilskuddsmodell med to støttetrinn:
Støttetrinn 1: |
25 % av strømutgifter utover spotpris på 70 øre/kWt maks 3,5 mill. NOK. I støttetrinn 1 inngår kun strømavhengig tilskudd. I støttetrinn 2 inngår både strømavhengig tilskudd og investeringstilskudd for energitiltak. Foretak som gjennomfører energikartlegging, kan motta tilskudd på støttetrinn 1. |
Støttetrinn 2: |
45 % av strømutgifter utover spotpris på 70 øre/kWt Maks 3,5 mill. NOK + 50 % av investeringskostnad til ENØK-tiltak, maks 5 mill. NOK totalt. Foretaket må søke om og forplikte seg til gjennomføring av energitiltak. Regjeringen foreslår at foretak kan få dekket inntil 50 % av investeringskostnaden for forhåndsdefinerte tiltak. Det vil fremgå av nettsider for ordningen hvilke tiltak som omfattes (se også eget punkt under). Det forutsettes at foretak tar utgangspunkt i tiltakene som er avdekket gjennom energikartleggingen når de velger, og søker om, tiltak. |
Det foreslås at bedrifter må gjennomføre energitiltaket de har fått tilsagn om støtte til i løpet av to år, og må sende sluttrapport til Enova for å få investeringstilskuddet utbetalt.
For at et tiltak skal anses som gjennomført kreves det minimum 50 pst. gjennomføringsgrad. Dersom tiltaket ikke er gjennomført betales det ikke ut investeringsstøtte. Dersom dette innebærer at foretaket ikke oppfyller kravet til støttenivå 2 om gjennomføring av energitiltak vil differansen mellom strømstøttekomponentens nivå 2 og 1 kreves tilbakebetalt.
For at bedrifter skal kunne bruke energi mer effektivt er det en forutsetning å ha god oversikt over energibruken. Energikartlegging gir bedrifter god oversikt over tiltak som kan redusere energibehov og effektbehov, samt gi mulighet for lokal energiproduksjon.
Kartleggingen innebærer å samle inn alle tilgjengelige opplysninger om energibruk i produksjon, installasjoner, maskiner og bygninger, samt hvilke energikilder som benyttes. Videre må foretaket kartlegge hvordan kostnader fordeler seg ved å hente inn energipriser som påvirker beregningen av energikostnadene.
Når energibruken er grundig kartlagt, vil det gi oversikt over hvilke energikrevende prosesser det er viktig å forholde seg til. Etter dette etablerer foretaket lister over mulige tiltak som kan bidra til effektivisering og omlegging.
Tiltakene i en slik liste bør rangeres etter hvor kostnadseffektive de er, det vil si at tiltak som koster minst å gjennomføre i forhold til energigevinsten kommer øverst. For hvert tiltak på listen bør det inkluderes informasjon om energibærer, kostnad for gjennomføring og energibesparelse i tillegg til informasjon om selve tiltaket. Gjennom en slik oppstilling vil en tiltaksliste inneholde mye nyttig informasjon om hvor det vil være mest effektivt å konsentrere innsatsen og dermed legge grunnlaget for å prioritere energieffektiviseringstiltak som vil ha størst effekt.
Enova vil på sine nettsider tilgjengeliggjøre mer detaljert informasjon og veiledning knyttet til gjennomføring av energikartlegging. Denne finner du på energitilskuddsordningen.no/
Et tiltak som kan være svært relevant for mange foretak er investering i energimålings- og styringssystemer. Erfaring viser at man ved å følge opp energikartlegging med en slik investering kan oppnå opptil 10 pst. besparelse i energibruken sin.
Mer detaljert informasjon om de forhåndsgodkjente tiltakene vil tilgjengeliggjøres på nettsider for ordningen.
Regjeringen foreslår at foretak som mottar tilskudd under ordningen, ikke skal kunne utbetale utbytte eller tilsvarende i 2023.
Ordningen blir rammestyrt med 1,6 mrd nok i 2022 og 1,2 mrd i 2023. Om beløpene til godkjente søknader overskyter rammen, vil samtlige søknader bli avkortet.
Energitilskuddsordningen utformes i tråd med Europakommisjonens midlertidige statsstøtteretningslinjer i forbindelse med krigen i Ukraina og sanksjonen mot Russland og Belarus, og det tas forbehold om godkjenning fra EFTAs overvåkingsorgan (ESA) rundt innretningen av ordningen.
Det ligger ingen føringer eller begrensninger på permitteringer, nedbemanning eller drift i søknadsperioden i regjeringens forslag – dette kan fortsatt komme som et forslag i stortingets behandling av saken, og vi følger med på dette.
Gjennomføring av en kontroll utført av revisor eller autorisert regnskapsfører settes som vilkår for å motta tilskudd, etter samme modell som den som ble benyttet i kompensasjonsordningen for næringslivet i forbindelse med koronapandemien. Vilkåret om kontroll fra revisor/autorisert regnskapsfører vil nærmere defineres i forskrift for ordningen, herunder eventuelle unntak for søknader under et visst støttebeløp. Videre kan det være aktuelt at en andel av søkers kostnader for godkjenning fra revisor/regnskapsfører dekkes under ordningens ramme.
Gitt den forventede søknadsmengden som må håndteres under ordningen vil søknadsbehandlingen måtte være automatisert. Det vil utføres stikkprøvekontroll av en andel av søknadene. Tilskuddsmottaker må i tillegg sende inn sluttrapport for gjennomførte energitiltak. Opplysninger om gitte tilskudd under ordningen vil gjøres allment tilgjengelig på nettsider for ordningen.
I tillegg til energitilskuddsordningen, er det igjen åpnet for en statlig lånegaranti søknad skjer via bankene. Denne virker fra 9. november 2022 og ut mars 2023 Se her for oppdatert informasjon.
NHO Reiseliv har sendt inn en rekke innspill til Nærings- og fiskeridepartementet om hvordan strømstøtteordningen for bedrifter bør utformes og videreføres.
Relativt enkle strømsparingstiltak kan gi umiddelbar effekt på bedriftens strømregning. Her finner du gode tips fra bransjeorganisasjonen Nelfo, som kan hjelpe din bedrift å spare strøm.