Regjeringens forslag til strømstøtte gir oss litt flere detaljer. Saken skal behandles, derfor kan det komme tillegg og endringer. Her kan du lese hva regjeringen foreslår, og hva NHO Reiseliv jobber for å få endret.
Fredag 30. september la regjeringen frem sitt forslag for endringer i årets budsjett i forbindelse med strømkrisen, her ligger det også flere detaljer om strømstøtteordningen. Dette er fortsatt et forslag som skal behandles av stortinget – så det kan legges mer i pakken av både betingelser og bidrag.
Punktene nedenfor viser temaene som ligger på bordet når stortinget starter behandlingen. - samt hva NHO Reiseliv jobber for å få lagt til - og unngå å få inn - i ordningen før den er vedtatt.
Tilskuddsperioden for ordningen foreslås å være fra 1. oktober til 31. desember 2022.
Bedrifter med strømutgifter (inkl. nettleie, men eks. mva.) på minimum 3 % av omsetningen i perioden januar – juni 2022. Bedriften må i tillegg ligge i et strømprisområde hvor gjennomsnittlig spotpris på kWt i månedene juli til september 2022 er minst doblet fra samme periode året før.
Bedrifter som var registrert i foretaksregisteret eller enhetsregisteret senest 31. desember 2021
Bedrifter som er skattepliktig til Norge for hele eller deler av virksomheten.
(se unntak for ideelle under)
Bedrifter som ikke har utestående krav fra det offentlige eller være under konkursbehandling el. avvikling
NB! Merk at nettleie skal regnes med når de totale strømutgiftene for første halvår skal kalkuleres, men at nettleie ikke inngår i kostnadene som bedriften får støtte for i dette forslaget. Mva. inngår ikke i noen av beregningene.
Foretaket må være skattepliktig til Norge for hele eller deler av sin virksomhet. Det gjøres unntak fra dette vilkåret for ideelle organisasjoner med en omsetning på minst 50 000 kroner.
Regjeringen legger til grunn at tilskudd gjennom ordningen skal komme sluttbruker av strømmen til gode, eksempelvis leietakere.
Regjeringen foreslår at foretak som benytter seg av fjernvarme i sin virksomhet også skal omfattes av ordningen, og hvor tilsvarende inngangskriterium mht. strømintensitet og beregningsmodell for tilskudd vil legges til grunn. Regjeringen vil avklare detaljer knyttet til fjernvarme i forskriften.
Regjeringen foreslår at den strømavhengige komponenten av tilskuddet beregnes - for begge støttetrinn – gjennom at differansen mellom gjennomsnittlig strømpris per kWt som foretaket har betalt, og en terskelverdi på strømprisen på 70 øre/kWt, multipliseres med en støttefaktor (enten 25 % eller 45 %) og deretter med foretakets strømforbruk i antall kWt. Produktet utgjør beregnet strømavhengig tilskudd. Merverdiavgift og nettleie er foreslått holdt utenom denne støtten.
Støttefaktoren for støttetrinn 1 og 2 settes til hhv. 25 pst. og 45 pst. Den strømavhengige komponenten av tilskuddet utbetales kort tid etter tilsagn er gitt. Man kan maksimalt få 3,5 millioner for strømutgifter og totalt maks 5 millioner inkl. investeringstilskudd til ENØK-tiltak. Ordningen er foreslått rammestyrt og alle søkere kan dermed få avkortning om antall tilsagn overstiger rammen på 2,8 mrd.
NB! Merk at nettleie skal regnes med når de totale strømutgiftene for første halvår skal kalkuleres, men at nettleie ikke inngår i kostnadene som bedriften får støtte for i dette forslaget. Mva. inngår ikke i noen av beregningene.
Regjeringen foreslår at tilskudd gjennom ordningen skal beregnes ved en tilskuddsmodell med to støttetrinn.
Støttetrinn 1: 25 % av strømutgifter utover spotpris på 70 øre/kWt maks 3,5 mill. NOK
I støttetrinn 1 inngår kun strømavhengig tilskudd. I støttetrinn 2 inngår både strømavhengig tilskudd og investeringstilskudd for energitiltak. Foretak som gjennomfører energikartlegging, kan motta tilskudd på støttetrinn 1.
Støttetrinn 2: 45 % av strømutgifter utover spotpris på 70 øre/kWt Maks 3,5 mill. NOK + 50 % av investeringskostnad til ENØK-tiltak, maks 5 mill. NOK totalt.
Foretaket må søke om og forplikte seg til gjennomføring av energitiltak. Regjeringen foreslår at foretak kan få dekket inntil 50 % av investeringskostnaden for forhåndsdefinerte tiltak. Det vil fremgå av nettsider for ordningen hvilke tiltak som omfattes (se også eget punkt under). Det forutsettes at foretak tar utgangspunkt i tiltakene som er avdekket gjennom energikartleggingen når de velger, og søker om, tiltak.
Det foreslås at bedrifter må gjennomføre energitiltaket de har fått tilsagn om støtte til i løpet av to år, og må sende sluttrapport til Enova for å få investeringstilskuddet utbetalt. For at et tiltak skal anses som gjennomført kreves det minimum 50 pst. gjennomføringsgrad. Dersom tiltaket ikke er gjennomført betales det ikke ut investeringsstøtte. Dersom dette innebærer at foretaket ikke oppfyller kravet til støttenivå 2 om gjennomføring av energitiltak vil differansen mellom strømstøttekomponentens nivå 2 og 1 kreves tilbakebetalt.
For at bedrifter skal kunne bruke energi mer effektivt er det en forutsetning å ha god oversikt over energibruken. Energikartlegging gir bedrifter god oversikt over tiltak som kan redusere energibehov og effektbehov, samt gi mulighet for lokal energiproduksjon.
Kartleggingen innebærer å samle inn alle tilgjengelige opplysninger om energibruk i produksjon, installasjoner, maskiner og bygninger, samt hvilke energikilder som benyttes. Videre må foretaket kartlegge hvordan kostnader fordeler seg ved å hente inn energipriser som påvirker beregningen av energikostnadene.
Når energibruken er grundig kartlagt, vil det gi oversikt over hvilke energikrevende prosesser det er viktig å forholde seg til. Etter dette etablerer foretaket lister over mulige tiltak som kan bidra til effektivisering og omlegging. Tiltakene i en slik liste bør rangeres etter hvor kostnadseffektive de er, det vil si at tiltak som koster minst å gjennomføre i forhold til energigevinsten kommer øverst.
For hvert tiltak på listen bør det inkluderes informasjon om energibærer, kostnad for gjennomføring og energibesparelse i tillegg til informasjon om selve tiltaket. Gjennom en slik oppstilling vil en tiltaksliste inneholde mye nyttig informasjon om hvor det vil være mest effektivt å konsentrere innsatsen og dermed legge grunnlaget for å prioritere energieffektiviseringstiltak som vil ha størst effekt.
Enova vil på sine nettsider tilgjengeliggjøre mer detaljert informasjon og veiledning knyttet til gjennomføring av energikartlegging.
Et tiltak som kan være svært relevant for mange foretak er investering i energimålings- og styringssystemer. Erfaring viser at man ved å følge opp energikartlegging med en slik investering kan oppnå opptil 10 pst. besparelse i energibruken sin.
Mer detaljert informasjon om de forhåndsgodkjente tiltakene vil tilgjengeliggjøres på nettsider for ordningen.
Vi har bedt om at veiledning for energikartlegging og fullstendig liste over tiltak som kan støttes gjøres tilgjengelig så snart som mulig, siden dette er noe av det bedriftene kan gjøre før ordningen åpner.
Bedrifter i vernede bygg som har fått nei av statsforvalteren for ENØK-endringer på sitt bygg bør få unntak, og motta støtte på trinn 2.
Bedrifter som kan dokumentere ENØK-investeringer tidligere i 2022, bør kunne få kvalifisere til 45 % reduksjon, selv om de ikke vil få 50 % av investeringskostnaden dekket
Regjeringen foreslår at foretak som mottar tilskudd under ordningen, ikke skal kunne utbetale utbytte eller tilsvarende i 2023.
Ordningen er foreslått rammestyrt med 1,6 mrd nok i 2022 og 1,2 mrd i 2023. Om beløpene til godkjente søknader overskyter rammen, vil samtlige søknader bli avkortet.
Energitilskuddsordningen utformes i tråd med Europakommisjonens midlertidige statsstøtteretningslinjer i forbindelse med krigen i Ukraina og sanksjonen mot Russland og Belarus, og det tas forbehold om godkjenning fra EFTAs overvåkingsorgan (ESA) rundt innretningen av ordningen.
Det ligger ingen føringer eller begrensninger på permitteringer, nedbemanning eller drift i søknadsperioden i regjeringens forslag – dette kan fortsatt komme som et forslag i stortingets behandling av saken, og vi følger med på dette.
Vi er enige med regjeringen at det bør legges til grunn restriksjoner på utbytte fra bedriftene som mottar støtte.
Et fullstendig forbud er imidlertid uheldig, blant annet grunnet bedriftenes behov for å ta ut utbytte for å betale formuesskatt eller lønn til arbeidende eier.
Det er ENOVA som skal forvalte ordningen, men de er avhengig av et vedtak i stortinget først. Det legges opp til én søknadsperiode slik at bedriften søker én gang for både det strømavhengige tilskuddet og energitiltak. Det tas sikte på at ordningen vil åpne for søknader i løpet av november, med søknadsfrist i desember.
Alle søknader vil etter søknadsfristens utløp behandles samlet før tilsagn gis og tilskudd utbetales. Regjeringen legger opp til at utbetaling under ordningen vil skje i 2022, dersom søknadsfrist settes til medio desember.
Regjeringen foreslår at gjennomføring av en kontroll utført av revisor eller autorisert regnskapsfører settes som vilkår for å motta tilskudd, etter samme modell som den som ble benyttet i kompensasjonsordningen for næringslivet i forbindelse med koronapandemien. Vilkåret om kontroll fra revisor/autorisert regnskapsfører vil nærmere defineres i forskrift for ordningen, herunder eventuelle unntak for søknader under et visst støttebeløp. Videre kan det være aktuelt at en andel av søkers kostnader for godkjenning fra revisor/regnskapsfører dekkes under ordningens ramme.
Gitt den forventede søknadsmengden som må håndteres under ordningen vil søknadsbehandlingen måtte være automatisert. Det vil utføres stikkprøvekontroll av en andel av søknadene. Tilskuddsmottaker må i tillegg sende inn sluttrapport for gjennomførte energitiltak. Opplysninger om gitte tilskudd under ordningen vil gjøres allment tilgjengelig på nettsider for ordningen.
Vi mener at ordningen skal være enkel og gi et reelt økonomisk bidrag også til mindre bedrifter, derfor må krav og ressursbruk stå i forhold til søknadsbeløp og krav om godkjenning av revisor eller regnskapsfører må først inntre ved søknader over et visst støttebeløp.
Eventuelt kan dette håndteres i den senere avregningen, når stipulerte kostnader for november og desember sammenholdes med de faktiske, som kan attesteres av regnskapsfører/revisor som del av årsoppgjøret for 2022. Dette vil spare ekstrakostnader.
NHO Reiseliv har sendt inn en rekke innspill til Nærings- og fiskeridepartementet om hvordan strømstøtteordningen for bedrifter bør utformes og videreføres.
Relativt enkle strømsparingstiltak kan gi umiddelbar effekt på bedriftens strømregning. Her finner du gode tips fra bransjeorganisasjonen Nelfo, som kan hjelpe din bedrift å spare strøm.